lørdag 29. desember 2007

Aktuell Rapport

Løp to timer med Morten Brunes i dag. Det var glatt, så vi holdt oss for det meste i skogen. Der var det bart. Etterpå spiste vi fire brødskiver hver. Samtidig så vi langrenn på tv. Om to dager skal jeg reise til Løten. Der skal jeg gå på ski med Simen. I tillegg skal vi feire nyttårsaften. Deretter skal vi kanskje gå på ski en gang til. Men først skal jeg lese litt mer i en bok jeg fikk til jul. Og kanskje trene en gang til. Tror jeg går inn i det nye året med masse godt under 70 kilogram. Det skal bli spennende å se hvor lenge den holder seg der. Da jeg hørte at det skal bli forbudt med raketter fra og med neste nyttårsaften, reagerte jeg først med sjokk og vantro. Deretter tenkte jeg på de 20-30 menneskene som blir blinde hver nyttårsaften, og forsto at det kanskje ikke er så dumt å forby raketter likevel. I år er det uansett lov.

Mitt nyttårsrakettips er å feste raketten til bakken. Enten med en stein, eller ved å stappe pinnen inn i en isklump. Deretter tenner du på. Har du festet den godt nok, vil den ikke lette, og alle rundt vil bli skikkelig skremt av smellet.

fredag 28. desember 2007

Reunion!


Etter å ha brukt jula til generell fråtsing, fluidkonsum og lesing (James Lovelocks "The Revenge of Gaia" anbefales sterkt!), er det i morgen klart for gjenforening med en tidligere Ås-student, kjent for sitt svake immunforsvar, som den siste høsten har befunnet seg i Trondheim. Mannen jeg snakker om er Morten Brunes. Først skal vi løpe langtur på kart i det snøfrie og vakre terrenget på Ormåsen. Deretter skal vi spise og mimre. Fyldig rapport kommer i morgen. Hilsen Øystein.

mandag 24. desember 2007

God jul!

Julen er en tid for tradisjon og gode minner. For mange handler dette om ribbe og pakker, men jeg trenger noe helt annet for å komme i rett stemning. Nå er jeg imidlertid klar for julemiddag og pakkeåpning, takket være en perfekt oppladning. I går fortsatte jeg, Soukup og Andy en relativt ny juletradisjon som går ut på å løpe gjennom den gode gamle NM-klassisk-løypa fra Gillingsrød i 1996. På publikumspost har vi vanligvis gløgg og pepperkaker, og også i går fikk vi kost oss med dette. Det var i dette løpet Petter Thoresen en gang for alle beviste at rett på er korteste veien, selv i en fysisk veldig krevende løype. Vi tok det rolig, og inkludert litt løping til start og fra mål ble det drøyt 3 timer med hyggelig prat og bra trening.

I dag var det tid for å fortsette en eldre tradisjon. Når jeg begynte i Fredrikstad SK i en alder av 15-16 år, var det to jevnaldrede løpere jeg hadde som mål å bli like god som. Dette var Petter Skedsmo og Martin Aasbrenn. I tillegg hadde vi Kristian Kullerud fra Sarpsborg som var kretsens beste fra mitt årskull. Helt siden jeg begynte å løpe orientering har vi pleid å møtes i Rørfjellområdet på formiddagen den 24. desember for å mimre om en svunnen tid og høre hvordan det står til. Martin, som har blitt småbarnsfar og danske, måtte desverre melde avbud i år pga sykdom, men vi andre fikk en veldig trivelig langtur.

Det er rart hvordan ting forandrer seg, ofte til det bedre, gjennom årenes løp. For meg er julens møter med mennesker jeg har delt biter av livet mitt med viktig. Stadig kommer det nye bekjentskaper inn og preger livet mitt, men det er noe spesielt med de jeg har gamle minner og røverhistorier sammen med.

Jeg ønsker bare, på vegne av meg selv og ganske sikkert alle Ås Boyza, å si god jul til dere alle sammen, gamle trenings- og skolekamerater, alle gode treningskamerater og venner fra/på Ås og alle dere andre o-løpere som leser dette. Kanskje tenker noen av dere: "ahh, NM i 1996 på Gillingsrød, det var tider det". Hvis du vil kan du være med på mimretur om 365 dager..

torsdag 20. desember 2007

I fokus: O-teknikk.

O-teknikk er et sentralt begrep for en o-løper. Jo bedre man behersker orienteringen, dess større er muligheten for å komme høyere opp på resultatlista. Diskusjonene har vært mange opp gjennom historien da den jevne o-løper har kommet i mål etter et løp. Lønte det seg å løpe rett på på langstrekket eller var venstreveivalget raskest?

Thierry Gueorgiou regnes som verdens beste o-teknikker. Han har lansert "The full speed -no mistake konseptet. Vel og bra mener nå jeg. Men er det franskmannen den vi kan lære mest av når det gjelder dette fagfeltet? Kanskje, men det er en mann jeg tror vi kan lære mer av.

Hans navn er kanskje ikke det mest kjente innenfor o-verdenen, men er nok mer kjent enn alle o-løpere til sammen.

Han heter Albert Einstein. I 1912 publiserte han to artikler om gravitasjon. I disse artiklene var det siste gang han brukte den euklidske oppfatningen av geometrien. I hovedsak dreier dette seg om at den korteste avstanden mellom to punkter er ei rett linje. Ikke et helt ukjent prinsipp mange orienteringsløpere også lever etter. Men i 1912 begynte Einstein å tenke på muligheten for at rommet er krumt. Et eksempel på et slik to-dimensjonalt krumt rom er overflata på ei kule, og i et slikt rom vil den korteste strekningen mellom to punkter gå langs en krum bane. ta for eksempel et fly på vei fra Oslo til New York. Det flyr som regel over Island og Grønnland.

Så hvilke følger kan dette få for din o-teknikk? Dersom du har et strekk som går øst-vest vil det være opplagt at det korteste veivalget er høyreveivalget! Tilsvarende vil et vest-øst strekk lønne seg å dra venstre. Alt dette på grunn av at jorda er rund! På grunn av symmetri vil det være det samme hva du velger på et nord-sør strekk. Forskjeller vil det selvsagt også bli alt etter som hvor du befinner deg på jorda. Men det vil i alle fall være noe å tenke på fram mot NM-uka i Tromsø neste år.
Takket være Albert Einstein og hans relativitetsteori!

søndag 16. desember 2007

Mr. Olympia

All PR er god PR :-)

En Naked Aas Boy kan ikke være noe dårligere enn en glattbarbert sprinter fra Brandbu.. Dette har ikke vært på trykk i noen fotomagasiner enda, men regner med å drukne i tilbud i den nærmeste framtid. Inspirasjonen kom etter en titt på panserpikebloggen, og spesielt fra dette bildet .

fredag 14. desember 2007

Endelig helg!

Da var det endelig helg igjen. Klart det er godt med helg etter ei hard og intens uke. Man blir faktisk litt sliten av å se på at Øystein og Sveinung sliter seg ut med eksamenslesing. For min del var ukas høydepunkt Ås by Night og Tåke på Nesodden. Lenge siden det var så gøy å løpe nattorientering. Dessverre ble et ok gjennomført løp ødelagt av at jeg ikke fant enheten på siste posten. Årsaken var vel at en eller annen dust hadde revet den ned. Mitt forslag er at heretter må det være stående enheter på siste post i Ås By and Fog! I alle fall på fellesstarter hvor det er tett kriging mann mot mann helt til the bitter end. Nok om det i denne omgang.

Håper på ei god treningshelg, og nyt ellers fredagskvelden foran tv eller med andre aktiviteter. Kan anbefale Hølenrevyen på TV-Follo eller UK Champs i Snooker på Eurosport. Og kan du ikke reglene i snooker? Fortvil ikke! Kommentatoren gir det en innføring i grunnprinsippene ganske ofte. Skulle han ikke gjøre det kan du sette deg inn i spillet på dette nettstedet Snooker.no

onsdag 12. desember 2007

Ås by Night and Fog

I går kveld var det tid for min sesongdebut i Ås by Night and Fog. Flere av de andre boyza deltok allerede for et par uker siden, men jeg hadde spart det gode øyeblikket til nå. Det var night, men ikke fog da vi sto klare for fellesstart på en kolle i skogen på Nesodden. Som vanlig hadde arrangementet lokket et bra startfelt, men jeg var innstilt på å hevde revir. Løypa var gaflet veldig bra og jeg løp stort sett helt alene hele veien. Underveis fløt det tidvis veldig bra, men jeg gjorde en liten bom og et dårlig veivalg, så det var ingen selvfølge for meg at jeg skulle være førstemann i mål. Men det var jeg, og som om ikke det var nok var det hele 9 minutter ned til Soukup på andre og 10 minutter til klynga med jr-verdensmesteren. En deilig tilbakemelding på at ting begynner å gå av seg selv igjen!

Kart og veivalg finner du dersom du går via http://student.umb.no/~orientering

mandag 10. desember 2007

Noen spørsmål

Er tanken på det perfekte o-løpet den riktige tanken å tenke hver gang man trener? Gjør det deg til en bedre o-løper å forsøke å oppnå dette som kan omtales som en o-løpers nirvana? Eller legger dette bare et press på deg som gjør at risikoen for feil øker?

Kan det være lurere å plukke poster så mange ganger at o-teknikken til slutt blir automatisert? Kan det være dumt å heve gjennomsnittsprestasjonen på denne måten? Slik at man er trygg på at selv en prestasjon med enkelte småfeil gir et godt resultat.

Eller er det dummere å føle seg trygg enn å føle seg presset?

Jeg bare stiller spørsmål.

søndag 9. desember 2007

Klimakrisen



Vi i Naked Aas BoyZ henger oss på klimadebatten. Det foregår i disse herrens dager et såkalt klimatoppmøte på Bali. Der diskuteres det mye rart. Men vi har fått tak i håndfaste data som de der nede på Bali sannsynligvis aldri en gang har sett eller hørt om, det er på tide at de vokner opp. Men de sitter der nede har en gjeng o-løpere/diktere funnet svaret på klimakrisen! Her må noe gjøres!
Forøvrig kan klimarapporten til dette diagrammet studeres nøyere på:
http://www.venganza.org/

Tiuråsen igjen

I dag bar det ut på langtur igjen, det er jo det vi begynner å bli kjent for, de überlange turene mot Tiuråsen og våre særdeles gode og dype dikt. Men dagens økt altså; tre av de eksellente medlemmene av Naked Aas boyZ dro ut på langtur. Turen var den samme som ble gjennomført i august, for de som husker det, men denne gangen motsatt vei. Simen virka pigg i dag, i sterk kontrast til den tette nesa han hadde på løpeturen i Vardåsen på torsdag. Lucky var som vanlig i slag. Men jeg da? Evige Ruudern slet fra første meter. Det føltes greit når jeg sykla opp til Eldorskæven, der vi skulle løpe fra, men med en gang vi begynte å løpe ble det kjipt ... Men som jeg har hørt mye, "bare fortsett, det er ofte det bedrer seg". Nei, det gjorde ikke det ... Når vi hadde løpt ca. 1 time, og det føltes som vi nesten hadde løpt i 2, begynte jeg faktisk å bli susete i hodet – ønska bare at jeg hadde hatt noen kroner i lomma og en buss-stopp retta mot Ås i nærheten. Det fantes selvfølgelig ikke. Måtte bare henge på de to foran, som snakka og hadde det rett så hyggelig. Av og til spurte de meg om noe, husker ikke helt hva, men husker at jeg ikke lenger bare kunne konse om å puste og løpe, måtte bruke stemmebåndet i tillegg, da ble det tungt ... Vel tilbake, like ved Trampen, hørte jeg foran snakk om en svipptur i Vardåsen. Det kunne de bare glemme, selvfølgelig kunne de ta seg en tur, men for meg hadde det blitt den sikre død ... Mirakuløst ble også de med kondis med tilbake mot Ås! Vel tilbake ved sykkelen, når Simen og Lucky hadde løpt hvert til sitt, hang jeg over sykkelen en stund for å få tilbake fatningen. Så måtte jeg også sykle hjem da. Like før bakkene ned mot sentrum, møtte jeg på Gunnar Tenge, han mente jeg så litt blek ut, men at jeg fremdeles hadde fatningen ved like. Håper at formen er bedre til neste langtur, eller så, ja da blir det ingen langtur på meg ...

torsdag 6. desember 2007

Dieselmotorer, panserpiker og løping med lykt

Som overskriften tilsier har ikke denne artikkelen et bestemt tema. I kveld løp tre av naked Aas BoyZa en tur med hodelykt på Vardåsen. Løp ut fra GG-hallen kl 1800, hvilket, pussig nok sammenfalt med Panserpikenes nyoppstartede fellestrening. Det var godt å se at de aller fleste panserpikene hadde holdt seg hjemme, hvilket må bety at de har skjønt at det er bedre de holder seg hjemme og gjør sine plikter der enn å jogge rundt.

Vel, nok om kvinnesyn for i dag, og over til boyZa sin trening; Vi la oss ut på jordet retning Vardåsen. Vi skulle gjøre den skikkelig i kveld. Thomas virka lett og pigg som vanlig, mens Ola hørtes mer ut som en gammel, rusten dieselmotor. da mener jeg en sånn en som har gått ca 400000 km og snart er moden for skraphandelen. Vi lot iallefall lyktene våre gli i mellom treleggene og stegenene våre lød plask,plask. En deilig følelse. det er godt å kjenne sølevannet oppover ryggen nå på senhøsten. det gir en følese av at du lever.

Resten av kvelden går nok med på å gjøre skikkelige manneting. Kanskje se Die Hard! En ting er iallefall sikkert: Sofan blir nok deilig uansett!

Ligger nede

Høsten har vært trå for min del. Det har vært tungt å komme seg ut på trening, jeg har vært småsyk annenhver dag og naturforvalterutdanninga har vist seg bortkastet. Da vi nærmet oss desember uten at jeg hadde fått orden på treningshverdagen var det tid for skjerping. I første omgang skulle jeg gå inn i en oppkjøringsperiode. På denne årstiden betyr det først og fremst å få system i treningen, bli komfortabel med å trene hver dag, og få en plan for hvorfor og hvordan man skal trene. Denne uken var det tid for å prøve litt mengde. To 2 timers langturer på én dag, etterfulgt av en god styrkeøkt og intervalltrening dagen etter ga meg enkelte svar. Og jeg ble avslørt som treningsavhengig. Det var den gode følelsen av å være utmattet jeg hadde savnet hele høsten! Hvor deilig er det ikke å måtte ligge å se på Gray`s anatomy fordi man ikke orker å sitte oppreist? Jo, akkurat - kjempedeilig! Akkurat nå føler jeg at neste år kommer til å bli en ny stor opptur. Jeg har troa på at alt ordner seg til det aller beste, men uansett vet jeg at jeg ikke vil orke å sitte oppreist å se på TV denne vinteren heller... Deilig..

mandag 3. desember 2007

Bekymringsmelding fra Hellekroken

Det er fint å være tilbake på Ås etter 14 dager i eksil. Men dette skal ikke handle om noe fint, snarere mer en bekymring. For da jeg titta inn i kjøleskapet for å lage meg en godbit til lunsj idag fikk jeg igjen hilse på osten jeg sa farvel til for ca 14 dager siden. Same size as last time. Syltetøyglassene var nesten tomme og det var en rar lukt i kjøleskapet. Ikke en sånn god lukt altså. Men leverposteien, ja den så ny og fin ut. Lunsjen er redda tenkte jeg! Men forgjeves. Brødskapet var tomt og fryseren likeså! Gjorde et raskt overblikk på regnskapslista. Siste dato for handling: 01.12.07 Kr 15. Før denne dagen var det spredt med dager det var brukt penger på mat her i huset. Kontrasten er stor i forhold til mitt tidligere samboerforhold med blant annet Kjell og Bruno. Der var det ramaskrik om det var mindre enn 5 brød i fryseren. Men hvem trenger vel egentlig mat, når man har hverandre? Man kan da vel leve vel på luft og kjærlighet også? Så får jeg heller gå rundt å nynne på denne sangen til butikkene åpner i morgen tidlig:

Jeg er en liten undulat Som får så dårlig mat
For de jeg bor hos For de jeg bor hos de er så gjerrig
Jeg spiser sild hver en'ste dag
Men sild vil jeg ikke ha
For jeg vil heller Ja jeg vil heller ha Coca Cola og is

torsdag 29. november 2007

Eksamenstid

Nå som desember nærmer seg og eksamenene nok en gang banker på døren, har jeg gjort meg noen tanker. Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvor all tida har blitt av.

Hvorfor så tidlig?

Jeg ville løpe lange turer i skogen, ikke sitte inne og regne.
Jeg ville finne kartflyten på Eldor, ikke lese stål- og trekonstruksjoner.
Jeg ville skrape søle av o-skoa, ikke lure på hvorfor M=ql^2/8
Jeg ville henge med de andre Naked Aas boyza, ikke rive meg i håret fordi jeg har lest i 5 timer og fortsatt ikke skjønner noe!

Drømmer og poesi

Det er viktig å drømme litt når man er ute og trener. Og når drømmene er så til de grader realistiske som de noen ganger er, får jeg ånden over meg og begynner å komponere vers og rim. Ofte er kreativiteten stor når tankene flyr i takt med beina. Tiomila er myteomspunnet og ofte fokus for tankene når man løper langtur. Etter en drøy tur nedover Tiuråsen kom jeg hjem med følgende i hodet. Jeg har valgt å kalle det "Det vil jeg tro" siden jeg regner hendelsesforløpet som svært sannsynlig.

Det vil jeg tro

Jeg er lei av å høre om gamle helter,
jeg vil være en selv slik at jentene smelter

På forhånd vil nervene slites og rives,
det er mørkt, det er kaldt, men nå skal det tines.

Når solen går ned er det flyt som er viktig,
å rykke så tidlig ville ikke vært riktig

Når jeg legger i vei er det midt utpå natten,
adrenalinet pumper, men jeg er høy i hatten.

Flyten er inne, nå kjøres det på.
Det skal gjøre så vondt! Det er da man er rå!

Natten er mørk, men det er der det gjelder,
det må rykkes som svarte, intet annet som teller.

Pingler som henger skal få kjørt seg nå,
slikt liker vi ikke, vi er bedre enn som så.

Prinser på dagen og konger om natten,
det er slik vi skal grave opp gullskatten

Vi skal lage en skrell - hele historien forandre,
Halden blir skuffa når de ender på andre.

mandag 26. november 2007

Føler du deg naken? Eller bare litt annerledes?

Da er kanskje Naked Aas BoyZ noe for nettopp deg! Vi har et stort fokus på det vi driver med, enten det er dikting eller trening. Har du et talent for noe av dette? Da må du ikke nøle med å sende inn en søknad til oss. Vi vil gi deg et godt miljø med tilbud om daglige treninger og oppfølging på det menneskelige planet. Vi vil at du etter en tid hos oss skal fungere som en brikke i samfunnet slik at du kan komme igjennom dine daglige gjøremål. Formålet med oss er å ta deg inn i varmen, som en redd og kanskje litt usikker spurv, for at du så etter en tid hos oss kan dra herfra som en stor og sterk Kongeørn. Klar for de virkelige store oppgavene her i livet!

Det blir audition i Hellekroken 5 mandag 10.desember. her vil du muntlig stå ovenfor en prøvelse.

Søknad sendes til nakedaasboyz@gmail.com Merk mailen "naked"

torsdag 22. november 2007

Mitt drømmeterreng

Inspirert av Naked Aas BoyZ guttas ekspedisjon til Tirudmåsan fant jeg i dag ut at jeg også skulle oppsøke terreng i Løten jeg aldri før har satt min fot i. Etter en del år løpende tundt i Løtenskogene begynner plassene så smått å bli oppbrukt. Allikevel er det en plass jeg lenge har siklet på men ikke har våget meg ut til før i dag. Området ligger mellom Myklegaard og Ebru på begge sider av Rv 25 mot Elverum for dere som er lokalkjente i området.

Fikk et tips om at det fantes kart i området også. Det var fra 1972 og er det nyeste som var laget. Målestokken var 1:20000, men på min fargekopi var den 1:14360 med evkidistanse på 5m. Tenkte jeg skulle løpe en slags langtur idag, med ei lita løype midtveis i turen. Startet med å løpe på den siden av veien hvor det ikke finnes et eneste o-kart. I 5 cm med nysnø var det herlig å løpe innover de fantastiske furumoene! Helt sykt at det ikke finnes o-kart over et sånt kremområde! Etter ca 30 min løping her fant jeg ut at det var på tide å krysse rv. 25 for å se om terrenget stod til mine forventninger. La i vei mot 1. post (se kart under). Skjønte fort at høyspentledningen som går ca nord-sør ikke eksisterte lenger, men det var tydelige spor etter den. Det gjorde denne posten enkel. En fryd å se den praktfulle gropa også. Alle postene med unntak av en var lagt på gravde groper. Her fikk man virkelig med seg fangstkultur og historie av den gamle sorten. På den store myra til venstre for 1.posten ble forøvrig den siste henrettelsen i fredstid i Norge utført! det ble noen småsleiver idag, men det var gøy å løpe på dette kartet. Synes faktisk at det var helt ok kvalitet på det. Kurvene stemte fortreffelig bra! Som dere ser er det veldig flatt her.

Etter å ha løpt løypa krysset jeg nok en gang veien for å utforske det terrenget videre. Her var det skikkelig diffust og ville nok bydd på en krevende orientering. Alt i alt ble det en nydelig tur i Løtens ukjente skoger idag.



Løypa er tegnet med rødt og mine veivalg med grått.


Her kan dere lese mer om Kristoffer Svartbekken

onsdag 21. november 2007

Quiz

sist gang var vi veldig nære,
fredag skal vi gjenerobre vår tapte ære!

klokka ni er naked aas boyz i slaget,
da kan det ikke bli annet enn ølbonger til laget!

for; vi er ikke kun en gjeng o-stjerner,
vi er også i besittelse av noen særdeles imponerende mesterhjerner!


Lysten på quiz? Tid og sted: førstkommende fredag kl 21.00 på Samfunnet. Gi beskjed i kommentarfeltet hvis vi kan regne med din kompetanse.

tirsdag 20. november 2007

Tirudmåsan

For ikke lenge siden ble jeg oppmersom på ei stor, åpen myr på et gammelt Kadaverkart. Myra skulle ligge sør-øst for Tørkopp og bar navnet Tirudmåsan. Jeg har lenge hatt en svakhet for slike åpne myrer, og bestemte meg derfor for å løpe ned dit en dag. Denne dagen skulle vise seg å bli i dag. Jeg fikk med meg Ola og Thomas og vi ble heldigvis ikke skuffet, snarere tvert i mot. Myra inspirerte meg til å skrive et dikt jeg først hadde tenkt til å kalle "Våt og åpen". Imidlertid var myra såpass frossen at jeg velger å gi diktet en egen vintertittel "Kald, men åpen"

"Kald, men åpen" (også kjent under sommertittelen "Våt og åpen")

Vi skulle løpe og finne ei stor åpen myr,
sørøst for Tørkopp, mellom planter og dyr.

Turen gikk først sør mot Tiuråsen,
så knakk vi mot øst for å lete etter måsen.

Vi passerte veien til Garder kirke,
og fortsatte østover med vårt virke.

Vi løp over jordet og over bekken,
Thomas var redd for å subbe nedi med hekken.

Sjokket var stort når terrenget var flott,
det hadde vikke trudd, med det var ganske godt.

Vi løp opp av dalen og var pigge i kroppen,
og traff på skogsveien som gikk oppå toppen.

Vi løp så mot sør noen hundre meter,
og så at skogen vek, men det var ei en seter.

Det var myra vi søkte, så åpen og fager,
slikt er det bare Gud som lager.

Vi løp over hele og den var trygg som jernet,
isen holdt meg og Ola og vi var tørre på tærne.

At vi kunne løpe til slikt det viste jeg ei,
det blir nok lenge til neste gang jeg går lei.

Og hvis alt kjennes kaldt og jeg må bli litt tint,
så løper jeg sør og litt øst så humøret blir fint.

mandag 19. november 2007

Delvis ganger to!

Kjære lektorspire. Den som roper i internettskogen får svar.

int[(ln x)^3] = ?

Først:
Delvis integrasjon med f(x) = 1 og G(x) = ln(x)^3 gir

x[(ln x)^3] - 3 int[(ln x)^2 dx].

Deretter:
Delvis integrasjon med f(x) = 1 og G(x) = ln(x)^2 gir

x[(ln x)^3] - 3 [ x*(ln x)^2 - int[2 ln(x) dx]].

Algebra gir så

x[(ln x)^3] - 3x[(ln x)^2] + 6 int[ln(x) dx].

Husk så at int[ln(x)] = x ln(x) - x, slik at vi får

x[(ln x)^3] - 3x[(ln x)^2] + 6[x ln(x) - x] + C

som gir det endelige svaret

x[(ln x)^3] - 3x[(ln x)^2] + 6x ln(x) - 6x + C

Og dette skulle stemme.

(Og nå som alle skjønner at jeg er nerd, kan jeg like godt lære meg LaTeX, slik at føringen blir penere til neste gang.)

Og siden jeg endelig skriver et innlegg her på bloggen, så passer det vel å slenge ut litt mer enn bare noen tall. Det er nemlig et par ting som irriterer meg noe veldig. Først monarkiet. Finnes det egentlig noen rasjonelle argumenter for å opprettholde det? Tenk hvis noen i en republikk i dag hadde funnet på at man skulle gi statsoverhodet i evig tid til én familie, garantere immunitet og lovfeste at over far står bare Gud. Ville noen støttet noe slikt? Så hvorfor skal vi ha monarki?

Så var det én ting til, som irriterer meg tilnærmet like mye. Statskirka. Er det ikke prinsipielt mye riktigere at hvert enkelt menneske tar et selvstendig valg om hvilken (hvis noen) religion vedkommende tilhører, og så melder seg inn i respektive trossamfunn? Trenger staten å ta dette valget for oss? Og tenk hvis ateistene eller jødene eller muslimene eller hare-krishnaene har rett. Betyr ikke det at alle pengene staten har gitt til kirken har vært bortkastet? Og er ikke det sløsing med fellesskapets midler? All respekt til de religiøse, men bland det ikke inn i statens anliggender!

Det var dagens utblåsning. Jeg gjør oppmerksom på at de to siste avsnitt står for artikkelforfatter Øysteins egen regning, og ikke på noen måte må forveksles med NakedAasBoyz-majoritetens formodentlig mer moderate syn.

Reisebrev

Løten 19.11.2007

Kjære Naked Aas boyZ!

Har dere det bra? Det har jeg. Gikk daten bra i helga, Øystein? Trener dere andre bra?

Selv om jeg ikke er på andre siden av jorda, og ikke skal være borte i mer enn 14 dager følte jeg allikevel det var på sin plass med et lite reisebrev. Det har ikke skjedd så altfor mye spennende siden jeg forlot dere på fredag. Togturen opp til Løten gikk fint uten store problemer, men jeg kjente jeg savnet dere alle sammen allerede da jeg passerte Lillestrøm. Helga bød på en fin løpetur i verdens mest herlige terreng, Mosjømarka. Lørdag var den badet i sol med et lett rimlag blinkende som sølv mellom høye furulegger på moene innover skogen. Ble lett melankolsk der jeg løp helt alene for meg selv. Skulle gjerne delt dette øyeblikket sammen med dere. Begynte så vidt å regne noen oppgaver i 3MX om delvis integrasjon og substitusjon. Ble ferdig med dette i kveld. En ting lurer jeg på, Øystein ( og tilgi meg dere andre om dere føler dere støtt fordi jeg henvender meg direkte til Øystein her) hvordan skal jeg regne ut integralet av (ln x)^3 dx? substitusjon er utelukket. Delvis integrasjon? ja, men uansett blir det et komplisert integral å regne på. Jeg har meldt pass!

Vi sees om ikke altfor lenge!

Hilsen Simen

søndag 18. november 2007

Vår tur

Har du lyst til å …
- gjøre noe positivt for lokalsamfunnet på Ås?
- sette norsk orientering på dagsorden?
- holde Internett i live?


Flott! Visste jeg kunne regne med deg, trofaste leser!

Klikk deg inn her – å avgi din stemme til Naked Aas boyZ! Men kjapp deg, avstemningen gjelder kun i dag, søndag.

Da er du med i trekningen av et valgfritt o-kart fra Ås-området!

lørdag 17. november 2007

Jaja, sånn kan det gå ...

Det var visst fotballkamp på Tv i kveld. Det ante meg at det skulle være en landskamp i nær framtid. Sporten har vært preget av det den siste uka, og i kveld var det Norge skulle spille mot Tyrkia. En ren formalitet før EM neste sommer. Ordføreren i Oslo hadde jo til og med planlagt feiringa på forhånd.

Så var det det med å selge skinnet før bjørnen er skutt da. Å slå lag som Malta og Moldova bør være like enkelt for Norge som det er for Naked Aas BoyZ å finne fram i N-åpen, men da vel og merke bare for noen av oss, er snakk om å finne fram ei tøff eliteløype så begynner vi å slite vi også. Man er ikke bedre enn man er, men heldigvis går det ann å trene. Og husk det, en naked Aas boyZ trening er aldri lukket for noen!

EM blir det uansett til våren. Mest sannsynlig med en naked Aas Boy til stede. Om pressen er der er vel heller usikkert. Men det driter jeg i.

torsdag 15. november 2007

Helt garantert

Nå som vi er godt i gang med diktingen her på siden tenkte jeg å lansere et dikt fra min planlagte diktsamling. Samlingen bærer arbeidstittelen "Sannsynlige hendelsesforløp" og diktet dere nå skal få har jeg valgt å kalle "Helt garantert". Siden jeg fortsatt er arbeidsløs kommer muligens samlingen til å bli svært stor, hvertfall hvis min kjære kommer til å være på mange ekskursjoner med jobben i fremtiden. Uansett, jeg gir dere:

Helt garantert

Jeg har en drøm jeg er sikker jeg når,
jeg skal ta VM-gull i Trondhjem om noen år.

Det blir ikke lett, det er mange som drømmer,
men det er ett fett, jeg skal rive dem som rønner!

På langdistansen blir de andre fort klein,
det hjelper ikke om du heter Marc Lauenstein.

Det skal bli ganske gøy, faktisk helt herlig nice,
men ikke for Kärner og Sirmais.

Jeg skal løpe med både feeling og flow,
dere hakke sjans Khramov og Novikov!

Jeg skal orientere som jeg er selve satanen,
trøst deg med Lapin, Jani Lakanen.

Jeg skal bli så god at jeg uansett vinner
og i fanklubben skal det være tusenvis av kvinner.

Jeg skal bli så god at alle tenker som så,
hvem faen var egentlig Thierry Guergiou?

Litteraturkritikk

Asplövet om Naked Aas boyZ' diktning. Oversatt til norsk:

"I dag hadde de ... skrevet et dikt som var aldeles fantastisk. Ikke fantastisk som i at det kom en tåre på mitt kinn, men mer som at det vekket noe til liv i skrævet. Flaks at jeg satt da jeg leste det."

Drømmedama

Jeg tar i hvert fall utfordringen, Håvard!


Drømmedama

drømmedama mi må gjerne ha tjue par sko –
så lenge to-tre av dem er ment for o


du står i målområdet, er sliten og gisper etter luft,
jeg slapper av i en campingstol, men gisper etter luft!
for der står du; iført tights og en tettsittende trimtex extreme,
svetten sildrer og i munnvikene ligger det inntørka slim

drømmedama mi trenger ikke bruke eau de toilette
så lenge hun dufter myrvann – og lukter litt svett


hogstfelt og tett granskog har rasert dine armer og ben
men du smiler og ler – for dette gir da ingen varige mén!
andre damer ville løpt til røde kors og bedt om preparater
men alt du vil er å diskutere veivalg, og studere resultater

drømmedama mi driter på pappdo i skogen, i all slags vær
– hvorfor vokser ikke slike damer på trær?

onsdag 14. november 2007

Dikt til Simen

Hva skal jeg blogge om sa gutten
som kom fra Løten City.
Han hadde mista futten,
han som alltid var så vittig.

Jeg tenkte for meg selv,
han trenger assistanse.
Han føler se`kke vel,
cluet er renessanse.

Jeg må nå ham inn i sjela,
må si mere enn waschera.
Jeg må handle her og nå,
slik at ikke ting går i stå.

Vi sa vi skulle blogge
om trening og om dame.
Treningen er logget,
damene må vi ta me.

Så sett deg ned og skriv
om damer, underskjønne.
Om deilige kropper og søte smil,
ikke de som ser ut som en tønne.

Kanskje har jeg nå klart
å sende deg en vekker.
Skriv om mye rart,
særlig hu som er så schmekker.

Vi fra råde ække kjent
for å være skarp i hue.
Men jeg har prøvd å få deg tent,
håper du går opp i lys lue!

tirsdag 13. november 2007

Vargens Kadaver

Så var turen kommet til den dårligst trente av "dei nakne gutane på Ås" til å oppsummere årets Kadaver.
Etter at starten gikk fant jeg etter en rask titt på kartet ut at jeg ville løpe til venstre til første, opp bekkedalen. Jeg var på langt nær alene om dette veivalget, selv om det i ettertid viste seg å være klart bedre å dra til høyre. Cirka halveis på strekke viste det seg at vi var kommet for langt til venstre. Jeg fant ut hvor vi var, og plutselig var jeg alene. Men så snart jeg kom over toppen av åsen før posten krydde det av forvirra o-løpere i alle retninger. Ingen så ut til å ha kontroll. Ikke jeg heller. Plutselig ble det fart i feltet, noen hadde tydeligvis oppdaga posten. Jeg hang meg på, og der var 1. posten. Over halvparten av topp 10 kandidatene var samlet, pluss en haug med andre. Jeg måtte stoppe for å knytte skoen, og måtte kjøre på litt for å løpe meg oppover. Så gruppa me Svensen, Pedersen og Smestad i det fjerne, men klarte ikke ta innpå. Løp alene fra andre post til 1. mat. Fikk der høre at jeg var nummer 15, nærmere 10 minutter bak poengplassering. Fatta likevel nytt håp om topp 10 plassering. Følte meg frisk i beina, og regna med at flere kom til å både sprekke og bomme foran der. Da jeg hadde vært på matstasjonen i 2 minutter kom Kristen Treekrem i føring foran en stor gruppe hengere. Ikke skjønner jeg hva som er så morsomt med å ligge i ræva på Kristen i mer enn fire timer, men dem om det. Kikke litt på 4. strekket. Valgte å løpe til venstre, noe som ikke lønte seg. Hadde jeg tatt meg tid til å brette ut kartet litt (ca 5 mm) ville jeg sett at venstre var bedre. Da jeg i tillegg rota bort nærmere 10 minutter på selve posten var håpet om poeng knust. Leita litt etter posten, så kom Thomas og et par haldensere. Thomas hadde heldigvis kontroll. Var nå med i en liten gruppe. Dette hjalp på å holde farten oppe. Etter å ha løpt noen hundre meter langs E-18 mot neste post forstod jeg at Thomas var sterkere enn meg. Thomas og en av haldenserne fikk ei luke. Etter å passert Elvestad kjente jeg at kreftene begynte å ta slutt. Kanskje ikke så rart med tanke på treningsgrunnlaget, dette var andre langturen i høst. Måtte begynne å gå i bakkene på jordet opp mot 7. post. Var derfor tilfredstillende å ta igjen Thomas på veivalget. Thomas var imidlertid sprek, mens jeg nærma meg en sprekk. Jeg gikk nå mer over i turmodus med fokus på å fullføre. Da jeg nærma meg 2. matstasjon kom grupetto Treekrem ut av posten. Dette var et lite slag i ansiktet, hadde et lite håp om at de fortsatt var bak meg. På matstasjonen møtte jeg de to ringrevene Store-Håvard og Kjell. Grevlingen satt og skar grimaser. Tydelig at han nå kjente sin harde åpning. Jeg la ut fra matstasjonen litt etter Kjell. Tok han snart igjen. La meg bak, og lot han orientere. Viste seg raskt at jeg hadde mer enn nok med å følge hans "tempo". Etter å ha passert Kroer kirke føltes beina noe lettere nedover veien, og jeg løp forbi Blomseth. Da veien gikk fra å være nedoverbakke til oppoverbakke kjente jeg fort at tyngdekraften ikke lenger var med meg. Jeg måtte begynne å gå. Kjell jogga lett forbi og forsvant i det fjerne.
Etter å ha løpt en liten æresrunde på Danskerud og tatt igjen GT etter jernbaneundergangen kom jeg omsider til siste post. Var nå så sliten at jeg ikke orka løpe en meter mer enn nødvendig. Tok derfor sjansen på å løpe gjennom tunet på Burum på vei mot mål. Var deilig å komme til mål og slappe av i badstua.
Jeg er imidlertid svært lite fornøyd med å bli slått av både snørrunger og gamle kjerringer. Skjønner at jeg nå med begynne å trene for å komme på et bedre lag enn Panserpikenes 2. lag i Tiomila. Takket være det gode været og den glimrende løypa er likevel følelsen etter å ha fullført god. Takk til Sveinung for ei glimrende løype. Takk til Maren og hennes hjelpere for et godt arrangement eller. Og takk til vår herre, Tor og Odin eller hvem det nå er som styrer været.

Hva fillern skal vi blogge om?

Ifra jeg var liten gutt har jeg alltid sagt; det er blogger jeg skal bli,
men da var jeg ung og dum og naiv og ante ingenting om hva det egentlig ville si.
De tøffe gutta blogger om det at skogen er deres hjem,
men jeg har vokst opp på et småbruk med jorder, det blir'ke sånn som dem

Å være blogger som kommer fra østkanten i Løten det er'kke lett,
jeg har ingenting å klage på,
ingenting å blogge om rett og slett.
Å være blogger som kommer fra Bondelandet er noe av det tøffeste som er,
hva filler'n skal jeg blogge om, lave subsidier og naboens kåte vær?

Født på Løtens Østkant, men du vil så gjerne bli som de som er
fra West Coast, Bamle, eller Halden og Slevik i Fredrikstad
Født på Løtens østkant, men du vil så gjerne bli som de som
er født i en ghetto som Råde, men det er'ke lett å kopiere dem.

Jeg bare digger det de blogger om, jeg bare digger det de gjør,
men det er ingen her i mitt nabolag som løper fort til man blir ør.
EPO og denslags har jeg aldri prøvd
men bjørkeved fra skauen har jeg faktisk kløvd

Jeg har hørt at i Easy Drammen, der trener man så hardt man må,
men i Løten Øst, gidder vi ikke engang jogge ned etterpå.
Jeg tror ikkje jeg er noe særlig god til å orientere, jeg er i hvert fall litt i tvil,
med tanke på at min eneste erfaring er fra Catching Features - det er et dataspill.

Å være blogger som kommer fra østkanten i Løten det er'kke lett,
jeg har ingenting å klage på,
ingenting å blogge om rett og slett.
Jeg sitter og venter på at noe tøft skal skje, men tida går og går.
Hva filler'n skal jeg blogge om, dårlig kart på NOM-testløp i vår?

Født på Løtens Østkant, men du vil så gjerne bli som de som er
fra West Coast, Bamle, eller Halden og Slevik i Fredrikstad
Født på Løtens østkant, men du vil så gjerne bli som de som
er født i en ghetto som Råde, men det er'ke lett å kopiere dem.

En o-løper oppvokst midt i skauen høres alltid barka ut.
Da er det ikke like tøft å være svak og pinglete Løten-gutt.
De hater kretsen, de hater NOF.
Jeg syns Bjørn R Berntsen er kjip, men blir'kke orntli' rasende for det.

Å være blogger som kommer fra Østkanten i Løten det er'kke lett,
vi har ingenting å klage på,
ingenting å blogge om rett og slett.
Å være blogger som kommer fra Østkanten det er tøffere enn du tror.
Hva filler'n skal jeg blogge om, bare store jorder der jeg bor!

Født på Løtens Østkant, men du vil så gjerne bli som de som er
fra West Coast, Bamle, eller Halden og Slevik i Fredrikstad
Født på Løtens østkant, men du vil så gjerne bli som de som
er født i en ghetto som Råde, men det er'ke lett å kopiere dem.

Hva filler'n skal jeg blogge om?!?

mandag 12. november 2007

Kadavern

Kadavern var gøy! Vi bomma på 1.post, men det gjorde ikke noe. Måtte bare gi Lucky det forspranget han trengte for å holde unna. Resten gikk bra mot 1.mat. Tok igjen flere løpere og selvtilliten økte. Var fint vær, digg å løpe. Etter løping på E-18 gikk det tyngere, men kvikna til i skauen igjen. På 2.mat lå jeg litt bak klynga jeg hadde løpt i. To poster senere var vi sammen igjen, men Svensen var 1-2 min foran. Da var det bare å øke farta. Simen dro opp farta opp fra Kroer og de andre falt av. Nå stod det om 4. og 5. plassen. Hadde fin flyt forbi Trampen og Hogstvedt. Bakken opp fra jernbanen var tung, men det synes Simen også (heldigvis). Fra Brekkekroken var det bare å gi bånn gass. Avstanden tilbake til Simen ble større, bra. Så siste post, og Svensen. Stemplet først og lå som nr 3. Prøvde å øke farta enda mer, men det gikk ikke. Rykket fra Simen hadde kosta for mye, så Svensen spant forbi rett før Burum. Nå var det bare å klare å komme seg til mål, før Simen. Hadde lyst til å bare legge meg ned, men måtte fortsette for å holde Simen bak. Plutselig ser jeg Håvard noen hundre meter foran. Hvorfor jogger han ned etter et så langt løp, tenker jeg. Litt senere skjønner jeg at han er på vei til mål også. Kult. Kom i mål, bare 42 sek bak Håvard og 2.plassen. dvs bare 1,4 sekunder seinere per kilometer. Ble nr 4 og fikk noen fine Kadaverpoeng med i kofferten også.

Kadavern med eller uten kart

Dagen før årets Kadaverløp skrev jeg at ethvert Kadaver er et minne for livet. Dette løpet skilte seg i så måte ikke ut fra alle andre Kadaverløp, selv om jeg klarte å gjøre en tabbe jeg aldri har gjort før og sannsynligvis aldri kommer til å gjøre igjen.

Det hele startet imidlertid flott. Terrenget i Gaupesteinsmarka er en nytelse uansett, og spesielt på en vakker høstlørdag i november. Jeg løp halvfort, men følte allikevel at jeg hadde god kontroll på Ivar H. På første mat hadde vi to fått en komfortabel luke og jeg hadde god tro på at min første Kadaverseier var innen rekkevidde. På vei til andre mat kom jeg imidlertid litt ned på jorda igjen. De lange gampestrekkene på E18 avslørte at Ivar var sterkere enn meg på veiløping. Jeg prøvde å kamuflere det som best jeg kunne, men det kostet krefter. Allikevel var jeg smått optimist da jeg så at vi snart skulle inn i skogen igjen. På vei inn på Ambjørnrudkartet løp vi forskjellig veivalg. Jeg stolte på at mitt veivalg var det beste, så jeg kjente et sting av skuffelse da jeg fikk se Ivar foran meg på et jorde rett før andre matstasjon. Det var imidlertid her jeg skulle legge gullegget.

Etter mine fire obligatoriske hvileminutter bar det avgårde i bra fart. Jeg hadde skiftet sko, og beina kjentes med et bedre igjen. Nok en gang var jeg positiv, og Ivar var jo bare et par minutter foran. Det burde gå lett! 9. post gikk strøkent og på vei til 10. post, den siste på Ambjørnrudkartet, begynte jeg å lure på hvor jeg skulle videre. Løypa sluttet jo bare, og på baksiden hadde jeg fortsatt førsterunden i Gaupesteinsmarka. Det lå nok et nytt kart på 10. post, tenkte jeg, mens en usikkerhet spredte seg i kroppen. På 10. post lå det ikke noe nytt kart.. Jeg lette oppå, inni og under ruinen, men det var ingen kart. Så lette jeg oppå, inni og under kartposen min, men det var ikke noe kart jeg kunne følge videre. Hva skulle jeg gjøre? Jeg tok en bit av Maxim-baren og en slurk fra drikkebeltet. Dette var dumt. Skikkelig dumt. Det eneste jeg kunne gjøre var å vente på konkurrentene mine og prøve å henge på dem inn. Etterhvert begynte jeg å bli kald, så jeg tok noen drag for å holde varmen. Jeg så på klokka, jeg hadde løpt i 2 timer og 46 minutter. Etter å ha ventet i 10 minutter kom det endelig noen. Minikadavere! Det var deilig at det ikke var mine konkurrenter som kom dampende. Jeg fikk se på et kart og skjønte at denne posten kunne jeg finne uten mer hjelp. På vei over elva ble jeg imidlertid ropt tilbake, jeg kunne få kartet til Sille Winsnes. Det var snilt! Jeg dro med engang avgårde i et voldsomt tempo. Kroppen hadde nok ikke hatt godt av en så lang pause, så det gikk umiddelbart skikkelig tungt. Nå var det bare å holde unna for de som kom jagende bakfra, de kunne umulig være langt unna..

På vei ut av sisteposten løp jeg rett ned på Herumveien. Bonden på Burum er kjent for å være farlig, og jeg så på meg selv som et lett bytte etter drøye 3 timer og 30 minutters løping. Dette feige grepet kunne straffet seg. Bakfra kom nemlig Eirik, Ola og Simen halsende. Ved Pentagon hørte jeg plutselig o-sko bak meg på veien. Eirik hadde lagt inn en langspurt for å knuse meg! Jeg svarte umiddelbart og ble overrasket over at jeg hadde så mye krefter igjen. Jeg følte meg trygg da jeg løp ned til GG-hallen til 2.plass.

søndag 11. november 2007

Skummel adresse?

Stav riktig når du skriver adressen vår. Glem ikke aas.

Første Kadaver'n

Ja, kom meg gjennom Kadaver'n med litt stil i hvert fall. Løypa var nesten akkurat 3 mil, brukte ca. 4.20 timer, men den første mila var tempoet rolig, unntatt til 1. post da, der jeg og en gruppe på 3 haldensere bomma 10 min! Løp rolig derifra og til første matstasjon. Videre løp vi fortsatt litt rolig, men når vi kom ned mot E18, gikk tempoet litt opp, men mest fordi det var flatt og lettløpt. Men ved Elvestad, da bestemte jeg og Tor, som hadde fått en luke ned til Hallvard og Jens-Petter for å kjøre på. og det gjorde vi, plukka hele tiden løpere derifra og til mål. Egentlig en jævelig god følelse å ta igjen folk, for så å sige sakte i fra igjen. Men hvordan skulle jeg bli kvitt Tor? Visste jeg ikke kom til å ha krefter til en spurt, og siden han er i militæret kom han sikkert til å bli tøff mot slutten. Satte derfor opp tempoet enda mer ved Kroerbakkene, halvveis på et langstrekk på 5/6km, i oppoverbakken fikk jeg luke, men kunne ikke slappa av, da ville han ta innpå, så fortsatte å kjøre det tempoet helt inn, ca. 4/5km. Motiverte meg hele tiden med at det "ikke var langt igjen", "jeg drar i fra". Ved sistepost, litt over 1 km før mål, så jeg meg tilbake og så ingen over jordet, men han kunne ha tatt et annet veivalg! Måtte kjøre på, i siste bakken så jeg meg igjen tilbake og ble bare sjukt glad, ingen var å se, for da var'e bare 150 m igjen til mål. Vel i mål var jeg helt utslått, satt inne i garderoben i 15 min før jeg klarte å gjøre noe annet. Deilig følelse å endelig være i mål etter over 4 timer løping! Og klatra såpass mange plasser at det ble en 10.! Godt fornøyd med det i Kadaverdebuten, fikk også et Kadaverpoeng!
Men også en god Kadaver av Naked Aas boyZ, 3 blant de 5 og 4 blant de 10, det ekke verst!

lørdag 10. november 2007

Kadaver'n vel gjennomført!

Så var årets Kadaver over. Etter en busstur gjennom stort sett hele Søndre Follo kom vi til startstedet øst i Gaupsteinsmarka. Feltet la i vei i en syk fart og det ble en del bomming på 1.posten i et forøvrig deilig terreng. Skulle jeg dødd i dag ville jeg valgt strekket mellom 1. og 2.posten. 2.post var på Gaupesteinen. Fikk dessverre ikke skrevet navnet i boka idag. Ola og Eirik begynte å skru opp tempoet og dermed måtte jeg bare henge på. På vei til 3.posten tok vi plutselig en gående Tveite og en løpende Steinsholt. Det var digg med mat på matstasjonen. T>o strekk langs E18 var godt for beina. Litt gamp videre til Elvestad før vi dro over på Ambjørgrudkartet. Ny matstasjon. Digg med litt Cola! Biena begynner å merke det. Ola var borte. Yes! Pluteselig så jeg Ola igjen. Han kjører hårdt! Måtte slite for å henge på. Danskebåten krysser bekken i elegant stil! Eksempel til etterfølgelse. Han drar på skikkelig over jordet. Vi titter bort på Sindre og Jo Inge. Tretthetstegn. Bra. Etter Kroer kirke var det nedoverbakke. Farten økte betraktelig. Jeg hører Ola puste tungt. Ja, tenkte jeg inni meg. Nå sprekker han. Passerer Trampen, Hogstvedt. Ola kutter over ved jernbaneundergangen. Jeg løper rundt. Vi kommer likt. Men det kosta for mye å kjøre rundt. Kubbiken girer opp i racergiret og kjører enda hardere. Skjønner at dette blir tungt på slutten. Vi ser sisteposten. Og Eirik Svensen. Motivasjonen stiger .plutselig igjen. Men den ble kortvarig. Beina ville ikke på slutten. Passerer herumveien. Målet er der snart. Og Lucky!! Tre naked Aas boyZ blant de fem første. Grei lag innsats idag. ca 3 timer og 45 min Hvile. Mat.

Ivar Haugen vant forøvrig årets Kadaver. Tid: ca 3.21.

Kadavern: Nå er dagen her!

Klokka er litt før halv sju på en lørdag, andre helga i november. Gradestokken viser -3,5 grader. Jeg skjønte fort at det var kaldt i dag. Kjente den friske lufta sive gjennom vinduet i natt. Spenningen i kroppen er litt høyere enn vanlig i dag. Om ca en time står vi utenfor GG-hallen. Hvor går ferden i år? Løypeleggeren har forvirra undertegnede såpass at han er i totalt villrede. Tipset er nordfra! Og hvem vinner?

1. Haugen
2. Lucasen
3. Martomaa
4. Østhagen
5. Svensen

Da var det frokost. Matlysten er dårlig idag ...

fredag 9. november 2007

Drømmenes teater

Løypeleggerens ord ble slukt med voldsom appetitt. I hele natt drømte jeg om Kadavern. Jeg var først i ei stor klynge på førstepost, jeg knøt slipset godt rundt halsen, det var et tynt snølag, siste matstasjon var i et grustak, jeg hadde kontroll på de andre. Kan det være at jeg er sanndrømt? Forventningene er store, enhver Kadaver er et minne for livet. Er det Kadavern Olav H. Hauge tenkte på da han skrev om drømmene våre...? Jeg tror det.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida innpå
ein våg me ikkje har visst um.

Det er nå 1 dag igjen til Kadaver'n!

Her skulle det egentlig stått en lengre tekst med løypeleggerens tanker rundt morgendagens Kadaverløp – eksklusivt for Naked Aas boyZ trofaste lesere – men ettersom tegning av sirkler og trekanter tar atskillig lengre tid enn planlagt, så skal jeg fatte meg i korthet.

Gårsdagen startet ikke så bra. Møtte tilfeldigvis på eieren av den inntil da fastlagte starten, og han var dessverre ikke enig i at hans tomt var et ypperlig startsted for Kadaver’n. Selv om jeg prøvde meg med en hvit løgn om at jeg hadde håndtegna over hundre starttrekanter allerede, så var grinebiteren urokkelig. Men et par hundre meter lengre borte var det visst helt greit å legge starten, mente NS-sympatisøren. Hvorfor det, spurte jeg. Det er naboens eiendom, glefset mannen (som jeg ikke klarer å lage en negativ nok karakteristikk av), før han veivet meg vekk med armene.

Situasjonen var derimot ikke like delikat som dagen før – onsdag. Jeg skulle legge ut en post rett før passering av en stor bekk. Jeg hadde vært på stedet noen uker i forvegen, men nå kunne jeg kjapt konstatere at vannstanden hadde steget betraktelig, og bekken var i virkeligheten ikke like kryssbar som i planene mine. Jeg hadde tre valg: 1. Legge om traseen. 2. Lage en klopp. 3. Gi f. i om folk blir bløte. Ble med en gang fristet av alternativ 3 siden det innbar desidert minst jobb. Men den løsningen ville nok tære på nattesøvnen, ettersom jeg raskt forestilte meg det ene minikadaveret etter det andre bli slukt av strømningene i bekken – så det ble til at jeg forsøkte å lage en bru. Jeg følte meg litt som Isak Sellanrå med et Mr. Bean-syndrom, der jeg vekselvis bar steiner og felte trær, for så å miste det over tærne eller gli på steiner og plumpe uti bekken. Resultatet? Vel, du trenger ikke være dr. ing. i brukonstruksjoner for å skjønne at brua er noe underdimensjonert og skjør. Den er heller ingen estetisk nytelse i klasse med Da Vinci-brua, men den er i hvert fall bygd med et varmt hjerte(og kalde hender).

Jeg kan ikke særlig mye om løypelegging. Deltakerne i årets Kadaver er faktisk med på noe historisk, for dette er første gangen jeg har laget en løype! Jeg så for meg at det var lurt å tegne et grovutkast til løype, for så å dra ut i skogen og sjekke om detaljene er like tydelige i terrenget, som de så ut på kartet. Det var selvsagt ingen selvfølgelighet. Postene ble justert der jeg var i tvil (om det ikke gikk for mye ut over veivalgsmulighetene). Men det var en post jeg ikke ville gi meg på. Jeg hadde bestemt meg for at den skulle ligge akkurat der jeg hadde planlagt! Tre dager dro jeg dit, og flere timer med hodekløing, skrittelling, nærlesing av kart og kompasskurspeiling ble lagt ned på stedet. Første gang var jeg 90 prosent sikker, andre gang 95 prosent sikker, mens jeg på det tredje forsøket sa meg 100 prosent sikker. Og følger man en annen prosentskala enn Petter Solbergs, så bør det være godt nok.

Ok, det var tre lange avsnitt med tåkeprat og kjedelige anekdoter. Nå kommer hintene, selve belønningen for at du har kastet bort dyrebar studie-/arbeidstid. Nå kommer avsløringene på løpende bånd (NB! Ikke les videre hvis du vil beholde spenningen fram til løpsstart. Les videre hvis du er en slu jævel, som ikke går av veien for å bruke skitne triks for å oppnå fordeler):

- Hvor lang er løypa?
Lang nok til at det skal være mulig å sprekke skikkelig!

- Hvor mange poster er det?
Flere enn i 1958, færre enn i 1998.

- Når er kartet/-ene utgitt?
Utgitt etter kartet som ble brukt i 1972.

- Stopp en halv, nå har jeg fått nok av de intetsigende svarene dine! Gi meg noe hemlighetsstemplet informasjon! For eksempel; hvor langt er det til slipset?
For å si det sånn, hvis noen andre enn Ivar, Håvard eller Simo tar slipset, ville jeg bli svært overrasket – og vedkommende fullfører neppe, i hvert fall ikke med stil!

Før denne teksten eser ut av alle proporsjoner, så runder jeg av med et eksklusivt bilde til deg kjære leser. Her har du et blinkskudd fra førstepost av jubileumskadaverløpet!



Håper du finner den i morgen!

Lykke til ;-)

torsdag 8. november 2007

Waschera?

Det er mye som skjer om dagen ass. Snart Kadavarn. Det er det mest evig råe og feteste o-løpet på Åz. Det gjelder det å åpne hardt og øke etter hvert. Har forresten fått et nytt favorittprogram på TV. Tv2 nye ungdomssatsning Waschera. Det er evig rått azz! Føler at vi i naked Aas BoyZ er midt i målgruppa for dette programmet. Så folkens; følg med på TV2 hver ettermiddag kl 16.10.

onsdag 7. november 2007

Kadaveroppkjøring

I kveld prioriterte 4 av vårt brorskaps medlemmer egen intervall framfor den alltid så faste friidrettsintervallen. Det ble løpt med lykt på de nye merkede løypene i ash...et eller annet skogen. Det ble med hele 2 runder, etter at vi hadde løpt litt feil på første runden...Jeg personlig trodde vi skulle løp noe som ligna fartslek, relativt korte drag med lang pause, sann vi alle liker det. Men neida, vi klinte til med et 9 min. drag med en gang...da hadde vi løpt rundt nesten alt som var av denne ash..skogen. Etter litt over 2 min. pause dro vi i gang med andre draget, la meg bakerst, tenkte at jeg fikk helle kjøre som f*** på siste draget. Etter 2 min så mister jeg fotfeste, flyr i en slo motion bevegelse og lander i gjørma, så nesten livet hittil i rask revy...Men fikk da en tung jobb med å fortsette, lå bakerst og nå enda lenger bak. Men da vi endelig var ferdig med draget, ca. 7 min, så var vi ferdig...ikke noe sistedrag...men like greit...burde vel ikke kjøre seg i senk før den legendariske Kadavere'n, får nok tid til det der...
Kadaver'n er også blitt internasjonal, så på en engelsk o-side at det brått var lagt inn Kadaver'n der!
Link: http://www.attackpoint.org/eventdetail.jsp/event_1833
Hvem vet, kanskje det kommer noen fra USA, eller New Zealand...

tirsdag 6. november 2007

Kadavertrening

Det nærmer seg Kadaver'n med stormskritt, så det er på tide å komme seg i form og dette tenkte vi i Naked Aas boyZ å gjøre noe med. Hva er ikke bedre enn en langtur sammen i lystig lag? Kvart på ti denne herlige morgenen knøyt fire av oss i Naked Aas boyZ på oss joggeskoa og var klare for å tilbringe de neste to timene i det vakreste terrenget Ås har å by på. Vi spant nordover med Holstadmarka som mål. Etter litt løping i lysløypa og over noen jorder der vi fikk fine tunge sko kom vi fram, og løp litt rundt omkring, før det ikke var noe mer skau å løpe i. Da bar turen over enda flere fine jorder til vi kom til Nordby og deretter vendte nesa hjemover og fikk litt Kadaverfølelse da vi løp i trasèen fra i fjor hjemover. Turen ble svært vellykka og vi kan opplyse dere andre om at vi i Naked Aas boyZ blir harde å slå til lørdag.


Pallen på Kadaver'n :)

mandag 5. november 2007

Ich? Bin Laden?

I dag fikk jeg for første gang erfare krigen mot terror på egen kropp. Kanskje på tide siden det er alt har gått 6 år siden den startet. I allefall så var det på veien hjem fra Trondheim og NSM og i sikkerhetskontrollen på Værnes det skjedde. Jeg ble taua inn etter å ha passert pipemaskinen. Mannen ville ta en ekstra titt på meg. Noget motvillig lot jeg han la hendene sine gli over kroppen min med den troen på at han visste hva han holdt på med. Rutinekontroll ble det visst kalt. Jeg hadde ingen våpen på meg i dag, og fikk dermed passere. Da jeg imidlertid skulle plukke opp håndbagasjen min så ble jeg tatt til side nok en gang. De ville se nærmere på innholdet i sekken. Den inneholdt egentlig bare en annen bag og toalettmappen min. Den ble så åpnet, og hva fant så damen der? Jo, barberskum! Jeg hadde jo selvfølgelig glemt at det utgjorde en stor sikkerhetstrussel for Riket, så den ble beslaglagt. Så får det så heller være at damen ikke fant barberhøvelen min og negelfila som også lå i toalettmappen. Siden boksen med barberskum var helt ny og dette er dyre varer så blir jeg nok snart lik han her:

søndag 4. november 2007

NSM og haraball

Halla folkens! Her i Trondheim, på NSM, er det hæla i taket og tenna i tapeten. Mye regn, men vi depper ikke av den grunn. For det er ikke bare o-løp som foregår her oppe. Simen og Ola er representanter fra Naked Aas boyZ her i nord, mens Tiltnes og Kjella er hospitanter. Vi har det finfint og kommer friske og raske hjem i morra eller mandag, etter at vi har vunnet stafetten. Her på Naked Aas boyZ kan vi røpe at lagoppstillingen er som følger: Ola på første, så Olav og Simen.

Hade på badet!!!

lørdag 3. november 2007

Landslagssamling på annerledes-måten

Fra torsdag ettermiddag til lørdag ettermiddag var det tid for "Kick-off samling" med landslagets juniorer og seniorer. På forhånd hadde vi fått en spennende samlingsplan, og jeg så virkelig fram til flere kvalitetsøkter på kart i kontinentalt terreng ved Trandum. I tillegg visste vi at TV2 skulle lage et innslag fra samlinga.

Ærlig talt ble jeg derfor skuffet når vi ble plassert på en buss fra Rica Hotell Gardermoen til Rena leir istedenfor til nattøkt. Mange av de andre løperne syntes at dette hørtes veldig bra ut. Som vanlig i militæret var det ingen informasjon å få, så vi visste ingenting om noe som helst. Etter at vi hadde fått utdelt full militærutrustning ble vi sendt ut i felten. Tjenesten strakk seg deretter fram til lunsjtider på lørdag og inneholdt en del av de vanlige og relativt kjedelige militæraktivitetene, samtidig som vi fikk kjørt oss i morsomme hinderløyper og pistolskyting. Det hele forløp som en lang lagkonkurranse mellom de tre lagene vi var inndelt i. Jeg som har vært i felt under militær kommando før, gikk relativt raskt inn i militær modus: drit i det som er dritt og gjør som du får beskjed om.

Personlig fikk jeg utbytte av samlingen på den måten at jeg ble godt kjent med mange løpere jeg ikke kjente godt fra før. Spørsmålet er om dette bare kunne oppnås på en slik måte. Svaret er nok nei. Tanken bak er sannsynligvis at vi som mennesker skal lære oss å samarbeide og være positive selv om ting ikke er i nærheten av slik vi vil de skulle være i et VM eller liknende. Jeg mener at relevansen er for liten til at gevinsten er stor. Så lenge jeg vet jeg skal hjem lørdag klokken 1500 bryr jeg meg ikke så mye om at jeg er sulten eller trøtt. Dersom jeg i et VM oppdager at vi må sove på gulvet og jobbe i oppvaska for å betale startkontigenten blir jeg forbanna! Da driter jeg i at jeg var positiv på en liten "HV-øvelse" i november -07. Disse tingene hører hjemme i forskjellige univers hva angår alvorlighetsgrad. Riktignok var det en hyggelig tur i skogen, men jeg lot meg dessverre ikke engasjere eller se de store sammenhengene til å prestere på andre arenaer innen for eksempler idrett eller arbeid. Slike militære "bedriftsarrangementer" av helvetesuka er etter min mening mye mindre verdifulle i slik sammenheng enn mange vil ha det til.

Siden det sosiale utbyttet etter min mening ble stort, sitter jeg allikevel igjen med et ok inntrykk. I risiko for å virke sutrete vil jeg påpeke at jeg er uenig i at mat- og søvnbegrensninger er nødvendig for å oppnå samhold. Det øker risikoen for sykdom voldsomt, og jeg syns ikke man skal leke med helsa til landets 15-20 beste o-løpere.

Uansett var det et tøft og uredd initiativ av landslags- og forbundsledelsen, noe som bør applauderes dersom vi skal være åpne for forandringer og mulighetene for å bli verdens beste landslag! La oss få mer av dette, men gjerne i synlig symbiose med trenings- og konkurransehverdagen vår.

Dersom du vil vite mer om hva vi gjorde bør du kanskje følge med på TV2 sporten neste fredag og samme kanals Magasinet dagen etter.

fredag 2. november 2007

NSM neste!

Nå bærer det avgårde til Trondheim og NSM.




Rapport fra NSM: Del 1

I går kveld satte en naked Aas boy seg på nattoget til Trondheim for å delta i Nordisk Studentmesterskap i Orientering. Arrangør er NTNUI. Naked Aas boyZ har to deltakere på startstreka i et snølagt Bymarka i helga. Ola kommer oppover til OL-puben i kveld. Det blir bra. Så folkens Det er bare å følge med på Naked Aas BoyZ! Din favorittside på internett.



Et stemningsbilde fra bartebyen:

PS: Fargene er selvfølgelig helt feil!

torsdag 1. november 2007

Nytt og bedre liv

I følge den gregorianske kalenderen begynner et nytt år 1. januar. Men norske o-løpere lever som kjent i et parallelt univers, og for oss begynner året så tidlig som 1. november. Dette markeres hvert år ved å arkivere treningsdagboka, og ta fram et nytt eksemplar.



Deretter starter et eldgammelt ritual, for de slappeste løperne, som varer ca én uke til ende. Ritualet går ut på å trene vanvittig mye, og flittig notere i boka (lengde, pulsslag, tid, løpsunderlag, lufttemperatur etc). MEN; så glir det hele ut, både med trening og bokføring – man kommer på etterskudd med skrivinga, og boka legges til side. Og det samme skjer gjerne med treninga …

Men ikke i år! Nå skal det trenes! Mitt nye motto blir: En dag uten trening, er en dag uten mening!

Om et halvt år er målet å skrive et innlegg med tittelen ”Mitt liv som treningsnarkoman”.

1000 treff

I dag skjedde det! I dag, 1. november kl 8:49 var da Naked Aas boyZ sin blogg, som kun hadde eksistert i en drøy uke, skulle få besøkende nr 1000. Nå venter vi bare på besøkende nr 10000. Vi takker også for alle som følger med i vår spennende verden, og ønsker at dere fortsetter å følge med på hva vi gjør.

Hvis du lurte så tar det 16 minutter og 40 sekunder å telle til 1000 hvis man teller et tall hvert sekund!

tirsdag 30. oktober 2007

Och vi vänter nu på täten...

Denne dagen starta tidlig. Allerede kl 07.45 tråkka jeg i vei til skolen for å lære. Lysten på å lære er stor om dagen. Føler jeg har en indre drivkraft i det meste jeg foretar meg og motivasjonen har kommet tilbake etter at den fikk seg en liten knekk tidligere i høst. På skolen satt jeg og skrev, drøfter for og i mot, hit og dit. Det skal gjøres om man god pedagog skal bli sier dem. Allikevel var det noe som jeg lengtet etter. Plutselig ble jeg minnet på det! Takket være en naked aas boy som spurte om jeg ville være med å løpe langtur i det fine været! Egentlig var det det jeg ville, mest av alt denne formiddagen, nemlig det å løpe. Bare la tankene vandre. De mest kreative stundene finner man ofte alene , i skogen. Her er det fint å tenke. Allikvel måtte jeg sitte inne og tenke, innestengt på et trangt grupperom uten noe særlig innbydende rammer for kreativ tenkning. Det gikk ikke! Jeg klarte ikke tenke! Skrivesperre. jeg bestemte meg for å gå ut en tur i finværet, være i ett med det vårherre en gang skapte. Jeg er sikker på at han skapte det for at vi skulle ta det i bruk. Det fungerte! Igjen var jeg inne på rett spor iforhold til det å motsi sine egne argumenter igjen. Fornøyd kunne jeg sette meg på sykkelen vel vitende om at dagen hadde båret frukter. Men dette var ikke dagens høydepunkt.

Etter middagen gjorde jeg idag som alle andre dager. La meg ned for å slappe av en liten stund før jeg hadde tenkt meg ut for å trene. Kl 1800 hadde jeg bestemt meg for å dra ut. Klokka er 17.58. Jeg er skikkelig kjørt. Trøtt og sliten. Får mest lyst til å fortsette å ligge i senga. Plutselig slår det ned i meg som et lyn i fra klar himmel! Jeg får et flashback fra dagens forelesning om konsekvensepedagogikk. Den går kort fortalt ut på følgende prinsipper:

Frihet

Valg Ansvar

Handling Konsekvens Læring

Som menneske har jeg frihet. Jeg kunne valgt å bli i senga. Jeg hadde to valg, ikke trene eller trene. Jeg velger en av delene, altså handler jeg og det medfører en konsekvens. Jeg står ansvarlig for det selv, og jeg lærer noe ut av det.

Kl 18.03 var valget tatt, og det var enkelt. Jeg vil utvikle meg som løper! Jeg tok på meg treningsklærne og hodelykta. I det jeg tente lykta, begynte igjen tanken å vandre. Fram til april 2008. Tio-Mila. Det er noe magisk ved Tio-Mila. Plutselig befant jeg med på startstreken. 1.etappeansvaret var blitt mitt. Jeg visste at jeg måtte overbevise idag! Legger meg ca midt i feltet. Det går fort unna i starten akkurat som forventet. Rett i 1.post! Bra start. formen kjentes bra. Tydelig at treningen i vinter har hjulpet! Ved runding av samlingsplass rett før veksling hører jeg Per Forsberg. Är det täten? Ja, det er det! Ås-UMB. Tror ikke det jeg hører. Brått blir jeg revet tilbake i min egen virkelighet i det jeg setter beinet ned litt feil og faller. Jeg våkner midt i mine egne tanker av at jeg ligger å spreller i gjørma i Nordskogen. Men jeg tenker med meg selv; Dæven dette var morro!

An offer you can't refuse!


mandag 29. oktober 2007

Som en Salman Rushdie, som en William Nygaard



Jeg skulle jo bare drive litt informasjon, rette søkelys på nakedaasboyz.blogspot.com, og dets funksjon.



Hvordan kan noen ta det så ille opp?

søndag 28. oktober 2007

Stemningsbilde fra Hellekroken


Her er det alltid rent og pent!

Tilbake til fortiden

I min lesebok på Frederik 2. videregående skole husker jeg Åge Aleksandersens "Mytji lys og mytji varme" ble referert. Min faglærer leste den første linjen høyt for klassen og konkluderte med at denne teksten utelukkende var tatt med for å vise oss hvor dårlig det gikk an å skrive.
Denne opplevelsen satt seg såpass hardt i sjelen min at jeg aldri har glemt det. Er Åge virkelig så mye dårligere enn andre anerkjente forfattere, eller var det en enkel og urettferdig kommentar fra min norsk-læremester? Det er på tide å gå gjennom denne teksten, analysere litt og se om den egentlig betyr noe. Dere må tilgi meg dersom dere ikke er interessert i diktanalyser, men noen ganger må man bare lette hjertet sitt.

La oss starte med det første verset (for ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at dette er Åges trøndertekst, og versene som en danske som het Lars og svenske Bjørn Afzelius skrev er utelatt)

Når mørket no har sænka seg,
går æ stilt igjænnom rommet
og følelsan dæm slit i mæ,
ka vil framtida gi?
Og den arven vi har gitt dæ
kan vær tung å ta me sæ.
Vil du spør oss,
vil du last oss,
vil du kall det førr et svik?

Det er kveld der Åge er, men han har ikke lagt seg ennå. Det er tydelig at det er noe han tenker på, noe som plager han slik at han ikke får sove. Han er usikker på fremtiden, og det er en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Så begynner Åge å snakke om arv. Er det hans egne barn han snakker om? En tung arv.. Kanskje er det løsungen fra Prudence-tiden han tenker på, jenta med laber strippe- og musikerkarriere har vært tydelig preget av en tung arv. Men hva slags spørsmål forventer Åge? Og hvem er oss? Her er det løse tråder, men jeg ser for meg at det vil bli stilt spørsmål og at svarene Åge gir er så dårlige at han vil bli lastet og at det vil bli kalt et svik.

Refr.: Førr sola som gikk ned i kveld
ho skal skin for dæ min kjære,
og fuglan som e fri
dæm skal vis vei og alt skal bli....
mytji lys og mytji varme,
tru og håp det kan du få med
mange tåra, tunge stunda
e æ redd for at det bli

Refrenget forvirrer meg imidlertid. Sola har gått ned, men den skal skinne for den kjære.. Kan det være at denne personen er i Amerika eller et annet sted hvor sola skinner når det er mørkt her? Så trekkes fugler inn. Frie fugler. Som skal vise veg til lys og varme. Det er jo allerede slått fast at det er lyst der den kjære er, kanskje er det også varmt. I såfall er det bare å overse fuglene. Dersom det er kaldt, kan det være verdt å følge eventuelle trekkfugler dersom det er høst. Hvis det derimot er vår kan det være skummelt å følge trekkfugler. Plutselig har man fulgt en dvergåsflokk til hekking på Svalbard. Der er det riktignok mye lys, men lite varme. Åge konkluderer med at det uansett vil bli både tunge og fine tider.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan,
dæm æ hadd i går
I liv og latter spør du mæ
om rægnet og om sola
Og svaran som æ gir dæ
e itj dæm æ hadd i går

Dette verset gjør at jeg støtter min norsklærer. Plutselig er Åge i seng med den kjære når morgenen kommer. Kvelden før var denne personen i Amerika, så det er tydelig at fuglene Åge snakket om må ha vært SAS eller Norwegian. I tillegg er det rart å være i seng med sin egen løsunge. Tydeligvis har det imidlertid muntret han opp såpass at livet igjen er verdt å leve.

Dette litterære stykket spriker såpass mye at det er vanskelig å komme med noen konklusjon. Endel logiske brister svekker helhetsinntrykket, men det er hardt å si at det er prototypen på elendig litteratur. La oss si at det er labert, og at Åge burde levert bedre vare.

Svært variert innsats på dagens trening

I dag var oppgaven å løpe til Tiuråsen og ta inn poster fra årets turorientering. Som vanlig var vi innstilt på at turen skulle bli en oppvisning i kartkontroll, kartforståelse og fysisk ytelse. Det var derfor en stor overraskelse at dagens kartleser bomma 5 min på Tiuråsen. Greit, vil du kanskje si, men la meg presisere: det ble bommet 5 min på selve Tiuråsområdet. Området er såpass mange kvadratkilometer at en bom av denne størrelsen burde vært unngått. Håvard var imidlertid på første post etter karthusk når resten ankom, så turen gikk fort videre. De neste postene gikk middels, med flere svake prestasjoner av oss. Det hele toppet seg imidlertid inn mot post K. Håvard som nå i flere strekk hadde opparbeidet seg stor selvtillit på karthusk, overvurderte egne evner kraftig. Dette i kombinasjon med en overdrevent tillitsfull kartleser Simen, resulterte i en kraftig bom. Det var en mutt gjeng som vendte nesa hjemover. Imidlertid ble det to og en halv time bra trening, noe som i stor grad reddet dagen.

lørdag 27. oktober 2007

Tanker i tiden - Gedanken im Zeit

resonnement [-mang] -et, -er måte å resonnere på: et fornuftig resonnement; synsmåte: det foreldede resonnement at kvinnen er mannen underlegen
Etym.: fr. avl.; ○resonnere

tennvæske! - vin - mmmm... saft! - mer saft! - varmt! - kos - ansiktsmaling - ser jeg ut som en geriljakriger? - mmmm... enda mer saft! - bånnski! - synge! - mmmm... saften blir bare bedre og bedre! - hogge tre! - bålet er bra nå! - pølse - marshmallows! - mmmm.. smaker som fun light! - oiiiii.... må tisse - dæven, bakken er jo vertikal! - ok da, 2. posten hang feil - Ellinors Vise! kvoten e full - mmmm... saft! - Maren er klok - det er Ragnhild også - takk! - mer saft! - pass opp for bålet, det kan være farlig - Natta!



SJEKK RESULTATET PÅ KJEKKASAVSTEMNINGEN I MARGEN TIL HØYRE!

Hur bra som helst!

Von Vollærn er historie. Det er alle andre også! En ny tid er det som gjelder nå! Selv om fjellan står. Med vin og bål som få har sett maken til og masse Naked aas boyZZ i form. Det ble bare helt syykt. Vinen var god. Håvard vant lett. Han er god. Øystein vant festen. Han sover lett i kveld. Ola var kul. Han er nestdigg. Simen er som vanlig en dust. Panserpikene strippa ikke i år heller. Kjipe folk. men, men. En ny tid... Da skal det bli like fint å elske som å danse.

fredag 26. oktober 2007

Von Vollærn-løype med promillekorreksjon

Her kommer en liten sniktitt på årets vonvollærløype (7 t. før start):



For optimal lesbarhet anbefales en promille på rundt 2,5!

torsdag 25. oktober 2007

von Vollern i morgon

Kven vinn? Eller blir det kanskje ein same?

Djupt, ikkje sant?

Damer,damer,damer,gulrotkake,damer,damer


GULROTKAKE

2 kopper sukker
4 egg piskes sammen til eggedosis
2 ts kanel
2 ts natron
1 ts vaniljesukker
2 kopper mel
1 kopp soyaolje
3 kopper revne gulrøtter

Stekes på 175 grader i ca 1 time


KREM
125 g melis
50 g smør
85 g primula ost

Piskes godt med mixer


Eller man kan kjøpe ferdigblanding og slippe møkkajobben, slik at man kan gå rett over på desserten.


God fornøyelse!

onsdag 24. oktober 2007

Det nærmer seg NM

Når vi nå har startet med en ny disiplin, blogging, så var jeg raskt ute for å se om det var noen konkurranser vi kunne melde oss på. Prøvde å søke litt rundt etter terminlister, men det var ikke å oppdrive – dessverre. Det er tydelig at vi nå opererer innen et uorganisert og svært kaotisk felt.

Men som lyn fra klar himmel, eller torden på høylys dag, så dukket dette opp: Tordenbloggen!

” Norges mest omfattende og minst seriøse kåring av landets beste blogg.”

Perfekt – nesten for godt til å være sant! Videre leser jeg:

”for dem som er ferske i Bloggariket siden i fjor så er Tordenbloggen en kåring som er lagt opp som en cup. 128 blogger starter, først i 16 innledende grupper som halverer antallet til 64. Derfra og ut er det blogg mot blogg. En blogg ut, en blogg videre, helt til vi står igjen med bare en eneste blogg. Tordenbloggen 2007.”

Det som er det geniale med et slikt konsept, er at man slipper å reise til Vinstra eller til Stockholm for å delta, her kan man faktisk sitte på ræva å konkurrere på høyt nasjonalt nivå!

Så én god, og én dårlig nyhet ... Den dårlige først (selvsagt): Man må visst bli nominert for å kunne delta i konkurransen. Altså, ikke åpen påmelding slik vi er vant til, det må bety at dette er gjeve greier, og en tittel som henger høyt i miljøet. Men så kommer den gode nyheten! Hentet fra ”PM”: "det er full anledning til å nominere seg selv". Siden jeg ikke eier skam i livet, så slengte jeg inn en påmelding!

Da er det bare å lene seg tilbake i godstolen, ta fram ei god rødvinsflaske og pønske ut noen kvalitetsbloggposter. Håper hele laget satser helhjerta fram mot første start 4. november!

Sexy Naked Aas boy

Nå har vi fått en poll på bloggen. En av kandidatene er kjekkasen på bildet. Hvem det er kan desverre ikke røpes med tanke på hans egen sikkerhet.




Om å følge etter, eller ikke

Hvor mange ganger har man ikke løpt Blodslitet, Kadavern, Natt-NM eller andre løp med høy køfaktor og stilt seg selv spørsmålet:
Er det smart å følge etter han der fyren, eller er han bare en gnom uten kartkontroll?

Neste gang kan du tenke over dette gamle arabiske visdomsordet før du bestemmer deg, sky ham eller følg ham ...

Den som ikke vet,
og ikke vet at han ikke vet,
han er en tosk. Sky ham!
.
Den som ikke vet,
og vet at han ikke vet,
han er oppriktig. Undervis ham!
.
Den som vet,
og ikke vet at han vet,
han sover. Vekk ham!
.
Den som vet,
og vet at han vet,
han er klok. Følg ham!

Historiske tider

Historiske tider for tiden folkens. I dag fant den aller første fellestreninga til Naked Aas boyZ sted kl. 14.30. 4 av gruppas 7 medlemmer hadde funnet fram joggeskoene og løp Kroerløypa. For min del, aller første gang. En fin løype, for det meste bestående av sti og skau – hadde ikke venta så mye mer. Vi brukte drøyt 1 time og 30 minutter på den ca. 17 km lange runden. Været var givende og motiverende, men vi traff ikke på skogens konge. Men det vi traff på, var en liten katt, som skvatt fort som fanken opp i et litt spinkelt tre etter at Ola brått ble brunstig. Tror den kommer til å sitte der helt til vi kommer igjen neste gang, som en liten skinnfelle ...

tirsdag 23. oktober 2007

Den nye dagen.

Slik beskrev Einar Gerhardsen Norge etter krigen.

I mitt liv betyr det imidlertid bare at etter en natt så kommer en ny dag. Den gir oss nye muligheter. Noen sier at man skal se mulighetene framfor hindringene i livet. Dette akter jeg å bruke dagen idag til!

Kort fortalt blir det å lese pedagogikk og trene.

Sesongen på hell

Det nærmer seg Von Vollærn!


Da er det på tide å øve på oppvarmingzmovza (z er den nye s'en)

NakedaasboyZ gleder seg helt max rått evig konge til dette!

Velkommen!

Det er en stor ære å ønske deg, kjære leser, velkommen til Naked Aas BoyZ sin blogg. Vi er ikke en gjeng med pornostjerner,men snarere en gjeng veltrente gutter i vår beste alder. Vi holder til på Ås, Norway. (Plassen som er kjent for Norges Landbrukshøgskole, nå UMB!)

Våre interesser er:

1. Orientering
2. Kart
3. Kompass
4. Damer
5. Veivalgsdiskusjoner med Tveite.

Tiden framover benyttes til trening og blogging. Kanskje litt damer.