10MILA 2013

Etter samråd med det høyste rådet i NAB ble det enighet om at tre fulle sider med typ 12 skrift fra word ville bli for mye, og kunne føre til direkte øyekramper hos våre lesere. Dere vil derfor bli servert en noe fortkortet versjon av årets Tio-eventyr. (Nedre delen av kartet og løypa fikk ikke plass i scanneren, og til dere som ikke har sett kartet tidligere, er det stort sett transportstrekk rundt det gule området og til arenaen).

Tidligere Tiomila og andre stafetter har jeg slitt med en voldsom spenning i kroppen i flere dager før selve konkurransen. Dette kan være en god ting, slik at man får den nødvendige tenningen, men i år var jeg uvanelig  rolig. Visste at vinterens trening hadde vært bra og at teknisk er jeg trygg.
Som vanlig varmet jeg opp formen med en rolig og kort joggetur lørdag ettermiddag. Beina føltes bra, selv om jeg hadde slitt med stive lår tidligere i uka. En lang uttøyning fulgte, noe som gjorde underverker.

Årets Tio bød på bra vær og en heftig start på herrekavelen. Det var særdeles spennende å følge livetrackingen, selv om bakgrunnen kunne vært mer fargerik til tider (var vel pga senere etapper...). Terrenget virket difust og mange store lag lå bakpå fra start. Etter første etappe med en maktdemonstrasjon av Saga fra NTNUI var det å kvelde før min egen etappe.

Står opp 04.45. Nå har spenningen satt seg i kroppen. Det er vanskelig å spise. Rundt meg snorker tidligere og senere etapper. På arenaen var jeg litt vel tidlig ute, 5.etappe er fortsatt ute i skogen. Jeg skulle løpe 8. Litt kaldt blei det på morran, men litt skjelving fikk kroppen i gang.

På oppvarminga stiger spenninga, og jeg er direkte kvalm. Men har en indre ro og trygghet om at etappen skal gå bra. Jeg speider mot terrenget og merker sulten etter å løpe stiger. En følelse jeg ikke har hatt på lenge. Det kom til å bli en bra etappe! Målet var å ikke bomme, løpe sikkert og jevnt. Det var et arbeid som skulle utføres.

Får kartet fra Læffen og legger meg raskt i marsjfarta. Løypa og terrenget så herlig ut, østfoldorientering. Strekk etter strekk går bra. Når jeg løper rett i fjerde posten, blir jeg virkelig gira. Er litt usikker inn i sjuende post, forferdelig vanskelig inngang, men taper minimalt. Maner meg selv "du er sikker, du er trygg" og faller raskt inn i den transelignende flyten igjen.

Løper stort sett alene hele etappen, men på enkelte strekk og poster samles det mye folk. Vil kvitte meg med døm, og øker alltid farta litt for å riste døm av meg, men innenfor grensene for å løpe sikkert. Midtveis virker kroppen litt tung, og det glipper så vidt inn 18.posten. Kommer på feil kolle, men ser det direkte og løper til riktig kolle og post. Kan ikke ha tapt mer enn 30-40 sekunder. Kvikner til igjen etter dette. De siste kilometerne løper jeg virkelig bra, postene er kanskje ikke alt for vanskelige, men flyten er der og maner ut de siste kreftene.

Hører oioi-ing i det jeg passerer grusveien like ved arenaen, noe som gir en god boost på de siste to postene. Fra sistepost og inn gjelder det å gi jernet, og gi Gunnar best mulig utgangspunkt på sin etappe. Får levert kartet over planken og siger ned på bakken, lukker øya. Er så sliten og så jævelig fornøyd. Har løpt en skikkelig bra etappe. Jobben ble gjort.

Etter en dusj og mat var det å nyte den resterende tida på Tio. Gunnar løper bra og sender ut legenden Tveite på siste etappe. Mannen har passert 50, men løper som ei ungfole. Til slutt blir vi nummer 96, en bra plassering med et lag bestående av veteraner og unge studerende seniorer. Nedtellingen til neste års Tio har allerde startet.

Kort om fremgang med bismak

Her på Ås har vi et enkelt prinsipp. Vår personlige fremgang skal ikke være tuftet på at vi har fått ting opp i rompa. Sånn sett er det veldig greit vi ikke har altfor mye med NOF å gjøre for tiden.

Luke 2

Det slo oss nylig at vi ikke anerkjenner NOF og IOFs såkalte nyvinninger i o-sporten. Plasserer dette oss i bås med Russland som ikke anerkjenner Kosovo, eller Hamas som ikke anerkjenner Israels rett til eksistens? Eller er det på den andre side mer likt om Norge ikke anerkjenner militærstyrte valg i Burma? Etter vår mening er det mange likheter med sistnevnte. Er vi Norges Aung San Suu Kyi? Sannsynligvis.

Von Vollær'n - The Map

Hadde gleda meg lenge te detta løpet her, hadde jo aldri løpt selve Von Vollær'n før, bare vært med på festen etterpå. Så ble ganske forskrekka over tempoet Bolten satte i gang ut fra start. Med en ganske rolig oppvarming satt melkesyra fort i lår, er ikke så godt trent til å holde følge med Bolten i galopp. Men tok innpå gruppa foran i det vi løp inn i skævven og de aller fleste fikk en kjempebom. Den kom som bestilt så jeg fikk tatt igjen de foran. Etter det la jeg merke til at Kjell-A orienterte rimelig stødig og var en rutinert Von Vollær'n løper, så tok ryggen hanVar ganske overraska over å være blant de første inn til running, men den hvitvina satte seg i halsen når at jeg halsa etter de foran. Etter å ha passert jordet på vei inn mot 10.posten fikk jeg brått en grein rett i trynet. Da skjedde det som ofte skjer når man får en grein i trynet, linsa glei ut av posisjon og synet ble halvvert. Nå som det begynte å bli mørkt var det litt vanskelig å skulle se bakken foran seg xD. Like etterpå kom brått Spettet løpende opp på sida bakifra og mente at jeg skulle dra på litt. Han pusta ganske tungt fra før av, så lurte på om det var noe særlig lurt, han kunne jo sprekke??? Så prøvde en liten fartsøkning, men har bare tre gir å gå på: jogg - løpsfart og spurt, og dette var ikke tidspunktet for noen spurt. Så Spettet la seg opp på siden og tok opp jakten på Kjell-A foran. På vei ut av jordet og inn i skævven var jeg brått ganske alene?? og så dårlig. Klarte å famle meg inn i 11. og 12. posten. Men så når jeg skulle krysse på tvers av retningen ble det vanskelig uten kompass hehe. Stoppa til slutt opp og prøvde å fikse på linsa. Fikk den til slutt ut, og med litt spytt på, så festa den seg på nytt godt i øyet ^^ Brått var jeg ved 7.posten, og klarte fint å ta meg inn. Over ryggen og til steinen. Nest siste lå godt gjemt inne i noe kratt, men litt tråkk gjorde det litt lettere hehe. Vel i mål var jeg i hvertfall ikke sist, et greit resultat med tanke på at det var over halvanet år siden sist løp med lykt.

Så starta festen. Sterkcider typ "Rekordelig" åpna ballet, fulgt opp av flere Læppin og H5's særdeles lettdrikkelige vin. Etter en stund ble det brått ganske mørkt og våkner opp til at vi skal gå hjem??? Slaktern rekker meg vannflaska mi som var tom? Kan ikke huske å ha drokke av den! Går hjemmover, kanskje mer sjanglete. Sier nei til en taxi, møter noen folk på veien som hadde vært på samme fest med, men som jeg ikke har sett noe av tidligere på kvelden (xD) og havner brått steike langt bak de jeg gikk sammens med. Etterhvert er jeg ensam, desverre ikke i tet, for det ble en lang vei hjem. I bunnen av Langbakken blir det et pust i bakken og nesten en powernap, våkner fort til og kravler meg opp bakken. Veldig glad når jeg endelig kommer fram te Hellekroken. Slenger meg rett ned på madrassen og sovner momentant. 

Neste dag får jeg brått høre om at det skjedde dret mye kult på den festen. Hultgren hadde tatt et tigersprang over bålet, David nesten fått pretta opp stinga med en sag og Slaktern hadde tryna på veien hjem. Jaja, er mindre enn et år til neste Von Voller'n, så bare å ligge i hardtrening og prøve holde litt lenger den kvelden ^^

Når bør man legge opp?

Spørsmålet som stilles i overskriften er kanskje ikke lett å svare på. De kan være ulike årsaker til at man velger å avslutte en karriere. Mange gir seg etter å ha vunnet det som er å vinne, noen legger opp på grunn av skader, mens Tveite aldri legger opp.

Er det å være o-teknisk evneveik en god nok grunn til å legge opp? Tanken streifet meg mange ganger i løpet av den 1.etappen på KM-stafett i Sverige i formiddag. Etter en gedigen bom på 1.etappen bygget de destruktive tanken seg gradvis opp i hjernebarken. Det i seg selv er ikke akkurat noe å ha med seg videre underveis i løpet. Med o-teknisk selvtillitt på et bunnivå lavere enn ideen med å innføre fellestart i VM i Orientering begynte tanken om å "legge opp" å dominere stadig mer. Tanken på i tillegg å ha ødelagt for resten av laget var også en lei tanke. I bakhodet surra selvsagt Tveites stadig bruke frase etter at han har disket eller ødelagt for laget, sist under 10mila i vår, at det viktigste er at en hadde det morro selv. Problemet var bare at jeg ikke hadde det noe morro i skogen. Eller jo, jeg fikk se en pen elgokse!

Tross dagens opplevelse, føler jeg at det ikke er noen grunn til å legge opp, men heller sette opp en individuell opplæringsplan for seg selv. Den går i korte trekk ut på å gjennoppbygge grunnleggende ferdigheter i o-teknikk.

Gull og grønne skoger?

Da er det klart for gromdistansen på VM i Trondheim, og dette bør bli dagen der de norske løperne tapetserer pallen.

Det ble ikke fulltreff på sprint-tipset mitt, men jeg prøver meg igjen. Alle de norske løperne er gode nok til å vinne i dag, vi har sågår medaljekandidater som ikke løper, så det må bli gull i dag. Av utfordrere er som alltid sveitserne der, og både finnene og franskmennene leverte sterke kvalikløp, i tillegg må ikke Wingstedt regnes bort. Men selv om det er mange harde utfordrere blir dagens tips slik:

NAB-tipset:

1. O. Lundanes

2. H.G. Omdal

3. A. Nordberg

Så får de neste timene vise om det er for optimistisk. Nå skal løpet følges live.

NB: Tipset står for denne skribents regning.

Gull på første forsøk?

I morgen starter det et lite o-arrangement i Trondheim. Ettersom vi er rimelig interessert i denne sporten, og følger med på de fleste o-arrangementer, tenkte jeg å prøve å gjøre en liten forhåndsanalyse av den første øvelsen: sprinten. Siden vi er boyz blir det herreklassen som får hovedfokus.

Sprinten har vært en litt vanskelig øvelse for Norges herrer, og det har aldri blitt medalje. I år er Øystein Kvaal Østerbø vårt største håp, men selv om han er oppvokst i Trondheim, så blir det nok hardt med medalje for ham eller noen av de norske løperne i år også. Da er det nok større sannsynlighet for at Sveits tar med seg en eller flere medaljer i morgen, og de sveitsiske herrene kan fort ta sitt første sprintgull. Hertner, Hubmann og Mueller er alle gode nok for medalje. En annen sterk sprinter er de siste to års verdensmester Khramov, han viste under sprinten på O-Ringen at formen er i anmarsj, så han blir nok absolutt å regne med. Av andre utfordrere har vi blant annet tre spennende svensker, men det spørs nok om de ikke blir litt for lette i morgendagens løp i Trondheims gater.

NAB-tipset:

1. F. Hertner
2. A. Khramov
3. D.Hubmann

Så da er det bare å benke seg foran enten tv-skjermen eller pcen i morgen for å følge løpet live, så får vi håpe at de norske løperne gjør tipset til skamme.

NB: Disse tipsene er ikke kvalitetssikret hos alle medlemmer av NAB, det kan godt være noen har andre meninger.