Det er fint å være tilbake på Ås etter 14 dager i eksil. Men dette skal ikke handle om noe fint, snarere mer en bekymring. For da jeg titta inn i kjøleskapet for å lage meg en godbit til lunsj idag fikk jeg igjen hilse på osten jeg sa farvel til for ca 14 dager siden. Same size as last time. Syltetøyglassene var nesten tomme og det var en rar lukt i kjøleskapet. Ikke en sånn god lukt altså. Men leverposteien, ja den så ny og fin ut. Lunsjen er redda tenkte jeg! Men forgjeves. Brødskapet var tomt og fryseren likeså! Gjorde et raskt overblikk på regnskapslista. Siste dato for handling: 01.12.07 Kr 15. Før denne dagen var det spredt med dager det var brukt penger på mat her i huset. Kontrasten er stor i forhold til mitt tidligere samboerforhold med blant annet Kjell og Bruno. Der var det ramaskrik om det var mindre enn 5 brød i fryseren. Men hvem trenger vel egentlig mat, når man har hverandre? Man kan da vel leve vel på luft og kjærlighet også? Så får jeg heller gå rundt å nynne på denne sangen til butikkene åpner i morgen tidlig:
Jeg er en liten undulat Som får så dårlig mat
For de jeg bor hos For de jeg bor hos de er så gjerrig
Jeg spiser sild hver en'ste dag
Men sild vil jeg ikke ha
For jeg vil heller Ja jeg vil heller ha Coca Cola og is
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar