lørdag 28. februar 2009

NM i friidrett

Je syns du ser litt halvfet ut je! Det var kommentaren min far hadde etter at jeg hadde gjort unna dagens 1500m i Stangehallen.

Forbredelsene til NM har vel ikke vært de aller beste. Jeg har trent bra, men har ikke prioritert å løpe på bane i vinter. Det er begrenset hvor gøy det er. Allikevel er det gøy å konkurrere. Selve løpet gikk ok, og jeg åpnet med 32-runder før rundetidene dalte litt, og plutselig var løpet ferdig. Kjente meg ikke all verden sliten da jeg krysset målstreka på 4.24.63 under to sek bak egen pers. Da må vel konklusjonen bli at man har trent for lite i vinter. Eller så er man en en-takter med kun ett gir. I morra er det 3000m. Da er det nye muligheter for en smålubben tass til å løpe fort.

mandag 23. februar 2009

Nordmarka på kryss og tvers



På torsdag dro Kjelle "Mieto" Karlsen, Martin Soukup og jeg med toget til Grua for å utforske Nordmarka. Vi spente på oss skiene kvart over ti i snøværet, og i løypene var det også flere cm snø. Første mål på turen var Ringkollen og tiden dit viste seg å bli lenger enn planlagt. Snøen må nok ta mye av skylden for dette. Den ene løypa på ca 1 mil var bare scooterkjørt, ikke at det er så dårlig men det var hvertfall 10 cm snø i sporet så det ble en del puddergåing. Vel framme på Ringkollen etter ca 3 timer rumla magen og vi gleder oss til å lunche på hytta. Skuffelsen var stor da hytta var stengt og vi fortsatte sørover til Løvlia. Hytta var åpen og kanelbollene var store. Vi satt og spiste litt før vi gikk til Sørkedalen og opp mange bakker etter det. Møtte også på en elg som ikke var redd og Nordberg som ikke hadde rim i skjegget engang. Vel fremme ved Songsvann viste klokka at vi hadde gått over 75 km. Neste gang blir det 100 km.

søndag 22. februar 2009

Ringenes Herre


Denne kvelden har vært litt vemodig. Bokas siste side ble lest, kantene på omslaget er blitt litt slitt siden jeg begynte å lese Ringenes Herre. 7 år har gått, ja 7 år faktisk. Feriene har blitt brukt til å lese dette mesterverket, men nå i julen bestemte jeg meg for å gjøre meg ferdig, jeg vår da godt uti Atter en Konge.

Det var litt trist å bli ferdig, boka har «alltid» vært der, bare å starte og lese som om den var evigvarende. Men nå som jeg har lest boka ferdig, kan jeg jo starte å lese den på nytt igjen, men tror jeg drøyer i hvert fall 10 år. Har lest boka i et ganske rolig tempo, da fester det meste seg i hue.
Noe av det som festet seg mest var alle budskapene, om man kan kalle det for det. F.eks. at selv den minste person kan oppnå noe, Frodo som hobbit klarte å ødelegge herskerringen. Samvis (Sam) Gamgod representerte håpet som aldri dør, selv i de mørkeste situasjoner. Man blir også introdusert for en del forskjellige skapninger. Entene er mine favoritter, vandrende trær, man kan se dem i filmen "To tårn". De representerer på en måte den gamle naturen, villmarken. Entene kjemper mot Sarumann som hogger ned skogen Fangorn for å drive sine «fabrikker». Tydelig et syn på at industrialiseringen av verden ødelegger naturen. Det var like aktuelt på Tolkiens tid som nå i disse dager.

Jeg vil anbefale alle å lese denne boka, om du har tid da. Tviler på at de fleste bruker 7 år - rundt 4 måneder er nok ikke helt utenkelig. Boka er virkelig et mesterverk av de sjeldne. Man lever seg inn i historien og det virker nesten ekte. Dette støttes bare mer opp med alt ekstramateriellet som følger med. Hele ættelinjer, språk og historier som strekker seg langt før og etter tidsrommet i Ringenes Herre. «Tolkiens eventyrverden har fascinert mange millioner lesere i generasjon etter generasjon med sin skjønnhet, fantasi og opplevelsesrikdom» står det bak på boka, jeg syns det treffer ganske bra.

mandag 16. februar 2009

Bra greier

Sjekk ut dette. Utrolig hvor mange o-løp man kan unnagjøre på en helg!

torsdag 12. februar 2009

Kroken på døra for Naked Aas BoyZ?

I dag har det vært Generalforsamling i UMBI. Det ble det vedtatt å innføre et tak på hvor mye en individuell utdøver kan ble støttet med pr sesong. Hva slags betydning får dette for Naked Aas BoyZ?

Det er særlig utviklingsgruppa som vil bli hardest rammet av den nye, noe kommunistiske reformen. I korte trekk legger den et lokk på aktiviteten til de aller ivrigste orienteringsløperne som representerer UMBI, man kan fortsatt løpe Orientering, men du bør heretter ikke være med på så mange løp.

Dette vil da medføre en noe redusert aktivitet for sesongen 2009 for utviklingsgruppa sine løpere. er vi nødt til å nedprioritere for eksempel Tio-Mila? Heldigvis rapporteres det at en del av old-boyZa i Ås IL trener en del om dagen, så de kan jo steppe inn på noen nøkkeletapper.

Hva er alternativene? UMBI har vedtatt at de ikke ønsker noen stor aktivitet fra o-løperne, og dette vil jo få konsekvenser. Ås-UMB som sådan vil bli en lite attraktiv klubb for en ny o-løpende student.

Heldigvis har vi et bra treningsmiljø og vi er en gjeng med oppegående og hyggelige folk alle sammen.

Til slutt vil jeg stille det store spørsmålet; Hvordan bør Ås-UMB være? Har vi en plan? Eller lar vi det humpe og gå i samme tralten som det har gjort de siste 9 årene? Det ble vel strengt tatt mer enn bare et spørsmål.

Elsker dere alle sammen

tirsdag 10. februar 2009

Dr. Love

Det er ikke bare stortingsrepresentanter og tilreisende til Snåsa som ønsker å søke hjelp hos krefter vi ikke kan se eller forklare.
I dag skal jeg vise dere hemmeligheten til min suksess, han jeg søker svar hos når ting går meg i mot, min guru og veiviser i livet, Dr. Love.

Dr. Love spår hverken i kaffegrut, kort, glasskule eller har healende hender, men han kan jaggu sakene sine fordet... Ved enkle trykk på tastaturet kan han fortelle meg hva mine relasjoner med andre mennesker kommer til å gi meg uttrykt i prosentregning, der et tall nær hundre er godt og nær null er ikke fullt så godt.

Idag kunne Dr. Love fortelle meg litt om relasjonene innen Naked Aas boyZ, både gode og dårlige. Videre viste han meg hvem som passer perfekt inn i vår løperstall.

Alle former for spåtjenester skal dog tas med en klype salt...

lørdag 7. februar 2009

Dagsamling i Fredrikstad: Drømmeforhold!

Etter to dager på sofaen var motivasjonen på topp for å dra på samling til Fredrikstad for å løpe i kremterrenget fra Blodslitet i 2008.Turen ned til GG-hallen fløt bra og jeg kjente at motivasjonen bare steg og steg i takt med freksvensen i tråkkene på sykkelen.

Etter ca en times kjøretur sammen med Ola, så kom vi fram til starten på økta. her ble vi møtt av en gjeng blodtrimma FSK'ere med Kjell i spissen. Han påstod at vekta hadde vist 71 kg på morran i dag. Det må isafall være dårlig reklame for McDonald's da Kjell har blitt deres nye produkt-tester.

Løypa målte 11,2 km i luftlinje og bestod av 23 poster.



Vi bestemte oss for å løpe i gruppe og bytte på å ligge først. Etter ca 1 min løping angret jeg på at jeg i det hele tatt stod opp i dag. Da snøen rakk de andre i følget mitt opp til knærne kan dere selv tenke hvor dypt ned i snøen en liten tass var. Fast bestemt på å ikke bryte bet jeg meg fast i ryggen på Bolten der han Bamla i vei. Mellom 5. og 6. post så vi flere som var ute å løp i det fine været. Elgen så ut til å flyte bra gjennom snøen i dag. Litt sånn så jeg for meg Maalen løpe da han var på topp i gode gamle dager. Grasiøs og langbeint.

Etter 2 timer og 10 min var hele løypa gjennomført og vi kunne med god samvittighet skifte og sette oss i bilen igjen. Etter en bedre lunsj på Slevik Platå bestemte vi oss for ei økt i ca 40cm med snø fikk holde for i dag, og vi dro dermed tilbake til Skimetropolen Ås.

Kort oppsummert ble det ei veldig bra fysisk økt som 2/3 av utviklingsgruppa kommer til å huske lenge. Kanskje er det på tide å gjøre noen omrokkeringer på gruppene da elitegruppa ikke var reperesentert i det hele tatt på dagens samling. Vel, vi kan jo alltids call it even;)

torsdag 5. februar 2009

Baneløping

De siste dagene har det vært skikkelig stusselig å trene på Ås. I skauen og på veien er det snø og skiføre har ikke vært allverden heller. Gårsdagens intervalltrening på veien var ikke så givene den heller. Beina gikk alle veier og feste var lik null så økta ble ikke mye å skryte av.

Idag til morran tok jeg meg en tur i kjellern på Bislett stadion før skolen. Der er det to fine løpebaner på 545 m uten snø og slaps. Totalt pressa jeg 24 runder og det var overaskende gøy(!). Til sammenlikning med å løpe på mølle så var dette faktisk litt morro, og alternativet som å løpe ute i slaps og snø er heller ikke så mye bedre. Første del av økta var et evig langt stigningsdrag på 9810 m. Starta rolig og de første 5 km ble passert på 23 min og de siste 5 km på 18:50 (ikke at det er noen imponerende tid da..). Uansett ble dette en super økt som hjalp en god del på treningshumøret. Er digg ha litt feste til underlaget.

Var forresten noen sprintere og "trente" samtidig. Trur de klarte å løpe to runder rundt banen (kjempeseint) før de måtte sette seg ned å tøye i 40 minutter. De rakk akkurat å starte å løpe noen drag på kanskje 40 meter før jeg var ferdig. Det værste var at det stod Norge på ryggen til han ene og han andre gikk i tights..

Om å synes synd på seg selv

Så kom dagen jeg har frykta en stund. Helt siden mandag har jeg kjent at det er noe som er på gang. Har vært litt småsliten og trøtt. I går da jeg våknet kjente jeg det lugget da jeg svelga. Da var det fram med akevittflaska og gurgle et par glass. Dagen gikk fint og jeg kjente ikke noe mer.

Kvelden kom og jeg var sliten etter en lang dag. Løp en liten tur, og satte meg i sofaen. Langa neppå noen glass med akevitt med den trua om at jeg skulle kjenne meg frisk og fin i halsen i dag. Det skjedde ikke!

Da jeg våkna i dag tidlig var halsen værre, og hodet dunka. Akevitten hadde tydeligvis gjort vondt værre. Derfor blir det en rolig dag hvor man kan synes synd på seg selv, og hvor statistikken i treningsdagboka ryker. Årets første tomrom er et faktum. Kanskje er det lurt, men det er også litt trist.

onsdag 4. februar 2009

- Good pace, Oyster

Stilte opp på min første friidrettstrening i dag. I West Point Grey Running Club. Friidrettstreneren var en amerikaner, som hadde løpt med Kvalheim-gutta i gamle dager. Kult, ikke sant? Han sto ved siden av og kom med engasjerte tilrop. De liker forresten å kalle meg Østers her borte.

Første gjorde vi strides. Dvs. hurtighetsdrag. Så var det 12 minutter konstant løping opp og ned en bakke (uten pause). Treningen ble avsluttet med 10 minutter fartslek på løpebanen. Visstnok "The Ron Clark Method", en australsk løper. Det var en annen nordmann der også faktisk. Fra Stavanger.

Hadebra!

søndag 1. februar 2009

Veckans Humørspridare


Hva heter et tre i Wonderland?
Wonderbaum!
Stand up jeje...