fredag 31. oktober 2008

Halloween: Et kritisk blikk

I dag er det Halloween. Aner ikke hva det er. Men jeg merket at det var noe da jeg skulle handle på Rema1000 i dag. Alle de ansatte så ut som klovner, hekser eller noe anna drit. Tror dette er en skikk vi nordmenn har tatt etter amerikanerne. Er det noe jeg misliker sterkt, så er det denne type amerikanisering av samfunnet. La nå for guds skyld de ha denne tradisjonen om å gå rundt å tigge godteri på dørene til folk for seg selv da!

Unger i dag spiser såpass mye godteri at det skulle være unødvendig å gå rundt å samle inn godteri. Om de ikke får viljen sin, truer de med å gjøre noen "triks". Det har vært noen unger på døra her i dag. Det er vanskelig å si nei, men dessverre er det ikke mye godteri vi har her i huset. Derfor fikk de heller ta til takke med siste rest fra UKA.

torsdag 30. oktober 2008

Ugleangrep og gresskar med skumle ansikter

Onsdag var det ny onsdagstrening for NABs utenriksmedarbeider. Denne gangen i Queen Elisabeths park.

Kanadierne er nemlig ganske like nordmenn i at de trykker sine gamle føydalherrer til sitt bryst og vil ha dem som statsoverhoder. Dermed er den britiske dronningen også kanadisk dronning, og en av de finere parkene i byen heter Q.E. Park. (En bydel her heter forresten også New Westminster, og administrasjonssentrum i British Columbia heter Victoria (jmf. Kristiansand, Kongsberg etc.).)

Vel fremme viste parken seg å være svært så fin, med opplyste fontener som sprutet vann i ulike fasonger. Opplegget var litt annerledes enn det pleier, tsjekkeren Jaroslav hadde nemlig laget memory-o. Dette gikk ut på at vi hadde kartoppslag ved samlingsplass, med 27 poster inntegnet. Disse kunne man ta i hvilken som helst rekkefølge man ville, og så mange om gangen som ønskelig. Men på hver post man kom til var det et nytt kartoppslag med en post som man ikke skulle løpe til, men tegne inn på sitt eget kart (som man IKKE fikk ha med ut i skogen) vel tilbake i mål. Dobbel hukommelsestrening med andre ord.



Som lokalukjent satset jeg på en defensiv taktikk, med en post om gangen. Dette viste seg å være akkurat passe. Er på ingen måter noen lek å løpe om natta uten kart samtidig som man husker hvor man skal, og så skal huske hva man skal tegne inn på kartet etterpå! Øket etter hvert til 2 om gangen, og den siste runden jeg skulle ut var planen å ta 3 poster.

På vei ut til den første av de 3 postene kjente jeg noe som stakk i hodet. Jeg slo tilbake i ren refleks, og det forsvant. 2 sekunder senere skjedde det igjen. Noe grep tak i hodelykta og røska og reiv. Jeg rev av meg lykta og fektet med armene. "Hmm... må ha vært en flaggermus", tenkte jeg og fortsatte løpet. I mål var det dog flere som fortalte at de hadde blitt angrepet av en sinna ugle på nøyaktig samme sted, så forklaringen kom for en dag!



Etter løpet ble jeg forklart at det for utlendinger er obligatorisk å bli med hjem til en kanadisk familie og forberede Halloween. Så, i alle fall, det ble en svært så hyggelig kveld hos familien Oram, noen av ildsjelene i o-gruppa her. Etter middag fikk jeg et gresskar og en kniv. Innmaten ble skåret ut og øyne, nese og munn laget. Med lysene slått av og Petzl-lykta inni så det akkurat sånn ut som vi lærte i engelsktimene på Eknes Ungdomsskole.

Kadaver'n: Historie fra Hans Werp

På lørdag er det 50 år siden Kadaver'n ble arrangert for første gang. I den anledning har Hans L Werp som den første gjestebloggeren på NAB skrevet en histore fra sine dager som Kadaverløper.

Ja, lørdag er det Kadavern igjen, og ute snør det.
Det ligner med andre ord på forholdene rundt mitt første Kadaverløp i 1968. Denne høsten hadde NLHI fått forsterkninger av flere unge og lovende, bl.a Tore Angell-Petersen, Knut Skjeset og undertegnede. Dessuten var det en eldre garde bestående av Jon Høiås, Bjørn Eriksrud, Tor Bjørvik og Hans G Gustavsen (Gus). Midt i mellom der Knut Stabell, som var et seigt skinn. Vi hadde gjort noen gode stafettinnsatser den høsten med til dels nye lag. På Kolbotn arrangerte NOF i samarbeid med NRK en TV-stafett. Der handlet det selvsagt om å løpe stilfullt forbi TV-kameraene, noe vi prøvde etter beste evne. Men NLHIs 2 ? lag gjorde det skarpt, med Gus som smart ankermann knep de en tredjeplass. Vi gjorde det også godt i en stafett i Østmarka under elgjakta, hadde to lag med og ble nummer to og tre, tror jeg.

Akkurat for sesongene høsten 1966 og til og med 1968 er det et hull i kartarkivet mitt fordi jeg ikke hadde skikkelig O-bok, dessverre. Kartene har vært spredd og Kadaverløpet fra 1968 mangler jeg. Men det begynte altså å snø. Starten gikk ett eller annet sted sør i Kroer og vi ble kjørt dit. Det var tunge løpsforhold, 15-20 cm snø og det snødde under hele løpet. Ingen klarte derfor å komme fra så lenge løypa gikk i terrenget. Vi løp en gårdsvei opp mot en gård etter en times tid og da kom bonden ut på trappa og glante på denne åsgårdsreien. Han skreik til kona, kom ut og se! Vi var borte i noen skauteiger ved Vestby et sted, tar jeg ikke feil var på på den gamle østfoldveien et strekk. Her ble det spredning og nå begynte folk å bli slitne. Vi fikk et langstrekk mot Vardåsen og nå var det opplagt at det beste veivalget gikk på jernbanlinja.
Ja, da løp vi der da!
Hans Gustavsen ledet en stund på dette strekket, men ble passert av Tor Bjørvik. Gus sprakk totalt, han orka ikke å ta to sviller i steget, og måtte gå ned på en. Også Knut Stabell passerte Gus mens Bjørn Eriksrud også var rundt der. Jeg kom inn som nummer fem og var fryktelig stolt. Tenk å bli nummer fem i Kadavern i debutløpet! Mål var som så mange ganger før og etter hos familien Steinsholt. Jeg veide meg på badevekta i dusjen og fant ut at jeg veide 80 kilo. På den tida var jeg ganske lubben, men 7-8 kilo forsvant under Ås-perioden der trening og orientering var det viktigste og der studiene kom i annen rekke, ihvertfall for meg. Husker at Bjørvik holdt en beveget takketale for Bibbi og Kjell Steinsholt som åpnet hjemmet sitt å denne måten. Han var blank i øya, kanskje også av stolthet over seieren. Medaljene var skiver av bøk som Gus hadde jobba veldig med på Skogforsk, de hadde spesialsag. Tror femteplassen er i kjelleren et sted ennå.

I 1969 var jeg løypelegger sammen med Knut Skjeset og jeg tror Stabell vant.
I 1970 hadde jeg en kjempeledelse, men sprakk totalt og ble tatt igjen av maratonløperen Ola Bjarte Orset (Tingvoll) ved jernbaneovergangen sør for Ås, mål var noen hundre meter unna, hos Steinsholt. Noe lignende skjedde året etter, jeg fikk en stor ledelse tidlig da hovedklynga løp ut av kartet nord på Nesodden. Men det er brutalt terreng inn mot Ås fra Frogn og de traktene med skikkelige stigninger. Jeg så imidlertid ingen da jeg tok fatt på Nordskogen og lysløypa nordfra. Men siste post lurte jeg fælt på, jeg så at ringen var rundt et søkk på kartet
som jeg visste ikke fantes i terrenget. Hvor hadde løypeleggeren hengt den?
Jeg brukte øya og sveipet over terrenget, men så ingen ting. Etter noen minutter dukka det opp ei rød trøye, f..!
Det var Åsulv Løvdal, skogbruker fra Gjeving IL ved Risør??, han hadde vært med på Kongsbergs lag som hadde blitt nummer to i Tiomila i 1970. Vi fant jo selvsagt siste post sammen, og opp mot høyskolen var jeg sjanseløs. Åsulv vant.
Og jeg vant aldri Kadavern....
I 1973 ble jeg nummer ni, tror jeg. Det er det beste startfeltet som noensinne har vært i dette løpet fordi det var SM på Ås fredag og lørdag. Blant annet var Ivar Formo og en del andre hardhauser med, det rene NM-feltet. Lurer på om ikke Øystein Halvorsen vant.
Lykke til i lørdagens Kadaver!

onsdag 29. oktober 2008

Idrettsdag

Anført av lagkaptein Ola stilte Naked Aas boyZ et slagkraftig lag til årets idrettsdag på UMB. Med var også Håvard og Sveinung fra NAB-stallen, mens laget for øvrig bestod av eksterne krefter fra Løten OL (Ingvild og Marte) og Wing OK (Kjell).

Laget startet turneringen uten noen spesiell form for taktikk. Enkelte forsøkte å få til bra teknisk spill, mens andre igjen moret seg mest med å sabotere motstandernes spill. Men felles var i hvert fall ønsket om seier (og kanskje litt spalteplass i Tuntreet (som igjen leder til gratislister og groupies?)). Og vant det gjorde vi – i hvert fall en stund ... Vi avanserte enkelt til kvartfinale etter seire i volleyball, basketball og innebandy, mens vi røyk på et forsmedelig 0-1 tap mot Gutta fra Calcutta i fotball (dette var forøvrig laget som gikk til topps i turneringen).

Motstanderlaget i kvarten het Stor Ælg, et lag vi skulle møte i alle fire idretter.
Allerede under oppvarmingen kom de første signalene om nedturen som var i vente. Håvard fikk en hard ball i ansiktet, før han like etterpå greide å tråkke over. Så startet kampen med at første skudd på mål traff Ola som et prosjektil rett på nesen, og ” the artist formerly known as The Wall” så nå ut til å rase sammen. Rett etterpå hoppet Kjell etter en ball som skulle stusses videre. I stedet ble han møtt av motstanderlagets største kjempe og regelrett skallet ned. Vi befant oss plutselig midt i en krigssone, og mens dommeren stod og pirket seg i nesa, var vi bl.a. nødt til å kjempe mot en rugg som fikk Nikolaj Valujev til å se ut som Mor Theresa.

Ola er også kjent under kjælenavnet Kubikken. Og hvis Ola tilsvarer én kubikk vil man med utgangspunkt i dette kjente objektet lett se at denne Stor Ælg-spilleren er litt av en gigant:


Dette er også tydelig ut fra sammenligningen med høye Sveinung. Ut fra fotogrammetriske beregninger har vi kommet fram til følgende ganske imponerende mål.


Laget begynte å resignere etter tapet i fotball og i påfølgende basketballkamp. Og når neste gren var volleyball, og 5/6 av motstanderlagets spillere etter eget utsagn spilte organisert volleyball, så begynte håpet om avansement å svinne hen. Vi var nær ved å tilkalle Holstad Ils tidligere storspiller i volleyball, Tveite, men selv dét ville nok ikke hjulpet mye, når resten av laget vårt hadde en bevegelighetsflate på 50 kvadratcentimeter.

Vi hadde møtt våre overmenn, noe som var svært vanskelig å akseptere. Selv ikke en knusende seier i innebandy kunne rette på det. Men vi hadde allikevel mye moro, og vil rette en takk til arrangørene, Simen og Heidi, som lærte oss å kjenne litt på motgangen også. Det blir for lenge mellom hver gang …

- Se Bolten slå ut frustrasjonen her
- Andre blogger om saken her

Snø!

Nå har vinter'n begynt å vise fram drakta igjen. Sneen dalte lett og fint, og strøk blidt mot ruten min, i morges da jeg våknet opp på min pute. Jeg spratt opp for å fyre i oven, da det har en tendens til å være like kaldt inne som ute her hvor jeg bor.

Om vi nå skal legge bort løpeskoa og ta fram ski og Blå Swix er vel heller tvilsomt. Tipper det blir en god, ggammaldags Åsvinter med slaps, sludd og rundt null grader. Det er sånn jeg vil ha det, for da kan vi gjøre det vi liker aller best hele året, nemlig løpe Orientering!

mandag 27. oktober 2008

Framtidsvisjoner

Tida går fort, og det er på tide å begynne å tenke på etablering og planlegge et liv etter studiene. Ola har allerede tenkt en del på dette og under dagens løpetur delte han noen av sine framtidsdrømmer med meg. Han så for seg at alle i Naked Aas BoyZ skulle bo sammen i samme gate, i trygge omgivelser omgitt av hverandre. En plass hvor barna våre kunne vokse opp med geiter, høner og kuer og hvor vi alle var samlet sammen på Juleaften. Hver søndag skulle det være felles langtur.

Jeg tente umiddelbart på denne meget gode ideen til Ola!



Siden vi er i en oppstartfase trenger vi dyktige medarbeidere til en rask og effektiv oppbygging av en god infrastruktur. I hovedsak satser vi på internrekrutering, men i tråd med god byggeskikk utlyses alle stillinger for offentligheten. Stillingsannonser kan leses her

søndag 26. oktober 2008

Et dikt om et savn

Savnet

Det sitter der,
langt inne.
I det vi kaller sjelen –
kanskje.
En lengsel,
et savn.
Etter en følelse.

Varierende –
som året.
En følelse
av å fly.
Av styrke,
og kontroll.
Av frihet –
men styrt av et kart.

lørdag 25. oktober 2008

20 og 24





Kanskje dagen blir feiret med et glass Løiten, eller en løpetur rundt Borregaardspipa?



Naked Aas Boyz blir også eldre. Gratulerer med dagen! Håper dere får masse kake.

torsdag 23. oktober 2008

Naked Aas BoyZ fyller ett år!

I dag er det ett år siden at bloggen Naked Aas BoyZ så dagens lys!

Kort om oss, vi 6 ambisiøse unge menn med tilholdssted på den beste plassen for å bli god i Orientering, Ås. For tiden har vi en på utveksling i Vancouver og en i Sarpsborg. Vi har store ambisjoner her i livet, og når som regel de målene vi setter oss, enten det er å vinne VM eller å imponere damene på en best mulig måte.

Som de fleste ettåringer skriker vi etter oppmerksomhet, er opptatt av pupper og trives best nakne. Allikevel har det skjedd mye siden rakefisken og akevitten ble fortært for ett år siden. Vi har publisert over 200 innlegg, opparbeidet en egen diktsamling, her finner du detaljerte løpsanalyser, gode treningstips, og om du skulle lure på hva du skal lage til middag, så er det bare å klikke deg inn på etiketten mat.

I løpet av våren 2008 ble egen Naked Aas BoyZ channel lansert på YouTube. Her kan du finne en rekke kvalitetsdokumentarer. Alle seriøse o-portaler har selvfølgelig sin egen bannerpark, og dermed ble bannerparken brakt på banen denne høsten.

Nå på ettårsdagen lanseres det nok en nyvinning på bloggen vår. Nå kan du delta aktivt i diskusjoner online med den nye Nakenpratfunksjonen!

Visjonene for det neste året er å bli ledende på markedet innenfor o-reportasjer, og alt som omhandler en orienterers liv, så det er bare å følge med videre på denne bloggen.

Nok en heftig sprint

Som vanlig er på onsdager, ble det også i går løpt sprint her borte ved Stillehavets bredd. Nok en gang var det en campus som sto for tur, denne gangen British Columbia Institute of Technology, en slags ingeniørhøyskole. Etter buss, tog, buss, var det en småstøl Sørensen som stilte til start. Søndagens langsprint satt nemlig fortsatt i beina. Men etter litt oppvarming var snart piggheten på plass, og løpinga kunne begynne.

Lehel fra Ungarn var løypelegger, og ga gode råd før start om å være nøye med å løpe strekkene i riktig rekkefølge. Og ja, det var rimelig mye på kryss og tvers. Løpinga gikk overraskende (!) bra, men det var uvant å løpe sååååå mye rundt hele tiden. Som vanlig ble det mørkt, og da gir Petzl-lykta et ekstra teknisk moment til det hele.



Etter løpet ble det pratet om neste sesong, ikke minst World Ranking-løp i San Fransisco 1.-3. mai. Så hvis noen har lyst på en o-tur til Amerika, er det bare å komme bortover.

Middagen ble inntatt på et kjøpesenter for anledningen. Den inneholdt blant annet rå sjømat (vet ikke om det var fisk eller skalldyr). Se bilde nedenfor.

onsdag 22. oktober 2008

Intervju med en boil-in-bag-entusiast

Er dette Follos største boil-in-bag-entusiast?

SS: Skal du lage ris til middagen i dag, Simen?
SS: Ja, så klart!
SS: Er det så klart?
SS: Nei, det har jo ikke alltid vært slik. Før tenkte jeg gjerne: ”Nei, det er ikke noe for meg. Det er alt for tungvint”, og slo tanken fra meg. Jeg hadde brent meg nok av ganger på den klassiske feilen med å måle vann først, for deretter å måle opp ris. Dette førte til at store deler av risen ble hengende igjen i desilitermålet og jeg fikk ikke nok ris til maten, og ble dermed ikke mett. Dessuten ble det masse søl og risrester i oppvaskvannet etc.
Men det var altså før jeg ble kjent med ”boil-in-bag-konseptet”. Jeg vil faktisk gå så lagt som å si at produktet har revolusjonert min hverdag på kjøkkenet. Dette er et hjelpemiddel på lik linje med kalkulatoren. Det blir som å slippe mange mellomregninger i hodet. Med boil-in-bag trenger jeg ikke å måle opp eksakt mengde vann. Jeg bare heller masse vann i en kjele og slenger posen oppi. Etter en lang og slitsom skoledag er det deilig å ikke tenke så mye på uvesentligheter, slik at jeg i stedet kan frigjøre all min tankekraft til de større spørsmålene i tilværelsen. Dette er den perfekte løsning for den travle mann i det 21. århundre! Det kan du godt sitere meg på.
SS: Er det flere fordeler med boil-in-bag?
SS: Eksemplene er mange. Hvor skal jeg begynne? Jo, én pose inneholder akkurat så mye ris jeg ønsker til et vanlig varmmåltid. Dermed slipper jeg masse risrester. Hvem har vel ikke opplevd det?
SS: Ja, jeg kjenner meg igjen. Men er det ingen haker? Hva med miljøaspektet? Det blir jo mye bruk og kast av plast, blir det ikke?
SS: Den miljøbevisste delen av meg tar avstand fra dette ”boil-in-bag-kjøret” jeg har havnet utpå, men den latere delen av underbevisstheten min mobiliserer sterke krefter, slik at jeg ikke greier å stå imot presset.

tirsdag 21. oktober 2008

Blodslitet: Oppsummering++

Sist lørdag var det Blodslitet i Fredrikstad. Her stilte selvfølgelig mange Naked Aas BoyZ opp, med to stk i den lengste løypa og to stk i mosjonsklassen H-åpen. Mosjonistene løp et helt ok løp. Det samme kan vel sies om eliteløperne også, bortsett fra at de muligens gikk på en sprekk begge to.

Ola og Jeg gledet oss masse til etter løpet, for da skulle vi få være med helten vår hjem til Råde! Dette var en stor opplevelse for oss begge to! Bakken opp til huset var sykt bratt og er er det tilbrakt mang en hardøkt.

Vi avslutta dagen på Skihytta i Frdrikstad med mat og drikke. Vi gleder oss nå til Kadaver'n!

Under kan du se en oppsummering fra Blodslitet



Topp 10 i Kadaver'n blir

1. Håvard L
2. Simen S og Bolten
4. Sveinung S
5. Simo M
6. Tveite
7. Alfonsson
8. Raggen
9. Jo Inge
10. Anders T

Dark Horses: Svensen, Bjerva

Dagens mattips: Napolitansk osterett

1) Sett ovnen på 225 grader
2) Ta Grandisen ut av pappen
3) Husk å ta av plasten!
4) Sett den midterst i ovnen i 12-15 min

Enkelt, ikke sant?

mandag 20. oktober 2008

Mister-VM ’91

I Orientering: med kart og kompass nr. 3 1992 er hovedoppslagene: ”Orientering – en tv-idrett?” og ”Nordmennene kom til kort”. Ikke så mye har endret seg på 16 år, altså. Det har heller ikke Tveite, som tydeligvis var et oppkomme av kjappe replikker også i 1992:



NB! Klikk på notisen for bedre lesbarhet.

Why Just Run?



Tittelen er navnet på løpsserien arrangeres månedlig av Greater Vancouver Orienteering Club. Her er det Sportidentstempling, resultatlister og sammenlagtpremiering. Dagens løp, søndag, ble avholdt med start rundt 500 meter fra artikkelforfatterens husvære. Arenaen var University of British Columbias campus, og løypa var 8,3 kilometer lang! Ettersom campus er enorm, skulle dette by på gode muligheter til både vanskelige veivalgsstrekk og korte teknisk krevende partier.

Søndag morgen betyr også at man verken trenger å se til venstre eller høyre før veivkryssing, og det er ekstra hyggelig. Nedenfor er noen terrengbilder:





Litt bakgrunn om terrenget: Universitet fikk et enormt landområde i 1908. Her fikk de ikke lov til å drive med annet enn akademisk virksomhet. Dermed var det bare å bygge så store og brede alleer som man følte for, plante enorme rekker med lønnetrær og bygge boliger til studenter og ansatte.

Ellers var formen bra, og motivasjonen på topp. Hele løypa kan ses her. Patrick Goeres var raskest. Han løp faktisk VM sprint i år også. Selv løp jeg de 8,3 kilometerne på 43 minutter, drøyt 3 minutter bak Patrick. Det holdt til en andreplass. For anledningen ble jeg også utstyrt med GPS-klokke. Har aldri prøvd sånn før, men det var artig å se live kilometertid på lange løpestrekk (dog er vel dette forbudt/umoralsk i ordinære o-løp). Den viste at total tilbakelagt distanse var 10,4 kilometer.

Etterpå var det fellesmiddag på Mahony & Son, et svært så fint sted. Samtidig ble årsmøte avholdt. Innkjøp av Condes, godtgjørelse til karttegnere og oppfølging av skoler var blant de aktuelle sakene. Artig å være med på!

lørdag 18. oktober 2008

Hundrepostersløype

Når 90 % av kartene man har til rådighet er sprintkart, gjelder det å være kreativ. Å legge en løype med hundre poster er en måte å være nettopp dèt på. Så etter skoletid i dag tok tre unge ivrige o-løpere bussen fra University of British Columbia til Vanier Park, som ligger midt i Downtown.

View Larger Map
Der ble hundre poster unnagjort på snaue 40 minutter. Utrolig morsomt faktisk. Hvert eneste tre i parken var kartlagt, så det ble ganske så viktig å forenkle og klare å løpe på retningen. Ved tiendepost sto det en kjempesint kamphund. Den var heldigvis bundet. To andre ganger kunne man kjenne den karakteristiske lukten av røyk som ikke er tobakk, som mange later til å være svært så glad i her borte.
Etterpå var det gratis dusj på Community Center, et slags samfunnshus og åpen idrettshall, hvor o-klubben har gratis klubblokaler. Canada er nemlig ganske så sosialdemokratisk på mange områder.


Lykke til på Blodslitet (i tilfellet du leser dette sammen med frokosten)

torsdag 16. oktober 2008

Pitabrød

I slutten av september ble det nevnt at jeg hadde lagd pitabrød. Det har blitt spekulert i hvordan de plutselig eser ut og fyller seg med luft. Ryktene sier at Tiltnes har prøvd seg på bakinga uten hell, så her kommer endelig oppskriften.

Denne oppskriften gir 8 pitabrød.

Du trenger:

1/2 pakke fersk gjær (funker også med tørrgjær, men ikke så bra)
3 dl vann
1 ts salt
1 dl sammalt hvete grov
6-7 dl hvetemel

Sett ovnen på 275 grader

Del deigen opp i 8, og rull dem som boller og la den heve under et håndkle i 15 min. Etterpå kjevler du de ut sånn at de blir ca like store som en liten askjett og ca 1/2 cm tjukke. Så skal de steks i ovnen i 7 minutter.

Dette blir garantert en ny favoritt!

Lykke til

Førerløs svevebane



Er litt artig å variere transportmiddel. Dagens onsdagssprint var i bydelen Burnaby, et stykke unna universitetet. Dermed var det duket for debut på den førerløse svevebanen. Føltes egentlig som å sitte på t-banen i tigerstaden, men litt artig var det nå likevel.

Dagens o-løp ble arrangert av Ove som egentlig er svensk. Vi ble tilbudt 3 sløyfer, med en løypelengde på over 8 kilometer tilsammen. Etter en god oppvarming, startet jeg det hele med å glemme å løpe feil vei ut av jernbanetunnelen hvor vi hadde samlingsplass. Resten var derimot ganske artig. Det blir dessuten vanskelig nok i mørket med lykt til 300 kroner.



På søndag er det et ordentlig o-løp på campus, med Sportident og det hele. Kartet ser slik ut. Dette er duket til å bli skikkelig moro!

tirsdag 14. oktober 2008

Fårikål

Norges nasjonalrett er fårikål, og høsten er tida for å nyte den. Kort sagt består den av to ingredienser, nemlig får, eller sau, kanskje aller helst fersk lammekjøtt og kål.

Skal du lage denne retten gjør sånn:


Ta et stk kålhode og del det oppi passe tykke skiver


Finn noen skikkelig fine biter av lam


Legg så kjøtt og kål lagvis i ei stor gryte. Begynn med kjøttet nederst. Strø på hel pepper og hel på rikelig med vann. La det hele koke i 2-3 timer. Avhenger av hvor mye du har.


Retten er klar for servering. Lag gjerne ferske poteter til. Mandelpoteter passer utmerket!

Maten er servert!

søndag 12. oktober 2008

Ferdaminne frå hausten 2008

No ser eg atter slike fjell og dalar
som dei eg i min fyrste ungdom såg,
og same vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snjo som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda:
det strøymer på meg, so eg knapt kan anda.

DSCN0060
Mount Seymour, October 11th
Mount Seymour, October 11th
Mount Seymour, October 11th

post script. andre ting som alle damer er opptatt av:
-barna til Angelina Jolie (slår aldri feil!!!)
-kjendisbarn generelt, hvilke kjendiser som er gode barneoppdragere, og hvilke som skjemmer bort barna sine for mye
-paris (ikke byen)
-kjm100 (alle har hatt det!)
-hvor man kommer fra
-felles bekjente

Innfallsvinkel

Innfallsvinkel = utfallvinkel. Gjelder for en plan flate. Riktig nok er det ikke fysikken bak dette vi skal diskutere her nå, snarere hva er den rette innfallsvinke for å sette igang en givende samtale med det mottsatte kjønn?

Mulighetene er vel like store som antall forskjellige individer. Allikevel må det finnes noen universaltemaer som skal kunne minke friksjonkoeffisienten litt hos det motsatte kjønn. Foreslåtte temaer er:
  • Finsk politikk. Finland fikk nå nylig en fredsprisvinner. Dette kan bidra til en interessant samtale om du skulle befinne det i f.eks IAESTE-baren
  • Amerikanske presidentvalget. En sikker vinner? Kanskje. Iallefall bør det være mulig å kunne konversere om temaet lenge nok til at du rekker å blunke pent et par ganger
  • Litteratur. En klassiker kan gjøre susen. Om du er av den utålmodige typen kan du jo ta en råsjanse på å lese første og siste siden og gamble på at din kvinne ikke har lest hele. Mulighetene for å imponere bør absolutt være til stede.
  • Samfunnstemaer generelt. Å holde en orangsje profil kan kanskje være det aller beste da ingen liker ekstremister av noe slag

Hva man bør inngå er råsnakk om Orientering. Det er få/ingen generelt sett i samfunnet som bryr seg om hvor lang tid du hadde i innspurten på Sørlandsgaloppen i 1999. Dessverre..

Andre ideeer mottas med takk.

torsdag 9. oktober 2008

Château Hellekroken

Vinhuset i Hellekroken lanserer i dag 2008-årgangen av vår velrenommerte rød- og hvitvin i Vonvollærskævven. 2007-årgangen ble av kjennere karakterisert som en av de bedre årgangene, og det knyttes derfor store forventninger til årets vinproduksjon. Vi gir her et eksklusivt innblikk i den omfattende framstillingsprosessen.

Når eksperter lister opp de mest kjente vindistriktene, så er det få som vil inkludere Follo. Det har sin naturlige forklaring i at en drueplante krever mye varme og en lang vekstsesong, noe den ikke får i vårt kjølige distrikt. Derfor må vi gjennom en mer omfattende prosess for å framstille vinen. Gode råvarer er 1. prioritet i vår produksjon og i år måtte vi ut av landet for å få tak i råvarene vi ønsket. På Svinesund fant vi vinsatsen fra Kiviks Musteri i Varberg. Det er den som ”lämpar sig bäst för vintillverkning” i følge emballasjen. Jeg siterer videre: "Vi smaker oss fram och vi ger oss inte förran vi har hittet de allra bästa sorterna till våra vinsatser. Nu följer ditt arbete!"

Her er et utvalg av råvarene som skal bli til 50 liter vin:


Produksjonen er i gang. Vann blir til vin:


Efter vinberedningen, som tar ca 3 veckor, bör du fylla vinet på flaskor. Anvend helst naturkork till förslutningen, så att vinet kan ta upp syre och mogna fram på rätt sätt”.
Vi nøyer oss med plastdunker for å videreforedle den karakteristiske plastsmaken. Heverten gjør i hvert fall at vi unngår det meste bunnavfallet og restgjær.


För att ge vinet den rätta mjukheten och fylligheten rekommenderar vi 2-3 månaders lagring.”
Våre kanner var ferdigtappet på mandag, noe som gir oss tre dagers lagringstid. Det bør holde. Det var kortere tid i fjor …


Å servere vinen i glass med riktig form er viktig. Det finnes mange fasonger å velge i, de fleste er spesielt laget for å fremheve vinens smak. Von Vollærvin serveres etter tradisjonen i hvite plastkrus. Dette for å bevare plastsmaken som har vært til stede gjennom alle ledd i prosessen.

Hundebein (politisk korrekt)

Har du nokon gong tenkt på at to postar med ein strek i mellom liknar eit hundebein? Det har ikkje eg før i dag, då eg kom til onsdagstrening med Greater Vancouver Orienteering Club (GVOC). Opplegget var nemlig, dogbone-o. Sjølve løpet gjekk føre seg i ein park meir eller mindre midt i byen, i grannleiken til eit sjukehus. Til løpet kom eg med bussen, ein snøgg halvtime frå universitetet.

Etter eit kvarters oppvarming med nokre av dei andre gutane - oppvarminga inneheld som vanleg krasse fråsegn om Sara Palin - var det eg fekk vite kva dogbone-o eigenleg er. Ein får eit kart med strekk spreidd over det heile, så veljer ein sjølv kva rekkjefølgje ein ynskjer å springe strekka i. Ein kan springe frå A til B eller frå B til A, men ein må helde seg til eitt strekk i gången.

Inneforstått med opplegget satte eg på meg lykta og sprang i veg på fellesstarten. Det viste seg at John og eg hadde satsa på den same rekkjefølgja, så det vart selskap. John, som deltek i Eventyrtevlingar*, sprang rett snøgt, men det gjorde faktisk eg også, så han la seg bak for å freiste læra litt o-teknikk. Parken var fin, høstkvelden var kald og klar og det var berre ei njuting å springa. Denne gången held også kartet rett god kvalitet.

Etter nedjogging dro vi rundt 10 stykker til Foe, for å ete middag saman. Eg åt kylling, risnudlar og lauksuppe og drakk te og vatn, til den nette pris av $7.60. Under 40 kronar med andre ord.

Etter å ha teke ein sein buss heim, og prata med ein kanadiar som undra korleis det norske velferdssystemet var, sidan vi alltid ligg på topp på HDI-rankingen, er det herleg å sitte framfor pd-en og vevlogge. Det er forresten rett mange som freistar spørja kva det er Noreg gjer for å klare seg så bra.

I morgon er det långtur med klubben og på fredag o-teknisk trening på dette kartet.

*Adventure Racing

onsdag 8. oktober 2008

De fleste ulykker skjer faktisk i hjemmet...

Jeg hadde sovet mine faste 10 timer og følte meg sann passe uthvilt. Jeg gikk ned på kjøkkenet, etter å ha fått på linsene, og der lå dagens avis. Bladde raskt igjennom SA, for så å gå gjennom mailen. 10 mailer faktisk, mest søppel. Tok deretter en liten titt i treningsdagboka og studerte dagens agenda. 30 min aktiv gåing + 5 min styrke (det er en start i hvert fall). Så endelig til frokosten. Skjærer ferdig brød og skal hente desserten, Nugatti, oppe i skapet over kjøleskapet. Åpner skapet og ser bare noe stort fare mot meg, noe gråbrunt kom i stor fart. Kunne der være en husnisse? En Gremlin? Hører et knas på bakken under meg og ser en seig brungul væske sige ut. Honning. Det ligger nå en liten dam med honning på kjøkkengulvet, forferdelig å få vekk. Seigt som bare det!

mandag 6. oktober 2008

Bondestudentar til Kristiania

"Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by" Slik starter Knut Hamsuns "Sult"

Sulten på impulser og gode kulturopplevelser la to av Naked Aas boyZ medlemmer ut på tur til Kristiania, eller Oslo som byen heter i dag. Det ble en fin tur med masse inntrykk som det vil ta tid å bearbeide for Bondestudentar fra Ås.

"I started off with a blank sheet"

Sitatet tilhører han som lagde kartet til dagens løp i Victoria, en fin by som befinner seg halvannen times ferjetur fra Vancouver. Man driver ikke med flyfoto overalt her nei...

Dagens startet klokka halv seks, og etter frokost og kaffe bar det av gårde med bussen til Broadway, der jeg ble hentet av Brian og Margaret klokka sju. Etter henting av norske Thomas Nipen og Louise Oram (som var i A-finale i VM i år), bar det av gårde til fergeleiet. Fergeturen bød på en del fine ting, som for eksempel sommerhus á la Norge og høye fjell i horisonten. Se bilde nedenfor.



Etter litt sightseeing langs strandkanten, ankom vi o-løpet. Det var rett og slett ganske så koslig. Fri starttid og gode gammeldagse startkort og stifteklemmer. Etter litt oppvarming var det så klart for start... Det viste seg å være rimelig tøft. Fjellklatring med undervegetasjon på linje med Vestfold, og kurver som var litt såder. Men du verden, det var morsomt også. Løp med hodet under armen, og bommet cirka 20 minutter. Derfor er heller ikke veivalgene tegnet inn på kartet - da ville det nemlig blitt helt rødt. Men en bra treningsøkt var det, og jeg snappet om en de lærdom om hvordan man orienterer i gjengrodd kystterreng. Blant annet må man stå helt stille når man leser kartet, noe som strider i mot alt jeg har lært om orientering. Tror egentlig dette hadde vært noe for Ola, for bamblebush var det virkelig.



Vel i mål kom jeg i prat med kartlageren, en pensjonist som bodde like i nærheten. Han hadde ikke drevet noe særlig med orientering, men begynte å lage kart for moro skyld. Han er også en kunstner, noe man kan se av krusedullene på kanten av kartet. Med et blankt ark hadde han gått til verks, og det er egentlig ganske imponerende.

Fergeturen tilbake var også ganske fin, med en stopp på Starbucks for å kjøpe Frappucino Latte Pumpkin Spice Cream Coffee. Men bare fordi det var søndag. Ellers går det mest i Nescafe.

Onsdag er det sprintløp igjen og fredag blir det tur med Thomas og Louise til et fint o-kart, laget på ordentlig flyfoto, nord for byen. Og om jeg tar sjansen på å være litt narcissistisk helt på tampen, her kan du se bilder og kart.

Tjolahopp!

torsdag 2. oktober 2008

Have you been to O-ringen?



Var det første spørsmålet jeg fikk på mitt første o-løp utenfor Europa. Løypeleggeren hadde hørt om disse store løpene, men hadde aldri vært der selv. Derimot hadde han vært rundt og hengt ut poster i Musqueam Park og Pacific Spirit Regional Park. Den lokale o-klubben i Vancouver, byen jeg bor i for tiden, har nemlig kart i hver eneste park i hele byen, og treningsløp hver onsdag hele året.

På programmet i dag sto først sprint på 1:4000 i nevnte Musqueam Park, som forøvrig er et uramerikansk navn. Deretter var det kartbytte over til 1:10000 og en noe lengre løype, hovedsakelig på sti. Jeg løp fra studenthybelen sånn cirka 40 minutter før løpet skulle starte, spent på hvordan orientering i Canada ville arte seg. I shorts og t-skjorte en behagelig varm høstkveld. Den nyinnkjøpte hodelykta til 300 kroner (3 watt LED!!) var på plass på hodet, for mørkt ville det bli.



Vel på plass var ovennevnte man som ikke hadde løpt O-ringen på plass. En veldig hyggelig og utadvendt kar. Han kunne fortelle at siden de fleste som skulle delta hadde løpt der 3 eller flere ganger tidligere, hadde han speilvendt kartene deres. Men jeg skulle få ekte kart, siden jeg var ny. Litt etter litt kom det flere mennesker, blant annet norske Thomas Nipen, som holder på med doktorgrad i meteorologi her borte, og en kanadier som hadde bodd i Kristiansand denne vinteren og vært på samling i Spania og Portugal. For 5 dollar var medlemsskapet i Greater Vancouver Orienteering Club i boks, så da var det bare å starte.

Siden dette innlegget allerede begynner å bli temmelig Ruudsk, og det før løpsanalysen har startet, vil jeg bare oppsummere det hele med:
- Morsomt med sprintorientering
- Noen hårreisende bommer
- Får skylde på kartet for noen av bommene
- Det ble mørkt, men lykta var helt ok
- Mike, som hadde løpt orientering i 1 måned, kjørte meg hjem, selv om han skulle i motsatt retning
- Tror det ble andreplass
- I morgen er det Club Run, dvs. fellestrening
- Søndag er det o-løp i Victoria, en 2-timers fergetur unna
- Henrik Löfås, nr. 3 i SM Lång forrige helg, bodde og studerte her i hele fjor
- Har helt utrolig myke og fine løpestier rett utenfor stuedøra

Ha det fint!


Øystein
(den fortapte sønn som kanskje ikke er så fortapt likevel)