tirsdag 12. juli 2011

Jeg er lei

Noen ganger kan man bli så lei. Og når man er lei tenker man ting som ikke alltid bør skrives.

For eksempel når NOF kompletterer VM-troppen. Burde jeg ikke vært blant Norges 6 beste på mellom eller 5 beste på lang, tenker jeg på morgenøkten. Det virker ikke forståelig å være utelatt fra en slik liste, og i et kreativt øyeblikk slår det meg at det vitner om et gangsyn av muldvarpkaliber hos de som har blitt gitt jobben som innebærer oppgaven med å ta ut et lands beste løpere. Jeg kunne ha skrevet at noen i den ansettelsesprosessen vel må ha løyet på CVen og at noen andre må vel ha latt seg lyve for, men det ser jeg selv at er et billig og usaklig personangrep, så jeg får holde meg for god til sånt. Men når man, for et par-tre år siden, som 26 år gammel løper får beskjed om at løpere som ikke har prestert i verdensklasse før de er 25 år veldig sjelden klarer å gjøre det og derfor ikke blir satset på av NOF, har i grunn alt det etterfølgende vært som forventet. Det er visst noen som sier at han er motiverende. Jeg kjenner ikke til de sidene.

Ops, jeg skrev det allikevel. Da blir det vel som forrige gang, at jeg får beskjed om at jeg er uønsket på landslaget inntil jeg beklager det som det den gang var noen andre som hadde skrevet. Det innebærer ingen stor endring for meg, og virker sånn sett å være noe jeg kan leve med.

Og Asplövet, takk for din kommentar om fotisett der oppe i herlige Troms. Det er det mest motiverende jeg har hørt på lenge, og leder meg inn på den smale og fine sti igjen. Jeg registrerte forøvrig at du selvfølgelig hadde farten inne. Det er nå på tide å søke tilbake til selve gleden ved vår flotte idrett; fine terreng, herlige løyper, nattorientering, treningssamlinger, langturer i godt selskap og fjell-løp.