lørdag 29. desember 2007

Aktuell Rapport

Løp to timer med Morten Brunes i dag. Det var glatt, så vi holdt oss for det meste i skogen. Der var det bart. Etterpå spiste vi fire brødskiver hver. Samtidig så vi langrenn på tv. Om to dager skal jeg reise til Løten. Der skal jeg gå på ski med Simen. I tillegg skal vi feire nyttårsaften. Deretter skal vi kanskje gå på ski en gang til. Men først skal jeg lese litt mer i en bok jeg fikk til jul. Og kanskje trene en gang til. Tror jeg går inn i det nye året med masse godt under 70 kilogram. Det skal bli spennende å se hvor lenge den holder seg der. Da jeg hørte at det skal bli forbudt med raketter fra og med neste nyttårsaften, reagerte jeg først med sjokk og vantro. Deretter tenkte jeg på de 20-30 menneskene som blir blinde hver nyttårsaften, og forsto at det kanskje ikke er så dumt å forby raketter likevel. I år er det uansett lov.

Mitt nyttårsrakettips er å feste raketten til bakken. Enten med en stein, eller ved å stappe pinnen inn i en isklump. Deretter tenner du på. Har du festet den godt nok, vil den ikke lette, og alle rundt vil bli skikkelig skremt av smellet.

fredag 28. desember 2007

Reunion!


Etter å ha brukt jula til generell fråtsing, fluidkonsum og lesing (James Lovelocks "The Revenge of Gaia" anbefales sterkt!), er det i morgen klart for gjenforening med en tidligere Ås-student, kjent for sitt svake immunforsvar, som den siste høsten har befunnet seg i Trondheim. Mannen jeg snakker om er Morten Brunes. Først skal vi løpe langtur på kart i det snøfrie og vakre terrenget på Ormåsen. Deretter skal vi spise og mimre. Fyldig rapport kommer i morgen. Hilsen Øystein.

mandag 24. desember 2007

God jul!

Julen er en tid for tradisjon og gode minner. For mange handler dette om ribbe og pakker, men jeg trenger noe helt annet for å komme i rett stemning. Nå er jeg imidlertid klar for julemiddag og pakkeåpning, takket være en perfekt oppladning. I går fortsatte jeg, Soukup og Andy en relativt ny juletradisjon som går ut på å løpe gjennom den gode gamle NM-klassisk-løypa fra Gillingsrød i 1996. På publikumspost har vi vanligvis gløgg og pepperkaker, og også i går fikk vi kost oss med dette. Det var i dette løpet Petter Thoresen en gang for alle beviste at rett på er korteste veien, selv i en fysisk veldig krevende løype. Vi tok det rolig, og inkludert litt løping til start og fra mål ble det drøyt 3 timer med hyggelig prat og bra trening.

I dag var det tid for å fortsette en eldre tradisjon. Når jeg begynte i Fredrikstad SK i en alder av 15-16 år, var det to jevnaldrede løpere jeg hadde som mål å bli like god som. Dette var Petter Skedsmo og Martin Aasbrenn. I tillegg hadde vi Kristian Kullerud fra Sarpsborg som var kretsens beste fra mitt årskull. Helt siden jeg begynte å løpe orientering har vi pleid å møtes i Rørfjellområdet på formiddagen den 24. desember for å mimre om en svunnen tid og høre hvordan det står til. Martin, som har blitt småbarnsfar og danske, måtte desverre melde avbud i år pga sykdom, men vi andre fikk en veldig trivelig langtur.

Det er rart hvordan ting forandrer seg, ofte til det bedre, gjennom årenes løp. For meg er julens møter med mennesker jeg har delt biter av livet mitt med viktig. Stadig kommer det nye bekjentskaper inn og preger livet mitt, men det er noe spesielt med de jeg har gamle minner og røverhistorier sammen med.

Jeg ønsker bare, på vegne av meg selv og ganske sikkert alle Ås Boyza, å si god jul til dere alle sammen, gamle trenings- og skolekamerater, alle gode treningskamerater og venner fra/på Ås og alle dere andre o-løpere som leser dette. Kanskje tenker noen av dere: "ahh, NM i 1996 på Gillingsrød, det var tider det". Hvis du vil kan du være med på mimretur om 365 dager..

torsdag 20. desember 2007

I fokus: O-teknikk.

O-teknikk er et sentralt begrep for en o-løper. Jo bedre man behersker orienteringen, dess større er muligheten for å komme høyere opp på resultatlista. Diskusjonene har vært mange opp gjennom historien da den jevne o-løper har kommet i mål etter et løp. Lønte det seg å løpe rett på på langstrekket eller var venstreveivalget raskest?

Thierry Gueorgiou regnes som verdens beste o-teknikker. Han har lansert "The full speed -no mistake konseptet. Vel og bra mener nå jeg. Men er det franskmannen den vi kan lære mest av når det gjelder dette fagfeltet? Kanskje, men det er en mann jeg tror vi kan lære mer av.

Hans navn er kanskje ikke det mest kjente innenfor o-verdenen, men er nok mer kjent enn alle o-løpere til sammen.

Han heter Albert Einstein. I 1912 publiserte han to artikler om gravitasjon. I disse artiklene var det siste gang han brukte den euklidske oppfatningen av geometrien. I hovedsak dreier dette seg om at den korteste avstanden mellom to punkter er ei rett linje. Ikke et helt ukjent prinsipp mange orienteringsløpere også lever etter. Men i 1912 begynte Einstein å tenke på muligheten for at rommet er krumt. Et eksempel på et slik to-dimensjonalt krumt rom er overflata på ei kule, og i et slikt rom vil den korteste strekningen mellom to punkter gå langs en krum bane. ta for eksempel et fly på vei fra Oslo til New York. Det flyr som regel over Island og Grønnland.

Så hvilke følger kan dette få for din o-teknikk? Dersom du har et strekk som går øst-vest vil det være opplagt at det korteste veivalget er høyreveivalget! Tilsvarende vil et vest-øst strekk lønne seg å dra venstre. Alt dette på grunn av at jorda er rund! På grunn av symmetri vil det være det samme hva du velger på et nord-sør strekk. Forskjeller vil det selvsagt også bli alt etter som hvor du befinner deg på jorda. Men det vil i alle fall være noe å tenke på fram mot NM-uka i Tromsø neste år.
Takket være Albert Einstein og hans relativitetsteori!

søndag 16. desember 2007

Mr. Olympia

All PR er god PR :-)

En Naked Aas Boy kan ikke være noe dårligere enn en glattbarbert sprinter fra Brandbu.. Dette har ikke vært på trykk i noen fotomagasiner enda, men regner med å drukne i tilbud i den nærmeste framtid. Inspirasjonen kom etter en titt på panserpikebloggen, og spesielt fra dette bildet .

fredag 14. desember 2007

Endelig helg!

Da var det endelig helg igjen. Klart det er godt med helg etter ei hard og intens uke. Man blir faktisk litt sliten av å se på at Øystein og Sveinung sliter seg ut med eksamenslesing. For min del var ukas høydepunkt Ås by Night og Tåke på Nesodden. Lenge siden det var så gøy å løpe nattorientering. Dessverre ble et ok gjennomført løp ødelagt av at jeg ikke fant enheten på siste posten. Årsaken var vel at en eller annen dust hadde revet den ned. Mitt forslag er at heretter må det være stående enheter på siste post i Ås By and Fog! I alle fall på fellesstarter hvor det er tett kriging mann mot mann helt til the bitter end. Nok om det i denne omgang.

Håper på ei god treningshelg, og nyt ellers fredagskvelden foran tv eller med andre aktiviteter. Kan anbefale Hølenrevyen på TV-Follo eller UK Champs i Snooker på Eurosport. Og kan du ikke reglene i snooker? Fortvil ikke! Kommentatoren gir det en innføring i grunnprinsippene ganske ofte. Skulle han ikke gjøre det kan du sette deg inn i spillet på dette nettstedet Snooker.no

onsdag 12. desember 2007

Ås by Night and Fog

I går kveld var det tid for min sesongdebut i Ås by Night and Fog. Flere av de andre boyza deltok allerede for et par uker siden, men jeg hadde spart det gode øyeblikket til nå. Det var night, men ikke fog da vi sto klare for fellesstart på en kolle i skogen på Nesodden. Som vanlig hadde arrangementet lokket et bra startfelt, men jeg var innstilt på å hevde revir. Løypa var gaflet veldig bra og jeg løp stort sett helt alene hele veien. Underveis fløt det tidvis veldig bra, men jeg gjorde en liten bom og et dårlig veivalg, så det var ingen selvfølge for meg at jeg skulle være førstemann i mål. Men det var jeg, og som om ikke det var nok var det hele 9 minutter ned til Soukup på andre og 10 minutter til klynga med jr-verdensmesteren. En deilig tilbakemelding på at ting begynner å gå av seg selv igjen!

Kart og veivalg finner du dersom du går via http://student.umb.no/~orientering

mandag 10. desember 2007

Noen spørsmål

Er tanken på det perfekte o-løpet den riktige tanken å tenke hver gang man trener? Gjør det deg til en bedre o-løper å forsøke å oppnå dette som kan omtales som en o-løpers nirvana? Eller legger dette bare et press på deg som gjør at risikoen for feil øker?

Kan det være lurere å plukke poster så mange ganger at o-teknikken til slutt blir automatisert? Kan det være dumt å heve gjennomsnittsprestasjonen på denne måten? Slik at man er trygg på at selv en prestasjon med enkelte småfeil gir et godt resultat.

Eller er det dummere å føle seg trygg enn å føle seg presset?

Jeg bare stiller spørsmål.

søndag 9. desember 2007

Klimakrisen



Vi i Naked Aas BoyZ henger oss på klimadebatten. Det foregår i disse herrens dager et såkalt klimatoppmøte på Bali. Der diskuteres det mye rart. Men vi har fått tak i håndfaste data som de der nede på Bali sannsynligvis aldri en gang har sett eller hørt om, det er på tide at de vokner opp. Men de sitter der nede har en gjeng o-løpere/diktere funnet svaret på klimakrisen! Her må noe gjøres!
Forøvrig kan klimarapporten til dette diagrammet studeres nøyere på:
http://www.venganza.org/

Tiuråsen igjen

I dag bar det ut på langtur igjen, det er jo det vi begynner å bli kjent for, de überlange turene mot Tiuråsen og våre særdeles gode og dype dikt. Men dagens økt altså; tre av de eksellente medlemmene av Naked Aas boyZ dro ut på langtur. Turen var den samme som ble gjennomført i august, for de som husker det, men denne gangen motsatt vei. Simen virka pigg i dag, i sterk kontrast til den tette nesa han hadde på løpeturen i Vardåsen på torsdag. Lucky var som vanlig i slag. Men jeg da? Evige Ruudern slet fra første meter. Det føltes greit når jeg sykla opp til Eldorskæven, der vi skulle løpe fra, men med en gang vi begynte å løpe ble det kjipt ... Men som jeg har hørt mye, "bare fortsett, det er ofte det bedrer seg". Nei, det gjorde ikke det ... Når vi hadde løpt ca. 1 time, og det føltes som vi nesten hadde løpt i 2, begynte jeg faktisk å bli susete i hodet – ønska bare at jeg hadde hatt noen kroner i lomma og en buss-stopp retta mot Ås i nærheten. Det fantes selvfølgelig ikke. Måtte bare henge på de to foran, som snakka og hadde det rett så hyggelig. Av og til spurte de meg om noe, husker ikke helt hva, men husker at jeg ikke lenger bare kunne konse om å puste og løpe, måtte bruke stemmebåndet i tillegg, da ble det tungt ... Vel tilbake, like ved Trampen, hørte jeg foran snakk om en svipptur i Vardåsen. Det kunne de bare glemme, selvfølgelig kunne de ta seg en tur, men for meg hadde det blitt den sikre død ... Mirakuløst ble også de med kondis med tilbake mot Ås! Vel tilbake ved sykkelen, når Simen og Lucky hadde løpt hvert til sitt, hang jeg over sykkelen en stund for å få tilbake fatningen. Så måtte jeg også sykle hjem da. Like før bakkene ned mot sentrum, møtte jeg på Gunnar Tenge, han mente jeg så litt blek ut, men at jeg fremdeles hadde fatningen ved like. Håper at formen er bedre til neste langtur, eller så, ja da blir det ingen langtur på meg ...

torsdag 6. desember 2007

Dieselmotorer, panserpiker og løping med lykt

Som overskriften tilsier har ikke denne artikkelen et bestemt tema. I kveld løp tre av naked Aas BoyZa en tur med hodelykt på Vardåsen. Løp ut fra GG-hallen kl 1800, hvilket, pussig nok sammenfalt med Panserpikenes nyoppstartede fellestrening. Det var godt å se at de aller fleste panserpikene hadde holdt seg hjemme, hvilket må bety at de har skjønt at det er bedre de holder seg hjemme og gjør sine plikter der enn å jogge rundt.

Vel, nok om kvinnesyn for i dag, og over til boyZa sin trening; Vi la oss ut på jordet retning Vardåsen. Vi skulle gjøre den skikkelig i kveld. Thomas virka lett og pigg som vanlig, mens Ola hørtes mer ut som en gammel, rusten dieselmotor. da mener jeg en sånn en som har gått ca 400000 km og snart er moden for skraphandelen. Vi lot iallefall lyktene våre gli i mellom treleggene og stegenene våre lød plask,plask. En deilig følelse. det er godt å kjenne sølevannet oppover ryggen nå på senhøsten. det gir en følese av at du lever.

Resten av kvelden går nok med på å gjøre skikkelige manneting. Kanskje se Die Hard! En ting er iallefall sikkert: Sofan blir nok deilig uansett!

Ligger nede

Høsten har vært trå for min del. Det har vært tungt å komme seg ut på trening, jeg har vært småsyk annenhver dag og naturforvalterutdanninga har vist seg bortkastet. Da vi nærmet oss desember uten at jeg hadde fått orden på treningshverdagen var det tid for skjerping. I første omgang skulle jeg gå inn i en oppkjøringsperiode. På denne årstiden betyr det først og fremst å få system i treningen, bli komfortabel med å trene hver dag, og få en plan for hvorfor og hvordan man skal trene. Denne uken var det tid for å prøve litt mengde. To 2 timers langturer på én dag, etterfulgt av en god styrkeøkt og intervalltrening dagen etter ga meg enkelte svar. Og jeg ble avslørt som treningsavhengig. Det var den gode følelsen av å være utmattet jeg hadde savnet hele høsten! Hvor deilig er det ikke å måtte ligge å se på Gray`s anatomy fordi man ikke orker å sitte oppreist? Jo, akkurat - kjempedeilig! Akkurat nå føler jeg at neste år kommer til å bli en ny stor opptur. Jeg har troa på at alt ordner seg til det aller beste, men uansett vet jeg at jeg ikke vil orke å sitte oppreist å se på TV denne vinteren heller... Deilig..

mandag 3. desember 2007

Bekymringsmelding fra Hellekroken

Det er fint å være tilbake på Ås etter 14 dager i eksil. Men dette skal ikke handle om noe fint, snarere mer en bekymring. For da jeg titta inn i kjøleskapet for å lage meg en godbit til lunsj idag fikk jeg igjen hilse på osten jeg sa farvel til for ca 14 dager siden. Same size as last time. Syltetøyglassene var nesten tomme og det var en rar lukt i kjøleskapet. Ikke en sånn god lukt altså. Men leverposteien, ja den så ny og fin ut. Lunsjen er redda tenkte jeg! Men forgjeves. Brødskapet var tomt og fryseren likeså! Gjorde et raskt overblikk på regnskapslista. Siste dato for handling: 01.12.07 Kr 15. Før denne dagen var det spredt med dager det var brukt penger på mat her i huset. Kontrasten er stor i forhold til mitt tidligere samboerforhold med blant annet Kjell og Bruno. Der var det ramaskrik om det var mindre enn 5 brød i fryseren. Men hvem trenger vel egentlig mat, når man har hverandre? Man kan da vel leve vel på luft og kjærlighet også? Så får jeg heller gå rundt å nynne på denne sangen til butikkene åpner i morgen tidlig:

Jeg er en liten undulat Som får så dårlig mat
For de jeg bor hos For de jeg bor hos de er så gjerrig
Jeg spiser sild hver en'ste dag
Men sild vil jeg ikke ha
For jeg vil heller Ja jeg vil heller ha Coca Cola og is