Tilbake til fortiden

I min lesebok på Frederik 2. videregående skole husker jeg Åge Aleksandersens "Mytji lys og mytji varme" ble referert. Min faglærer leste den første linjen høyt for klassen og konkluderte med at denne teksten utelukkende var tatt med for å vise oss hvor dårlig det gikk an å skrive.
Denne opplevelsen satt seg såpass hardt i sjelen min at jeg aldri har glemt det. Er Åge virkelig så mye dårligere enn andre anerkjente forfattere, eller var det en enkel og urettferdig kommentar fra min norsk-læremester? Det er på tide å gå gjennom denne teksten, analysere litt og se om den egentlig betyr noe. Dere må tilgi meg dersom dere ikke er interessert i diktanalyser, men noen ganger må man bare lette hjertet sitt.

La oss starte med det første verset (for ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at dette er Åges trøndertekst, og versene som en danske som het Lars og svenske Bjørn Afzelius skrev er utelatt)

Når mørket no har sænka seg,
går æ stilt igjænnom rommet
og følelsan dæm slit i mæ,
ka vil framtida gi?
Og den arven vi har gitt dæ
kan vær tung å ta me sæ.
Vil du spør oss,
vil du last oss,
vil du kall det førr et svik?

Det er kveld der Åge er, men han har ikke lagt seg ennå. Det er tydelig at det er noe han tenker på, noe som plager han slik at han ikke får sove. Han er usikker på fremtiden, og det er en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Så begynner Åge å snakke om arv. Er det hans egne barn han snakker om? En tung arv.. Kanskje er det løsungen fra Prudence-tiden han tenker på, jenta med laber strippe- og musikerkarriere har vært tydelig preget av en tung arv. Men hva slags spørsmål forventer Åge? Og hvem er oss? Her er det løse tråder, men jeg ser for meg at det vil bli stilt spørsmål og at svarene Åge gir er så dårlige at han vil bli lastet og at det vil bli kalt et svik.

Refr.: Førr sola som gikk ned i kveld
ho skal skin for dæ min kjære,
og fuglan som e fri
dæm skal vis vei og alt skal bli....
mytji lys og mytji varme,
tru og håp det kan du få med
mange tåra, tunge stunda
e æ redd for at det bli

Refrenget forvirrer meg imidlertid. Sola har gått ned, men den skal skinne for den kjære.. Kan det være at denne personen er i Amerika eller et annet sted hvor sola skinner når det er mørkt her? Så trekkes fugler inn. Frie fugler. Som skal vise veg til lys og varme. Det er jo allerede slått fast at det er lyst der den kjære er, kanskje er det også varmt. I såfall er det bare å overse fuglene. Dersom det er kaldt, kan det være verdt å følge eventuelle trekkfugler dersom det er høst. Hvis det derimot er vår kan det være skummelt å følge trekkfugler. Plutselig har man fulgt en dvergåsflokk til hekking på Svalbard. Der er det riktignok mye lys, men lite varme. Åge konkluderer med at det uansett vil bli både tunge og fine tider.

Når sola jage natta bort,
så kryp du godt innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan,
dæm æ hadd i går
I liv og latter spør du mæ
om rægnet og om sola
Og svaran som æ gir dæ
e itj dæm æ hadd i går

Dette verset gjør at jeg støtter min norsklærer. Plutselig er Åge i seng med den kjære når morgenen kommer. Kvelden før var denne personen i Amerika, så det er tydelig at fuglene Åge snakket om må ha vært SAS eller Norwegian. I tillegg er det rart å være i seng med sin egen løsunge. Tydeligvis har det imidlertid muntret han opp såpass at livet igjen er verdt å leve.

Dette litterære stykket spriker såpass mye at det er vanskelig å komme med noen konklusjon. Endel logiske brister svekker helhetsinntrykket, men det er hardt å si at det er prototypen på elendig litteratur. La oss si at det er labert, og at Åge burde levert bedre vare.