Tiuråsen igjen

I dag bar det ut på langtur igjen, det er jo det vi begynner å bli kjent for, de überlange turene mot Tiuråsen og våre særdeles gode og dype dikt. Men dagens økt altså; tre av de eksellente medlemmene av Naked Aas boyZ dro ut på langtur. Turen var den samme som ble gjennomført i august, for de som husker det, men denne gangen motsatt vei. Simen virka pigg i dag, i sterk kontrast til den tette nesa han hadde på løpeturen i Vardåsen på torsdag. Lucky var som vanlig i slag. Men jeg da? Evige Ruudern slet fra første meter. Det føltes greit når jeg sykla opp til Eldorskæven, der vi skulle løpe fra, men med en gang vi begynte å løpe ble det kjipt ... Men som jeg har hørt mye, "bare fortsett, det er ofte det bedrer seg". Nei, det gjorde ikke det ... Når vi hadde løpt ca. 1 time, og det føltes som vi nesten hadde løpt i 2, begynte jeg faktisk å bli susete i hodet – ønska bare at jeg hadde hatt noen kroner i lomma og en buss-stopp retta mot Ås i nærheten. Det fantes selvfølgelig ikke. Måtte bare henge på de to foran, som snakka og hadde det rett så hyggelig. Av og til spurte de meg om noe, husker ikke helt hva, men husker at jeg ikke lenger bare kunne konse om å puste og løpe, måtte bruke stemmebåndet i tillegg, da ble det tungt ... Vel tilbake, like ved Trampen, hørte jeg foran snakk om en svipptur i Vardåsen. Det kunne de bare glemme, selvfølgelig kunne de ta seg en tur, men for meg hadde det blitt den sikre død ... Mirakuløst ble også de med kondis med tilbake mot Ås! Vel tilbake ved sykkelen, når Simen og Lucky hadde løpt hvert til sitt, hang jeg over sykkelen en stund for å få tilbake fatningen. Så måtte jeg også sykle hjem da. Like før bakkene ned mot sentrum, møtte jeg på Gunnar Tenge, han mente jeg så litt blek ut, men at jeg fremdeles hadde fatningen ved like. Håper at formen er bedre til neste langtur, eller så, ja da blir det ingen langtur på meg ...