Juletrening

For min egen del har det blitt en fantastisk fin tradisjon å dra til Halden for å løpe fra Skolleborg til Hakenby på lille juleaften. I år var vi langt flere en tidligere, herlig! Før har temperaturen vært bitende kald eller bart og mildt. I år var forholdene optimale, noen få blå og litt snø i skogen gjorde turen fullverdig.

Vi legger i vei i kanskje landets flotteste terreng, ganske flatt og urskogsprega. Helt åpen furuskog med nesten ingen undervegetasjon. Ikke rart store deler av området er naturreservat. Da er det herlig å være o-løper, og ikke minst naturforvalter.

Når man flytter ut og bort for å studere, så ser man gamle kjente sjeldnere og sjeldnere. Det er ikke hver onsdag på Østfoldsprinten eller ungdomsserien, eller en eller annen felles o-teknisk økt mellom klubbene. Slike anledninger er gull verdt. Feriene blir stadig viktigere til å møte gamle kjente. Treningsgrunnlaget til oss som løp har også blitt noe endra i løpet av åra, men sannelig kom ikke alle lett gjennom. Hørte rykter om at noen trente kun to ganger i uka, det hørtes ut som et kraftig understatment etter å ha sett hvor enkelt de kom seg gjennom økta ^^ Det var til tider ganske dyp snø, klart tyngst å løpe foran, men likevel.

Utenom det fantastiske terrenget og gamle venner, er alltid Langemyr høydepunktet på økta. Bildet er tatt nettopp herifra. Denne myra er også et naturreservat i seg sjøl. Skal jeg gjette, en minerotrof myr med innslag av ombrotrofe partier :p For en tur!

På juleaften ble det en noe kortere økt. Gode gamle Gubberunden sto før dør. Dette er en times-runde som går gatelangs i særp. Føret var sleipt, klink is under med "slapssnø" over gjorde at selv joggesko meg pigg ikke fikk feste. Men da får man bare mer ut av økta ^^ 

I morra på andredagen er det planlagt langtur i Bjönnås. Om ikke snøen ødelegger (det har kommer "mye" snø i særp!), så skal det blir en skikkelig bra økt!

Til Salgs

Grevlingen og Bonden driver med salg av hjemmelaga produkter. Her er noe av vårt utvalg.

Skistav for enarmet dverg er dagens gjenstand.

Årets første juleøkt

Årets første juleøkt ble lagt til Sarpsborgmarka og gode gamle Holenrunden. Å løpe alene i skogen er deilig, men når man løper den ene runden som man har løpt desidert mest, hvor man kjenner hver eneste sving, hver høyde, hver eneste kontur og endring i underlaget, ja da får man flyten. Uansett hvor man setter foten, så veit du at den blir planta trygt, overtråkk og slærke ankler blir nesten en umulighet. Da får man tid til å tenkte, når alt annet går automatisk. Det er det beste med å løpe alene. Alt faller på plass og man får system i kaoset. Flytsonen er et herlig sted å være.

I morra går turen til Halden og til årets kanskje beste økt, langturen i fra Skolleborg. Da samles mange gamle helter for å løpe i et realt kremterreng i rundt to timer mot Halden. Blir ille bra ;)

To fulle menn rider jula inn

Torsdag kveld var det fleste BoyZa dratt hjem for jula, men fortsatt ble bastionen på Ås holdt av to nab'ere. Etter velendt eksamenstid var det fortjent med en fest. Det var spredd rykter om årets siste "Ikke bare Texas" nede i Ås sentrum. Våre karer fornekter seg ikke når det kommer til alkohol.

Med litt for lite drikke ble det til å dra på vors. Det viste seg også at våre karer ikke kjente en sjel på stedet. Det satte ikke en stopper for hyggelig lag og høy flaskeføring. Texas viste seg å være et svært populært sted, for det var folksomt. En god anledning til å bli kjent med folk.

Etter en fuktig kveld på byen bar det etterhvert hjemover. Det viste seg at folk ikke kan kjøre bil i Ås, for over en bru på vei til Esso, jo der satte de sannlig opp lyktestoler klokka ett på nattan. "Setter dere opp stålpær?? Haha, ille rare greier" "Kanj itj fålk kjøre bil her på Ås??"

Etter en gastronomisk opplevelse på Esso, bar det videre hjemover. "Åffer går vi hær a?" "Jo, vi tarj snarjvejen over læmmen". "Lemmen? Hva fan?". En noe skeptisk særping fulgte en målretta trønder oppover i et boligfelt. "Det hær nøttærnte da! Er jo en føkings støyvegg jo...". "Det e jo læmmen! Komj nå da, må klatjre åver". Over veggen bar det, dog litt sjanglete. Alle lemmer og personlige eiendeler var heldigvis inntakt på den andre siden.

Dagen derpå har julefreden senket seg. Røverhuset har blitt vaska og Ruudern har tatt turen helt hjem for en ferie som skal bestå av langt mer trening enn det som har vært lagt ned i høst. Ziggen, skulle egentlig rekke et tog som gikk rundt seks på morran for å komme seg til Gardemoen. Heldigvis klarte NABs store sjarmør fra bartefylket å sjarmere i senk dama fra Norwegian og fikse seg en ny flybillett, gratis!

Naked Aas BoyZ ønsker alle nakne og påkledte en riktig God Jul!

GG-Hallen

Som den blasfemiske personen jeg er under senhøsten og vinteren var jeg idag på gg-hallen og løp intervaller. Det var tydeligvis låvedørutstilling der idag.

Livskvalitet

Etter 3,5 år på Ås var det i dag klart for min første tur til Tirudmåsan, den sagnomsuste myra syd for Kroer. Av diverse årsaker har jeg ikke fått vært med på tidligere turer dit, men i morges var dagen kommet og jeg fikk med meg Magge som kjentmann. Jeg kjente det begynte å bygge seg opp en spenning når vi nærmet oss, hadde jeg bygd opp for store forventninger?

Vi tok inn den siste stien fra traktorveien og rundt en sving åpenbarte den seg. Måsan lå der badet i sol, enda vakrere enn jeg hadde forestilt meg, det var rene drømmelandskapet. Det var da det slo meg. «Dette er livskvalitet: langtur, sol, 12 minus og lett snødekke.» Resten av turen gikk som en lek, og vel tilbake i Hellekroken viste klokka 2t trening. En herlig start på dagen!

Avkobling

Eksamensperioden har slått inn for alvor nå, og i Hellekroken leses det tidvis hardt på pensum. Det er derfor viktig å ta pauser innimellom, og da er en langtur blant de bedre måtene å få koblet av på. Det passet derfor fint at Godtepåsan inviterte til langtur i formiddag. Dagens tur gikk først nordover gjennom Holstadmarka, før vi dreide mot vest og deretter la kursen sydover mot Bølstad. Området mellom Nordby og Bølstad har jeg slitt med å få tak på flere ganger, og heller ikke i dag fant vi akkurat den traseen som var planlagt. Men vi endte til slutt opp ved Bølstad og da var veien hjem grei. Så det ble en fin tur, uten stress og mas, bare 2 NAB som nøt en fin vinterdag.

Kroerrunden i -14

Også denne uka starta med en mandag. Uvanlig for denne mandagen var at det var veldig kaldt. Minus 14 grader celsius viste gradestokken. Er dette noen grunn til å ikke løpe fort da? Satte avgårde i Tveitejogg. Etter en liten tissepause etter rustadporten, måtte farten skrusopp for å ta igjen teten. Like greit å fortsette i høy fart? Med Tveite i tankene var valget ikke vanskelig. Farten var vel ca. 4min/km, kroppen fungerte veldig bra. Et lite problem var isingen i lungene. Kanskje på tide å skaffe seg en pustemaske?

Pressemelding: "Presisering"

Pressemelding (Ås, 28.11)
NAB ønsker å komme med en presisering når det gjelder innlegget som kom ut mandag kveld. Dette innlegget gjenspeiler på ingen måte NAB sine tanker om trening, og resten av boyZa ble svært overrasket over Ruuder'n sine manglende evner til å fokusere på deilige langturer over Tiuråsen. Paralleller til Hamsun og diagnosen "varige nedsatte sjelsevner" har blitt trukket. Som nevnte forfatter, har mange ensomme timer på lesesalen tydeligvis ikke gjort Ruudern's sinn bedre heller. Som en følge av dette er hans skriverettigheter midlertidig inndratt, til han igjen evner å se hva som er viktig her i livet og viser tegn til bedring. Vi forventer at han starter prosessen med å gjenopprette inntrykket ved å delta på nattcupen neste uke, samt løpe Kroerrunden på under 50min i nær framtid.

Tanker om trening

Denne høsten har ikke vært den beste etter mye sykdomsbesvær og andre skader. Sitter nå på andre uka med forkjølelse for denne gangen. I steden for å bruke tiden i skogen for å bli sprek, blir mye tid lagt igjen på skolen, gjerne 8-10 timer om dagen. Noen ville kjanskje sett på det som positivt, men tankene siger raskt over mot trening mens man prøver å lese artikler om blyutslipp og påfølgende bioakumulering.

Ofte dreier tankene seg om å sette opp det perfekte styrkeopplegget, tilpasset en o-løper. Har selv mye erfaring med basis- og grunntrening med kroppen som egenvekt. Mange ser kanskje på slike øvelser som ren smertetrening, men det er utrolig effektivt. Å bedre holdningen sin vil muligens føre til bedre løpsøkonomi, uten at jeg i det hele tatt har noen utdanning i idrettsfysiologi som kan begrunne denne påstanden. Personlig jeg jeg også blitt gira på å trene frittstående med stang; knebøy og markløft er noen av de få øvelsene jeg har prøvd. Finnes helt klart mange flere gode øvelser her.

Hva tenker leserne av NAB om styrketrening? Med vekter eller bare egenvekt? Burde vi o-løpere trene styrke i det hele tatt??

Von Vollærn var i helga, så føler at det trengs å komme noen ord på bloggen.

Det var kjent at H5 kom til å stille med førsteklasses eple og blåbær vin, så at oppmøtet ikke var særlig stort var litt skuffende. Men det betyr at det blir mer vin på oss andre og lettere å forsvare seieren fra ifjor.

Fikk et godt råd fra Koffern før starten. Pass på å løpe riktig tegna litt feil på karte ditt.




Here we go.

S-1
Her er det mulighet å løpe hele veien rundt eller rett på  Fra tidligere erfaringer vet at det lønner seg å lpe sikkert her. Legger meg regelmessig i tet ut fra starten og får dratt med de andre rundt.
1-2
Partyboy og Siggy velger et venstre/rett på veivalg. Kjenner tørsten etter vinen og varmen fra bålet, så velger et veivalg innom mål. Koffibananen er glad for å få litt selskap. Kanskje ikke det beste veivalget? Men uansett så møtes vi på andreposten.
2-3
Kartet var bra her.
3-4
Ved å løpe en liten bue til høyere traff jeg noe man kan kalle en sti. Denne gjorde at det oppsto en liten luke på 1 min til forfølgerne. Er ikke første gangen flaks har spilt en viktig rolle i Von Vollærn. Løpsdrikka smaker godt!
4-5
Det er alltid en post på denne haugen. Noe som gjør at de fleste vet hvor man skal løpe for å komme ditt. Meg inkludert, men jeg valgte å stole på kompaset. Rett ut i hogstfeltet. Kan si det på denne måten, kartet er ikke helt bra her. Når jeg skjønner hvilken idiot jeg er klarer jeg å rette opp feilen og finner posten akkurat før P-boy.
5-6
Siggen slipper! Han fant vel noe å leke med. Spenningen stiger. Ingen som egentlig vet hvor vi er. Men etter litt flaks kommer jeg noen sekunder bak på nest siste posten.
6-7
Fram og tilbake i den alt for tette skogen. Plutselig løper vi 90 grader fra hverandre, før vi vender om og møter hverandre, for å bare forsvinne fra hverandre igjen. Sisteposten sitter ganske gjemt bak noen trær. Kan nevnes at det heller ikke blir brukt noen reflekser. Med litt rutine og flaks finner jeg posten først og kan storme mot mål.
7-Mål
Luka jeg hadde var nok! Dermed får "vinnertrøya" bli med tilbake til Von Øtkensvei og henge på veggen i et år.

Tradisjonen tro kom Tveite å løp igjennom løypa. Sitat: "Veldig lett løype iår". Noe vi alle var enige om. 

Så var det på tide med vin og bål!

Ny øvelse

Egentlig burde dette bare blitt forbigått i stillhet, men IOF har altså vedtatt å innføre mix-sprint-stafett. Ikke nok med at dette er gærent nok i seg selv, i tillegg har de bestemt at damene skal løpe første og siste etappe, for å få mer drama. Hvorfor ikke la damene løpe alle etappene? Da må det jo bli drama. Kanskje vi skulle foreslå det som en ny øvelse?

Kroerrunden

I kveld var det oppstart på vintertreninga, Kroerrunden skulle til pers for første gang denne vinteren. Som vanlig var det kaldstart, kjøret begynner vanligvis ikke før fra Kroer kjerke og inn. Det ble ikke helt sånn i dag. På forhånd hadde det vært litt prat om at det var på tide å få satt en tid under 50min. Derfor var det bare en ting som gjaldt, fullt kjør fra start. Det var ett par som ble overrasket over tempoet ned mot Prix, og opp mot Rustadjordet var det bare Magic igjen i ryggen, men han begynte å gi noen meter han og. Da var det bare å kjøre tempo videre. Etter Rustadjordet kom Siggy opp før å leke litt, men han ga seg raskt. Resten ble en kamp mann mot klokka, så det var bare å stå på. Ved passering Kroer kirke viste klokka 29min, og jeg skjønte at under 50 kom til å gå. Ut fra Danskerud stod det 37min på klokka, kunne under 48 være mulig? Inspirert av dette var det bare å fortsette, ned Parallellen forbi Prix og opp til gymsalen. Vel tilbake viste klokka 47:46, pers med 2min30sek, ikke verst for en utrent student.

2013 - nu kjør vi!

Kadaverløpet 2012

Årets løype ble lagt av Ziggen, mange var nok håpefulle til at denne løypa skulle være noe lettere enn fjordårets og kanskje noe mindre veiløping. Dette innfridde Ziggen så absolutt.

For min egen del hadde jeg ikke løp Kadavern siden mitt første løp i 2007. Da ble jeg nr.10 og var godt trent. Mye har skjedd siden den gang. I år hadde jeg kommet i gang med mer jevn trening, men av ymse årsaker i høst har ikke oppkjøringa vært like god som den kunne vært. Jeg gikk derfor for ikke å åpne for hardt og heller prøve å holde et jevnt tempo hele veien.

Starten var som tradisjonelt kaotisk. Mange ble tatt på senga når vi brått skulle løpe motsatt vei av startpunktet og det var å ta første og beste rygg. Jeg havna litt bakpå, men var heldig nok til å se Koffern snike seg ut av hovedfeltet og løpe vestre isteden for høyre i et boligfelt hvor teten løp rett inn i en blindgate. Det var artig å se Godtepåsan, Magic og Lucky komme beinende forbi en liten stud etterpå hehe. Til første gikk det tungt, sikkert pga manglende oppvarming, men greit å spare på kreftene i dag. Ut av posten virka det som jeg lå langt bak, løp derfor konsekvent venstre isteden for høyre hvor alle andre løp. Om jeg skulle ha noen sjanse på å ta inn måtte jeg prøve et annet veivalg, og det funka. Løp et rett-på-veivalg hvor jeg traff en trakktorsti hvor jeg fikk opp dampen litt. Og til min store overraskelse møter jeg Koffern og Godtepåsan ut av posten! Real vitamininnsprøytning. Neste strekk var nesten bare gamping, holder et jevnt tempo isteden for å prøve på noe dumt, som å ta døm igjen. Men, like før åsen som 3.post skulle ligge på toppen av, skulle jeg over en bekk, det var markert en sti over, så tenkte ikke noe mer over det. Stoppa for å knyte lissa like før bekken og hørte et vræl like foran. Kan bekken ha blitt større i regnet? Løpe videre for å finne en 4-5 meter bred flommbekk...Banner høyt, men må over. Siger uti og får et realt kuldesjokk. Heldigvis var det en lang oppoverbakke på andre siden av bekken hvor jeg fikk noe varme tilbake. Finner 3.post greit, men åsen var større enn antatt. Første mat var det heldigvis et bål ved, hadde knapt føling i fingra. Klokka viste 1.30t.Tok noen minutter ekstra pause for å få varme, var ingen å så på jordene bak. Til 5. gjaldt det å løpe rundt på sti. Strekket til 6.post var dagens beste, for et fantastisk terreng! Høy åpen furuskog, god sikt og en lett yr i lufta fikk det hele til å virke nasjonalromantisk. Vel framme ved posten hadde jeg lenge grubla over hvor jeg burde løpe til 7.post. Beina begynte å li møre, så bestemte meg for å løpe rundt og ikke løpe feil og miste tid i skæven.

Strekket ble lett nok o-messig, men allerede ved Bjørkebekk begynte det å prikke i legga. I bakkene ned mot Kråkstad ville også låra gi beskjed om at de ville hvile. Men det er fortsatt litt igjen til mål. I det jeg passerer Kråkstad har løpinga blitt redusert til det noen ville kalt kappgang. Krampa satt i begge legga. Det var med stor lettelse at andre mat endelig kom for syne rundt en sving. Litt kake og saft hjalp på motivasjonen, men merkelig nok ikke på legga... Inn til mål var det en blanding mellom kappgang i nedoverbakker og på flater og krampeaktig gange oppover. Så over skuldra hele tida, det begynte å bli en stund siden sprekken, men det var heller ikke langt til mål. Ved Sentralkrysset så jeg til min stor forskrekkelse at Grevlingen jr kom i et jevnt og raskere sig enn meg nede i bakken. Prøvde å svare, men holdt på å gå rett i asfalten, legga orka ikke. Rett utafor H5 seg Halvor forbi. Øyna et håp da jeg ikke så han foran meg i langbakken på vei mot GG-hallen, men det viste seg at han hadde løpt Åsmåsan isteden. «Bakken» opp fra undergangen, forbi Rådhuset og Erik Johansen var knallhard. Ville aller helst legge meg ned og råtne sakte opp som et realt kadaver.

Kom til slutt i mål, klokka viste litt over 4 timer, legga og låra stive som pælær. Brownies og saft har aldri smak så godt. Nå, to uker etter, har endelig legga sluppet taket og kneet bestemt seg for å spille på lag likevel. Bare 50 uker igjen til neste Kadaverløp.

Ås by night and FOG #1

Vondt i kneet ved start
Fuck it
Terrenget er ser bra ut,
løypa derimot lang

Til førstepost,
bare ta inn til venstre følge ryggen og inn i posten
men finner ingen post
bare masse tåke

Masse tåke, ser ikke en dritt
feil kolle?
masse tåke, ser ikke en dritt
kanskje over det draget her?
masse tåke, ser ikke en dritt
hogstfelt? for langt nede, må løpe oppover
masse tåke, ser ikke en dritt
feil kolle igjen??
masse tåke, skjønner ikke en dritt
Fuck it...

Von Vollær'n 2012

Det er en uke igjen til den store kvelden, så her kommer innbydelsen.

Vi kan også melde at vinproduksjonen er godt i gang, og at to ballonger med henholdsvis eple og blåbær står å godgjør seg på kjøkkenet i H5.

Toppen kranskaka

På kommende dag, da tirsdag. Da blir det fest i Orremåsan, og omegn. Løypelegger er så mye som KoffiBanan. Vi har sett at Dagdag har meldt overgang til Vidar`s klubb. Vi vet at Marston kommer, can ju hear me? Over the damm? Magge er ikke påmeldt, men er vist løpsleder. Det glemte jeg. Nytt av året er at vi skal løpe på turkart 50000, uten meridianer men med nordpil på. Komplisert i de senere tider, men det er før midnatt.

Kadavertipping

Nå som det kun er noen få dager igjen til Kadaver'n er det på tide å dra i gang årets tippekonkurranse. Årets konkurranse ser ut til å bli en rysare for de som ønsker å ta Kadaverpoeng. Sjeldent har sjangsen vært større når mange gamle kadavere ikke stiller. Det kan derimot virke som at studentene flokker til årets løp når så mange ukjente navn står på startlista. Mye kan tyde på at de som løp i fjor ikke fikk nok og har spredd ordet videre.
Det kan derfor vise seg å være vanskelig å tippe topp 10 på årets løp, men her er nå min liste etter de som er påmeldt per 20.00 tirsdag kveld:

1. Mr. L
2. Magic
3. Godtepåsan
4. Tveite
5. Ivar Haugen
6. Grevlingen jr.
7. Pål Jostein Onsrud
8. Red.
9. Undertegnede*
10. G.Tenge

Underdogs: Om Koffern stiller er han kanskje innenfor top 10, om han da ikke blir årets superkadaver. Med så mange ukjente navn skal man heller  ikke se bort fra at en av disse sniker seg inn og får kadaverpoeng.
*  Undertegnede har slitt med en forkjølelse i en uke nå og er ennå ikke påmeldt. Dersom forkjølelsen gir seg står nok kællen på startstreken dog noe redusert.

"The cold winds are rising and Kadaver'n is coming"

Ruudern

Kadavervær

Det ser ut til at gårsdagens sporsnø forsvinner, og at Kadaverterrenget i stedet skal vannes litt frem mot løpsdagen. Det er akkurat sånn det skal være det.

En uke igjen

Det er en uke igjen til høstens høydepunkt, Kadaver'n. Det vil si at det er en uke igjen til å trene, sjekke jorder og tippe startsted. Det blir viktig å bruke den neste uka godt med andre ord, slik at man er forberedt når man står på startstreken lørdag morgen. 

Ettersom ryktene sier at løypelegger har begynt å sette ut poster, så er det vel på tide å starte forberedelsene ved ta seg en tur ut i skogen å kikke litt, og ta inn en tur-o-post eller to.

Formiddagstrening

I formiddag fikk jeg med meg Sigge en tur til Holstadmarka, det er ikke så ofte turen legges dit, men nå som jordene er treska er det en fin tur. Når jeg først hadde med løypelegger'n til årets Kadaver kunne jeg jo prøve å få ut litt om løypa. På starten av turen påstod han at han ikke hadde lagt løypa enda, men senere på vei ned en gjørmete og våt sti, snakka han om at han måtte legge om løypa på grunn av bever. Jeg ble ikke noe klokere i hvert fall.

På vei tilbake mot Hellekroken la Sigge inn et C-moment over Holstadbekken. Å balansere på en stokk over en flomstor bekk, det gikk som det måtte gå. Han datt uti. Godt oppmuntra av dette ble det spurt langs jernbanen hjem. Det er viktig at treninga ikke blir for monoton, og man får ikke mer moro enn man lager sjæl.

Mandagstrening

Formen er ikke på topp. Da er det vanskelig å ligge bak og hive etter pusten og se Magic løpe lett, veldig lett. Man ser det på pendelbevegelsen i arma, når det går rolig er armbevegelsen i mindre amplitude. Vi hadde med en friidrettsløper som virka litt utilpass med den noe gjørmete stien denne kalde, våte og mørke oktoberkvelden. Livskvalitet ville vi o-løpere kalt det. Når man kjenner at søla spruter opp etter legga, da er høstkjøret i gang.  Magic rykker etter litt over halvløpt distanse over et hogstfelt. Ryggen siger i fra og snart ser jeg ikke lyskjegla lenger framme. Magic er i form og det er bare snaue to uker til Kadavern. Jeg tror kanskje NAB har fått en seriøs utfordrer til pallen til årets løp.

Coming soon

Det skjer i oktober

Høsten kom brått på Ås i år, og med den kommer Von Vollærn. Men når skal vi ha den? Med UKA nært forestående gikk det opp for oss at det ikke var så mange ledige helger å benytte oss av. Slik det ser ut nå er det to fredager som peker seg ut som aktuelle arrangementdatoer, 5. og 26. oktober. Så hva passer best for de store deltakermassene der ute? Stem til høyre, eller kom med gode argumenter i kommentarfeltet.

(Avstemingen avsluttes allerede i morgen kl 16:00, det trengs en uke på å forberede drikkestasjonen.)

Sanking

Diverse former for sanking er populært på høsten. Undertegnede har fått noen liter blåbær og sopp inn under taket, men idag var det annet som skulle sankes. Noen NABs valgte å dra å løpe KM sprint. Der ble det innkassert sølv og bronse. Det var også mulig å holde seg i Ås for å løpe Årungen Rundt. Her bruker tydeligvis ikke forbundet alle pengene på små km-medaljer og store skjermer, så sankingen her ble av en annen dimensjon.

Penger som kommer godt med under UKA!

Het overgang!

Jungeltelegrafen vil ha det til at NAB har brukt overgangsvinduet godt i sommer.
Det ser ut til at denne karen har signert for Ås-UMB og dermed vil ikle seg Norges fineste o-drakt fra nå av.

Vi velger å anonymisere bildet frem til overgangen blir offentlig bekreftet

Overgangssummen vites ikke, men anonyme kilder nevner at det i alle fall er en pose med svenske kjöttbullar.
Uansett vil det bli en solid forsterkning for oss. Velkommen til klubben som har et av Norges beste treningstilbud og felles treningsmiljø! Vi sikter høyt, og kan si med en gang, vi blir absolutt å regne med også i årets NM-stafett!

Grønt lys & Boyza

Først litt om trafikk: Grønt betyr kjør. Rødt betyr stopp. Gult betyr ingenting, du kan velge.

Det er mentalt hardt å få rødt lys i det samme lyskrysset flere ganger på rad. Har du opplevd det? Tankene mine var mange, men til slutt fant jeg ut at det kunne være tidsbestemt. 

Fjerde gang fikk jeg gult lys, men det hjelper lite, det er som å kjøre på taxigult uten å kjøre taxi. Det kan fungere i en liten tidsalder, akkurat som å pisse i buksa for varmen sin del. Noen ganger kan det gå bra, andre ganger kan det svi på pungen. Det gjør jo garantert det hvis det er kaldt. 

I dag ble det uansett grønt lys! Jeg var forberedt på rødt, mens jeg håpa på gult. Stresset meldte seg, viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. En liten stund vurderte jeg å stoppe på grønt. Jeg måtte ha råd, ideen ble jo selvsagt å ringe 1881, og der fikk jeg klar melding: Du kan kjøre, kjør nå før det blir rødt! 

Det var enkelt, det dura gjennom krysset. Grønt lys er deilig, likevel om det kan være hardt..

Oppdatering om helga, Militærboy avd Grilltropp gleder seg nok til å komme seg til fjells å gjøre seg feit. Rekruttboyza avd Gard er litt småfeite fra før, men gleder seg fortsatt til å komme til fjells.

NAB skandale

Ås stiller ikke lag i Jukola:  http://eventor.orientering.no/Activities/Show/152

Boyza som ikke er påmeldt og ikke har gyldig grunn for deltakelse bes om å foreta tiltak:(les etikett). De kan desverre ikke nevnes med ord, da de ble redigert i trykken.

Tio 2012

Svetten silte, det var klamt, mørkt, ikke få panikk!

Et par av boyza ble sjokkskadet på Tio, mens noen av boyza var det før av.

       
Hvem åpnet ballet?  Lucky Luke og det er jo bra. "Koffer itj bruk kruttet når du har det?" sitat trønder. Lucky selv, sa ifra om at han var fornøyd med kveldens innsats før han gikk til køys. Det siste han sa glemmes ikke; han ønsket å kunne komme inn i tet en gang. Ute på etappen var det visstnok slåssing om å stemple, noe som ikke hører o-løypa til. 

         
På andre strackan løp Bingert konge, men han er jo ikke bedre. 

På tredje løp Magge. Da han kom til en post, sjekket han koden. Koden var ikke riktig! Han leitet litt til, og så kom han tilbake til samme sted igjen?! Magge har i det siste blitt god til å sjekke koder, og derfor sjekket han den samme posten om igjen. Joda, det var da riktig kode! Tror det ble en smule varmt i Mossekværna på denne tiden av døgnet. Likevel gjorde han det greit og fikk veksla. 

         
Långa løp Sigge. Lenge gikk det ganske bra å ligge på halen av ei klynge og være i laber form. Klynga la inn litt slakke så en kunne løpe seg opp litt ved å kutte strakt. På 8.kontrollen smeller det, klynga deler seg, og for Sigge er Nord plutselig Syd. Kartan stemmer inte. Alt er mørkt, det bommes. Heldigvis snur nord seg, og posten dukker opp sammen med en annen trønder. Mens resten gikk bedre. 

         
På åttande strackan løp Ruudern utan å få skrekkan. Godt gjort av en fra Særpsborg, sett ut ifra at han bare trener på matter og sykler litt.

       
Siste etappen løp Havrebukken bra, ut ifra treningsgrunnlag. Men sett ut i fra antall treningstimer på Bodegaen er vel dette litt skuffende. Særlig med tanke på spurten.

Ellers deler NAB en forbannelse over A2 kart: en må jo nesten være breiskuldra jevel eller en ren byråkrat for å brette et o-kart snart. Ber om at 15000 overlever som målestokk og at folk som ikke ser på 15000 tar kartet nærmere nesen eller på ryggen til han som løper foran. Eksempelvis på långa natten, hvis du er en langsynt tulling!

Til slutt: imorgen drar KoffiBanan på MR, da blir det sikkert en del blogging fremover. Når han da blir friskmeldt.

Bohusrunken 2012

Gleda meg skikkelig til å løpe igjen. Siste løp hadde vært et nattløp i desember (som ikke gikk så veldig bra) og det var nok sist jeg også hadde løpt på kart. Uddevalla OK pleier å finne noen gode mellomdistanseterreng, småkupert og ganske knudrete. Tidvis realt kremterreng. I år var samlingsplassen på samme sted som i 2009, men brukte terrenget sør for TC i år (nord sist).

Dagen før hadde jeg kjørt 8*1 min intervaller med rundt 1 min pause. Løp på mitt faste intervallsted når jeg er på hytta, rundt kirkegården til Steneby kirke. Et stille og rolig sted. Kjørte aldri maks, passa på å ikke løpe på meg noe syre dagen før et løp. Følte meg ganske fresh.

Som vanlig ganske nervøs ved start, men så virkelig fram til å løpe. Ble litt paff at jeg skulle 90 grader til venstre i fra startpunktet (vi kom på stien til punktet). Men traff posten fint, holder høyden og løper rett på den riktige kollen. Merka at flyten var inne, skikkelig god følelse. Løfter blikket ut fra første post og ser kollen andre posten ligger bak. På vei til 3. var det å ta en kurs å løpe mot veien. Er kanskje litt heldig og treffer også rett på stien, følger den ut til myra. Litt bløt, men går lett. Løfter blikket og ser øya ute i myra. Nøler litt inn i posten, kollene på øya var ikke veldig tydelige, men finner posten kjapt. Til neste får jeg opp dampen, var klar over at en fra NTNUI starta like bak, han skulle ikke få kontakt.

Følger kollene på vei til 4.post. Kommer på oversiden av søkket som går ned til vannet, her åpna skogen seg mer opp også, fra furuskog til høy gammal granskog. Myrdraget er tydelig og etter det ser jeg kollen posten ligger bak. Detter nesten rett ned i kontrollen. Til neste var det å komme seg opp på platået, løfte blikket, se kollen, løpe opp i draget og se høydepunktet i sørenden av kollen.

Til 6.post kom løpets første bom, regna med at det bare var å komme seg opp på kollen og se posten i toppen av et søkk. Det var det ikke. Den lå mye lenger nord på kollen enn det jeg trudde. La igjen minst et minutt her. Satte opp farten ut av posten, litt dårlig retning, men tok meg inn. 7.posten lå nede i et søkk, riktig non under en skrent, men søkket var ikke tydelig på kartet. Var likevel lett å se.

Beina det jeg hadde på veien til 8.post. Men tok det veldig rolig inne i det grønne. Har en lei tendens til å bli desorientert når jeg ikke får godt nok overblikk. Teller koller og til slutt rett i posten (litt artig når jeg lå i rygg på en like før posten, men da jeg så posten gjorde ikke han det, og løp rett sør hehe)

Tok det VELDIG rolig til 9.posten. En forrædersk post i en blanding av tett, åpen og halvåpen skog. Trodde jeg kom til riktig kolle, men måtte løpe litt lenger før jeg kom riktig. De to neste postene var planke, løfte blikket og se kollene. Derimot til 12.posten tok jeg det litt for gitt. Var unøyaktig og kom for langt nord. Oppdaget det fort og løp til posten, som egentlig lå veldig åpent... De tre siste postene gjaldt det å løfte blikket igjen og se kollene på avstand. Satte opp farten ytterligere for å tyne det siste av krefter.

Vel i mål satt gliset løst. Løpet hadde gått knallbra! Minimalt med bom, skikkelig bra flyt og god fart. Hadde et lignende løp under klubbmesterskapet, men før det igjen er det lenge sida jeg har løpt så bra. At jeg også hadde slått NTNUI-løperen var en fin bonus ;-)

Kort om fremgang med bismak

Her på Ås har vi et enkelt prinsipp. Vår personlige fremgang skal ikke være tuftet på at vi har fått ting opp i rompa. Sånn sett er det veldig greit vi ikke har altfor mye med NOF å gjøre for tiden.

Forkjøla

Siden mandag har jeg slitt med en lei forkjølelse. Som astmatiker henger ofte slikt litt lenger igjen enn hos "friske" folk. Den beste medisinen mot astma er å trene, men ikke når man er sjuk. Da får man finne på andre ting. På det mest ekstreme denne uka har jeg tydd til å lese i pensum, men i ettermiddag måtte jeg finne på noe annet. Smekka på turtøyet og dro til Von Vollerskævven.

For dere som ikke husker åssen bålplassen ser ut (skjer fort når vinen smaker som saft), så tok jeg et bilde av stedet i dagslys. Kanskje de aller færreste som har sett det i dagslys i det hele tatt? Hadde løpt innom bålplassen en gang tidligere i vår, så at det trengtes å ryddes litt før neste løp. I god dugnadsånd ble plassen rydda, og hogga noe mer ved som ble satt til tørk. Alt er nå klart for årets store happening. Det ryktes at Havrebukken er i god trening, særlig på onsdager og fredager. Resten av boyza setter nok inne et realt formtoppingsprogram i høst med UKA til god hjelp.

Von Vollerskævven i solnedgang

Spanskebrev #2

Da er vi godt over halvveis i samlinga vår her i sydlige strøk. Forholdene har så langt vært meget bra for trening, og dagene består stort sett av et par økter om dagen, og ellers mat og hvile i solsteika. I løpet av helga fikk vi vært med på et par løp, hvor det på lørdag var innlagt WRE. Her klarte begge å skaffe seg såpass med poeng at de gikk forbi Siggy som nest beste NAB, og nå kun har Lucky foran seg på lista.

Nok et eksempel på at spansken ikke sitter helt enda fikk vi etter gårsdagens pizzabestilling, hvor Magge erfarte at «Atun» var tunfisk, selv på Pizza Napolitana. Siden spansken er noe svak er det godt at vi har et par engelske tv-kanaler og Eurosport, i tillegg til ørten spanske kanaler i Bungalowen, å slå i hjel kveldene med.

Når det gjelder dagens trening har vi foreløpig hatt en halvannen times økt i formiddag (på det svakeste kartet så langt), og har planer om en ny økt senere i ettermiddag, men først blir det et par timer til i sola.

Spanskebrev #1

Her er en kort rapport fra de to boyza som for tiden befinner seg på den spanske solkysten. Treninga har startet bra, og et par økter om dagen bør gjøre oss sånn passe spreke. Vi har allerede unnagjort en god del poster og kilometer, og mange flere skal det bli. Blir bare dette i denne omgang, kommer flere senere, og kanskje et eget om supermarked eller personer langs veien.

(Kart kommer på doma hvis nettet her takler det).

Statusupdate

To av boyza er på tur til sydligere strøk.

De er ikke som bukkene bruse, som drar til seter for å gjøre seg feite.

Men de ønsker å bli god til og lese kart i fart. Allerede ikveld drar de ut på byen i Moss for å drikke seg ramme, før de setter seg på flyet som går fra Rygge en gang i natt.

I løpet av samlingen kan det skje mye rart, og dere kan vente i spenning på oppdateringer fra bloggen.

Så gjenstår det å se i hvilken tilstand boyza er i, når de kommer tilbake.

Feite, friske eller raske . . . og hva de har dratt med seg hjem.

Sko må man ha

Det er ikke til å komme utenom at det fort kjøpes minst et par o-sko og joggesko i løpet av en sesong, og at det etterhvert blir en del sko ut av dette. Vi kan vel si at inngangspartiet i Hellekroken bærer noe preg av dette, og ikke alltid er like ryddig, men fra tid til annen blir skoa satt i system. Dette var også tilfellet i går, og skoa ble stilt pent opp på rekke og rad. Det slo oss etterhvert at det var en god del sko-par som nå stod stilt opp, og en rask opptelling gav et overraskende høyt antall. Når enkelte av beboerne i tillegg hadde et par eller to stående andre steder i huset, ble det til slutt et respektabelt antall par som stod i inngangspartiet. Det ble også filosofert rundt ny-verdien av skoa, og med en tenkt snittpris på 1000 kr ble det snakk om mange penger.

Bra opplegg

NOF kjører hardt for tiden. Øktene på årets første landslagssamling er saftige saker tilpasset noens klissete drømmer om fremtidig VM-program. 4,4 km postplukk, 7 min nattorientering, 25 min jaktstart og duellorientering høres ut som noe som passer inn i én økt, men slik jeg forstår det er det altså fire forskjellige økter. Og ikke engang på samme dag.

Det er bra man har lagt opp, så kan man isteden løpe tre timer halvfort til Gaupestein.