lørdag 31. mai 2008

Micro, et avsluttet kapittel?

Noen av dere har kanskje registrert at en nakedaasboy har gitt micr-O-konseptet pepper i siste nr av Veivalg. For de av dere som ikke har Veivalg, gjengis artikkelen i sin helhet her og nå:

For noen år siden ble micro-orientering innført for å fremme orienteringsidrettens verdi som tv-idrett. Debuten kom på Vårspretten, med fullt tv-team tilstede, men ingen tv-sending som resultat.. Imidlertid fikk jeg som løper et inntrykk av at konseptet skulle testet og gjennomføres i en del løp, slik at øvelsen skulle finne sin form. Etter dette løpet har micro nærmest utelukkende vært arrangert på testløp eller mesterskap. I fjor virket det imidlertid som om NOF til en viss grad innså at micro hadde vært et godt forsøk, men heller ikke mer. Som en slags krampetrekning ble NOM-testløpene arrangert med macro-gafling, en idé som strider mot alle prinsipp om rettferdighet i toppidrett. Det sier seg selv at alle løpere må løpe samme løype dersom konkurransen skal være verdig alle deltakerne som har forberedt seg i et år på å komme til NOM. Det faktum at macro som stafettgafling ble tvunget på fjorårets NM-arrangør er et annet kapittel. Det var derfor svært overraskende å oppdage at det i skrivende stund ikke er avklart om det skal være micro i Verdenscup i O-festivalen (det blir ikke micr-O, red.anm). For det første burde det være en selvfølge at det ikke burde inkluderes når det ikke ble arrangert micro i fjor, for det andre burde dette vært avklart for flere måneder siden. Jeg forstår ikke hvorfor micro fortsatt holdes i live med kunstig åndedrett. Det virker som det er gått prestisje i å etablere konkurranseformen mot flertallets mening.

I 2006 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske eliteløpere. Flere av løperne reagerte på skjemaets spørsmål og manglende mulighet for å fremme egne synspunkt. Resultatet er presentert på NOFs hjemmeside på en måte som bekrefter at statistikk kan være misvisende. Selvfølgelig syns mange løpere at micro var gøy og et eget o-element, samtidig som det er rettferdig og nyttig for å bli en bedre o-løper. Men sier dette noe som helst om at løperne var fornøyd med måten micro var innført på? Orientering er gøy og lærerikt i de fleste former, og studie av postbeskrivelsen er klart et nytt element.. Sannheten var at 50 % av seniorene (som løp flest micro-løp) mente at NOF ikke burde jobbe videre med micro. Av de 50 % som var positive, var det mange som førte opp kommentarer med betingelser om ting som burde gjøres annerledes. Andelen ubetingede positive seniorløpere var dermed i klart mindretall.

I spørreundersøkelsen mente mange løpere at det burde arrangeres flere micro-løp dersom micro skulle brukes i mesterskap og lignende. Dette for å gjøre det mulig å forberede seg til de viktige konkurransene. Denne anbefalingen fra landets o-løpere har ikke blitt fulgt. Forsøket på å få inn micro i Verdenscupen i O-festivalen er etter min mening dermed en klar mangel på respekt for løpere som ofrer mye for å nå toppen i en flott idrett. Utenlandske løpere har antagelig et ennå sterkere negativt syn på dette norske soloprosjektet. Det er tankevekkende at mennesker med sterke meninger i ledende posisjoner får muligheten til å trumfe gjennom prosjekter på denne måten. Norge skal være stolte av å ha et nasjonalt forbund som er nytenkende, men en del av det å være nytenkende er å innse når ens egen idé er mislykket.

torsdag 29. mai 2008

Stille om dagen

Ja det har vært stille på oss en tid nå, men det har jo selvfølgelig en naturlig forklaring. Det er eksamenstid og de fleste av oss sitter boltet fast foran skrivebordet og nileser for å ta igjen det tapte. De få pausene vi har bruker vi til å sove...
Men det kommer nok til å skje litt mer utover, er jo VM-testløp og O-festivalen rett rundt hjørne nå. Mens i mens får dere slikke sola og spise rips og bringebær.

tirsdag 20. mai 2008

Du skal høre mye...

I lengre tid har vi vært beæret med stand up i Hellekroken. I kveld lykkes vi endelig i å rekonstruere et gyllent øyeblikk. Vi presenterer stand up med Thomas André!

lørdag 17. mai 2008

Naked Aas BoyZ går hardt ut mot tidligere landslagsløper!

Det smeller stadig vekk fra den uavhengige o-portalen Naked Aas BoyZ. Denne gangen er det tidligere storløper Håvard Tveite som får gjennomgå.

En bauta i norsk orientering
At Tveite har preget norsk orientering gjennom nesten tre tiår er det ingen tvil om. Mannen har flere internasjonale medaljer og en drøss med NM-medaljer. Tre NM-gull i nattorientering har han til og med klart å raske med seg, tross at det er løpsstyrken som har vært hans styrke og ikke o-teknikken. Men som han sier selv "Deltar man mange nok mange ganger må man jo bare vinne til slutt!"




Løper som ei kjærring
Det går mange historier om hvordan Håvard Tveite har avgjort Jukola flere ganger med noen enorme rykk på slutten. Naked Aas BoyZ stiller seg derimot sterkt kritisk til Tveite sin løpsteknikk. Noe bildet fra forrige helgs Holmenkollstafett underbygger. Det er altfor lite luft imellom beina. Legg merke til hvordan venstre bein gnir seg inntil høyre legg! En anoym kilde sier til Naked Aas Boyz at "dersom du har møkk på innsiden av legga etter en løpetur, ja, da løper du som ei kjærring!" Som vi alle vet så løper ikke kjærringer særlig fort. Derfor er det vanskelig å begripe at dette unikumet av en mann kan løpe så fort.

Ryktene vil også ha det til at Tveite begynte å få vondt i legga etter at han begynte å løpe med spikesko. Nå vet vi hvorfor ...


fredag 16. mai 2008

Ruuder'n går hardt ut mot landslagsstjerne!

I lys av artikkelen "Grevling og elg" er Ruuder'n ikke nådig i sin kritikk av hvordan det mentale nivået på Naked Aas BoyZ sin landslagsløper er! I et eksklusivt intervju med o-portalen Naked Aas BoyZ, fra sitt faste tilholdssted i sofaen i Hellekroken, deler han sine kunnskaper om mental trening. Det har forøvrig blitt et stort søkk i den nevnte sofaen etter mange timer tilbrakt her denne vinteren.


-Uttaler seg om ting han ikke har greie på
-Det jeg mener er at det blir for dumt, ja helt på jordet, å ikke ha arbeidsoppgaver i et løp. Jeg trodde at landslagløpere visste bedre enn som så. Forøvrig mener også friskusen fra Særp, som er født under Borregaardpipas svarte røykteppe, at et blogginnlegg må være på minst to A4-sider.

Uskyldige rammes
I tillegg er han svært kritisk til frontalangrepet som ble rettet mot Steinsholt ("Det skal innrømmes at det ikke er hver gang jeg hører etter når Grevlingen har noe å melde"). -Man bør absolutt høre etter hver gang Grevlingen har noe å melde, smeller det fra Ruuder'n i sofagropa, som ikke liker at Steinsholt blir dratt uskyldig inn i denne sammenhengen.

Dyreplageri
Avslutningsvis kommer han med følgende kraftsalve: -En naturforvalter bør holde seg for god til å jage elg nå i kalvingstida.

torsdag 15. mai 2008

Pinseløpa på Hedemarken

Elgsprinten:
Før hælja tenkte jeg at jeg skulle løpe to løp i vanlig tempo og så et rolig. Valget falt 10 sekunder før starten på sprinten, at jeg skulle i hvert fall prøve å løpe den i konkurransetempo. Oppvarminga gikk som vanlig greit for seg, men må ta det ekstra rolig for å ha noe energi igjen i det hele tatt til jeg skulle ut å løpe. Beina føltes ikke så gærne før start i dag, utrolig nok ... Så jeg skulle kline til fra start. Løp ut i et fint tempo, kontroll ut i fra start, men så begynte det å komme vel mange parkeringshus. Mister kontrollen, men mener jeg er for langt nede. Løper videre og ser brått at en større vei krysser min like foran, shit for langt oppe, men ikke et for stort problem. Bruker litt tid på å lese meg inn og løper til slutt greit i posten. Tapte nok 30 sek her, vet det er for mye i sprint, moralen sank litt etter det. Men kortstrekket til 2. går helt fint og langstrekket til 3. går enda bedre. Løper bra her, teknisk gode veivalg. Til 4. burde jeg nok ha løpt til venstre, ble lengre rundt til høyre og måtte kave over sandkassa. Så gikk det slag i slag til running. Mulig jeg tok noen dårlige veivalg, la i hvert fall ikke merke til det. Hørte noen heia ved posten, gjorde godt, noen som ville at det skulle gå bra i hvet fall. Videre fram til mål løp jeg bra teknisk, ingen bom og tok ut veivalga i god tid før strekket. Men var sliten, skikkelig sliten. Til nest siste var det nesten som om beina sto planta til asfalten, gikk det framover eller bakover? Kom til slutt til innløpet og i mål. Ved løperdrikka pep det fortsatt i brøstet og halsen var halvt tett av et eller annet, astmaen er ikke god om dagen. Senere fikk jeg høre at de skulle avslutte løpet ved 9.posten, fint tenkte jeg, må ha tapt på slutten fysisk. Men dagen etter ser jeg at jeg datt ned en plass i stede? Ellers så var løpet greit, ingen større bom. Men klarer ikke å løpe fort, nå er vel det fordi at jeg ikke er bedre trent, men hadde nok vært tøft uansett.

Elgdilten:
Ble så sliten etter gårsdagens sprint at jeg bestemte meg for å ta det rolig i dag. O-teknisk økt. Minimal oppvarming, for så å legge ut i et lusetempo. Rett i første, selv om plasseringen til kollen i forhold til det gule feltet til høyre var noe langt. Tempoet var rolig, skulle ikke over 150 i puls, så nesten på klokka hele tida og måtte orientere, ikke lett ... Rett i 2., helt grei post, runder kollen litt unødvendig mye til 3. Neste post ser jeg er vanskelig, selv i et rolig tempo. 10 meter før posten er jeg på vei ut av kurs, stopper opp, sier at jeg må stole på meg sjøl og drar videre og der er skjermen. 5. går greit, full kontroll. Men så til 6.post kommer en unødvendig bom. Drar over flata med det grønne, liten sikt rett fram, men titter opp og ser noen furuer der framme danne en fin vegetasjonsgrense oppe på en kolle. Ja da skal jeg bare til venstre for de trærne. Men når jeg kommer fram er det ingen post ved kollen. Stirrer vantro på kartet og ser at det er to vegetasjonsgrenser, jeg måtte ha tatt den lengst sør og jogger videre 50 meter nord, der ved kollen med furuene er selvfølgelig posten ... Skikkelig parallellfeil.Litt lenger strekk til 7., roer ned inn i posten, flatt og diffust, helt fint. Runder rundt på kurvene og ser flagget fint nede i gropa. Litt flaut ved runding, sikkert den løperen i eliteklassene som har kommet med lavest tempo ved publikumsposten ... Men driter i væske, trengte ikke det, lunter videre. 8. posten virka ganske bankers, hogstfeltet-myra-stenene-gropa-postflagg, men neida. Skal innrømme at jeg aldri så noen myr. Skjønner det ikke helt, passerte over det gule, men aldri noe vått på skoa etterpå? Kommer for langt og ser kollen med ura foran meg, drar tilbake og ser flagget på god avstand. Resten av løypa går greit, men likte meg ikke så godt i steinområdene, mista løpsrytmen fullstendig. Måtte ha vært helt ille for de som skulle løpe fort der ... Kommer til innløpet og ikke et snev av tempoøkning, kunne nesten ha stupa kråke i innløpet. Men det verste var at jeg nesten fikk CC-poeng for løpet, ble nr.32 på o-teknisk trening med bom.

Løvspretten:
Hadde egentlig bare tenkt til å jogge til starten og tilbake rundt på samlingsplass og nyte utsikten på denne økta, men hørte at jeg måtte betale for løpet om jeg ikke stilte. Og med studier som yrke er man allergisk for ekstrautgifter, så fikk brått på meg pulsbelte og lunta til start, 25 min for sent. Men ikke noe stress sa jeg til funksjonærene, jeg skal bare raskeste veien tilbake til mål, ikke at jeg kom til å kjempe om CC-poeng. Så jogga ut fra start, tok kartet foran misunnelige medløpere, «hvorfor får han starte før meg?». Den førsteposten må ha vært tidenes enkleste 1. post i et CC-løp, så den allerede fra grusveien. Men videre gikk min vei over hogstfeltet og over på en sti som dagen før hadde vært merka til N-løypene og fint oppgått. Jogga der helt til jeg kom til veien, kryssa den over i området før passering. Likte meg der, flatt og diffust. Løper inn mot passeringsposten, men tar bakveien inn i mål. Skal si det var noen funksjonærer som lurte. Grei treningsøkt. Etterpå var det mye tid til å slække og ta bilder av folk i innløpet. Men ikke ta meg for å være useriøs folkens, jeg kommer nok tilbake, trenger bare tid.

---

For dere som kanskje synes noen av løpsanalysene ble litt diffuse uten kart, så legger jeg ut linken til routegadget for pinseløpa. Bare å velge løp og så er løypene der pluss en del veivalg. Pinseløpa i Routegadget.

onsdag 14. mai 2008

Grevling og elg

Det er ikke alltid ting går slik man vil. For eksempel var det et par ting i helga som ikke gikk slik jeg ville. Etter mellomdistansen var jeg rett og slett i villrede. Jeg hadde ikke vært i nærheten av å prestere og jeg visste ikke hvorfor. Gode råd og egen fornuft sa at løpet måtte glemmes så fort som mulig, men tankene kvernet fortsatt rundt fadesen da jeg brått ble oppmerksom på noe Steinsholt jabba om. Det skal innrømmes at det ikke er hver gang jeg hører etter når Grevlingen har noe å melde, men denne gangen fanget han min interesse. Han pratet om ungdommen nå til dags, om hvordan vi brukte pulsklokke i konkurranser. "Pulsklokke er et hjelpemiddel man bruker til å trene, når man skal løpe konkurranse må man strippes helt" var budskapet. Jeg tenkte på meg selv noen timer før, når jeg sto på start, uten pulsklokke, men med fem klare tekniske arbeidsoppgaver for løpet. Jeg hadde ikke vært strippet, jeg hadde tenkt på for mye, det hadde blitt for hektisk og jeg hadde løpt som en stressa høne. Det gikk opp for meg at arbeidsoppgaver er noe man bruker når man trener. Jeg har visst dette lenge, men når det gjelder er det fort gjort å ville gjøre noe ekstra. Noen ganger må man påminnes selv det mest innlysende. På langdistansen gikk jeg ut med tomt hode og et ønske om å ha det gøy. I én time koste jeg meg i skogen før jeg gjorde feil. Feilene ble for store for å oppnå det jeg ville, men løpet ga fine svar på at jeg er på sporet av å bli god igjen..

Så i dag har jeg vært ute og jagd elg. Jeg pleier å gjøre det når jeg er frustrert, men med friskt mot. Elg bryr seg ikke om at jeg er B-landslagsløper på vei mot Euromeeting fremfor A-landslagsløper på vei mot EM. Den løp for livet akkurat som den pleier når jeg legger meg på hjul. Og som vanlig stakk den av inn i et grøntområde etter en kort, men intens spurt over et hogstfelt.. Den feigingen..

torsdag 8. mai 2008

"Om å være best" (hentet fra diktsamlingen "Sannsynlige hendelsesforløp")

Før start er det presset fra oss selv vi kjenner,
det smerter og vekker oss opp.
Det er deilig å kjenne at kroppen tenner,
nå skal det leveres på topp.

Aldri har vi noen gang vært så gode,
de andre er nødt til å blø.
Og selv om de anstrenger kropp og hode,
de er nødt til å slite seg dø.

For når kroppen spiller på alle strenger,
da er tempoet vårt rått.
De har ingen sjanse selv om de henger,
vi løper bare for flott.

Kart og terreng blir en vakker symbiose,
slik vi tolker det.
Det er som om vi gjennomgår metamorfose,
fra nervøs til lekende.

Og når mandag er over og fasit foreligger,
helgas prestasjoner strålte.
Det er Naked Aas boyZ verden digger,
etter at vi kreftene målte.

søndag 4. mai 2008

Vårløpet

Siden det er vår og været er for bra til å sitte inne å lese til eksamen i fant jeg ut at jeg skulle løpe Bækkelagets Vårløp idag. Det var lokalisert til kartet Greverudåsen. Et sikkert vårtegn er at man våkner opp og er tett i nesa og halvvondt i hodet pga pollenallergi. jeg var altså litt spent før løpet i dag.

Varma opp en god halvtime og kjente at kroppen og jeg begynte å snakke samme språk, ja til og med samme dialekt! Var deilig å løpe motbakken mot 1. posten! Gikk rett i også og la en god plan for 2. strekket. En uvane jeg har hatt i lengre tid, er at jeg mister kontrollen sånn ca rett før posten. Dette resulterte i en stor bom. Faen og tenkte jeg, jeg må skjerpe meg! De neste postene gikk småpent, så var det klart for langstrekket. Synes jeg fant en god trase og løpsfølelsen var veldig god. Var ganske så kult å ha god kontroll hele veien helt til inni ringen igjen. Så ble det igjen ca 1 min bom. Resten av løypa gikk greit. Bommet litt på 9.post og 17.post. Ble lurt av et tråkk til 17. Løp allikevel dumt ut fra 16.post. Var så pigg at beina ville ha motbakke istedet for å løpe ned til bekken og ta stien videre derfra.

Ble knust av Håvard i dag også, men har begynt å bli ganske vant med det nå. Naked Aas boyZ kan iallefall skryte av at de stakk av med seieren i Våløpet. Løypa følger under
og resultater finner du her

8. Strekkan

Var veldig usikker på formen før Tio. Hadde trent lite i vinter, var i hele tatt veldig usikker på om jeg kom til å løpe i det hele tatt. Sa til meg sjøl at om jeg ikke kom med på 1.laget var det ikke non vits i å dra 6 timer i buss for å bryte ned kroppen enda mer. Men klarte på et mirakuløs måte å havne på 1.laget, forstår det ikke helt sjøl ennå...Fikk heldigvis en kort etappe. 8.etappa passa nok ganske bra for meg, ikke noe lenger i hvertfall.

Tidlig ferdig med pakkinga, hele 1 dag før, ekke vanlig kost det...
Bussen bortover sitter jeg å slapper mest mulig av. Spare de få kreftene en har. Brukte tida på musikk og lese om overtrening, og en og annen sang som Steinholt dro i gang...Piken i dalen var jo en gammel slager. Kommer til stedet der vi skal bo, et hotell!! Med Sarpsborg var det aldri snakk om noe mer enn herberge, Ås-UMB snakker klasse, nice! Ser på film om kvelden, Constantine, spesiell film, men blir relativt tidlig kvelden. Står opp kl. 09.00 dagen etter, luksus! Ungdommene dro tidligere så seniorene kunne få sove lenger, aldri skjedd tidligere. Ned å spise hotellfrokost, men vanskelig å få i seg mat, spenningen sitter i kroppen. Trøkker det likevel i meg langsomt...Så opp å se på TV, 2 episoder av Scrubs, enda bedre...Så avreise, hadde pakka litt dumt, baggen var tung. Kommer til arenaen, utrolig bra! Utafor et slott, ingen gjørme, kort vei til omtrent alt. Går litt rundt for å gjøre meg kjent, sportsbutikken var der som vanlig, men litt for få doer, merka det senere. Følger delvis med på dame- og ungdomsstafetten. Rekker også å løpe 25 minutter på dagen, veldig rolig. Fant også til slutt soveteltet, litt hawaii det systemet der i år...
Så spise mye og sove.

Sover en time før jeg hopper ut av teltet og ser herreløperne beiner i vei, dog noe grumsete uten linser...Klarer ikke å sovne etter det, må ut å gå litt. Kommer tilbake etter en time og slokner momentant. Hører stemmer på natten i teltet. Teten ligger 1 time foran stipulert og Ås 30 min foran stipulert. Je je, lenge til jeg skal opp, men blir vekka av en telefon en time senere om at jeg burde stå opp og gjøre meg klar, nesten 3 timer før jeg skulle løpe, passa bra.
Står opp og rusler bort til klubbteltet, hører der at Ås har vært opp helt blant de 50-60 beste! Blir skikkelig nervøs da, har aldri vært så høyst oppe i Tio så langt ut i stafetten. Spisinga går trått, men får i meg 5 skiver + en banan. Så begynner ventinga. Orker tilslutt ikke å vente lenger, og begynner å varme opp. Spenningen i kroppen er uutholdelig, er skikkelig kvalm, nesten så jeg brekker meg flere ganger. Er egentlig ikke så uvanlig, er ofte ganske spent før løp, men ikke så spent da. Er oppe ved målgangen og ser sveinung komme inn. Da er det rundt en time til jeg skal ut. Lunter videre på arenaen. Kommer bortom teltet 25 minutter senere og møter Sveinung fra 6 etappe. Han kommer med nyheten om at laget er diska. Da sank det en stor stein i fra brøstkassa, en enorm lettelse. Ble brått veldig motivert til å løpe bra og fort. Burde jo ikke vært sann da, skulle ha kjent den følelsen da vi fortsatt var med i stafetten, men tenkte nå at det ikke spilte non rolle åssen det gikk, ikke noe press, bare flyt.
Står og venter i vekslingsfeltet 30 min senenere. Hans Kristian kommer og jeg får vekslet ut kl.06.16.

Føler meg faktisk pigg i starten, men det har jeg også pleid på alle treninger, for så å truttne og dabbe av, merka jeg begynte å blir sliten mot 1.post. Ignorerte dette og fortsatte framover. Gikk rett i 1.post, knota litt oppe på kollen, tenkte å runde rundt til venstre, men dro like greit rett over. 2. gikk jeg også rett i, men tror jeg løp litt dårlig ut av posten, burde kanskje ikke dratt så langt ut til høyre, men følte at det var ganske greit der og da. Nøla litt til neste, men rett i. Litt tøfft strekk, veldig kort og mange løpere overalt. Tapte kanskje 10 sek inn i 4. Sto rett ved posten, men så den ikke bak noen greiner, måtte stoppe og lese kartet og så meg til venstre og der var den. Resten av postene til broa gikk veldig bra, tapte ikke et sekund på bom, men klarte ikke å løpe like fort som de andre. Likevel var det noen som hang på meg helt inn til mål. Det ga meg en trygghet på at jeg ikke løp så altfor sakte. På «langstrekket» etter broa var det mye tråkk. Bruker tråkka opp til det grønne platået , for så å dra ut til venstre. Det var det jo skikkelig deilig terreng. Helt åpen furuskog og nydelig bunn. Løp langs kollene, passerte stiene, inn i det spisse søkket og over myra og rett til steinen og posten bak. Nøla litt til neste, treffer en post før den jeg skal til, menfortsetter og hopper ned fra skrenten og rett i posten. Neste post lå i en lite oversiktlig skråli. Senker tempo og jogger bortover, får med alle postene før jeg kommer ut i ingenting, men drar mot høyre og kommer på venstre side av kollen, skulle kommet oppe på kollen. Men tar meg lett inn og ser kollen. Misser kanskje 30 sek. Han bak bommer, deilig...På vei mot neste post som ligger på andre siden av en stor kolle tar jeg meg tid til å se på resten av strekka, ingen veivalg, bare rett på. Nøler litt inn i posten, ser nemlig en post 3o meter før den jeg skal til, men drar videre og ned i søkket hvor flagget er. Har fått to bak meg nå. Han ene prøver seg til venstre, mens jeg drar rett på. Kortstrekk og jeg kommer først. Denseln løperen prøver å rykke ned til neste post, en stein i en bratt skråli. Lar han løpe, men kontrollerer kursen hans, for langt til venstre, legger meg mer til høyre, men kommer likevel litt til venstre for posten. Taper ingen ting, kommer inn i et tråkk som går rett til stemplingsbukken. Nest siste post måtte vi oppover igjen. Føles som jeg løper helt alene nå, men det ligger en bak og en som prøver et veivalg til høyre. Merker de ikke. Opp på stien, over kollen, ny sti, ned langs ny kolle og over flate og opp på ny kolle. Lurer litt når det kommer to poster etterhverandre, sjekker kodene nøye og tar den som ligger som nr.2. Rett i. Faktisk det beste strekket på min etappe. 0 i tidstap. Ned til sistepost kommer Denseln løperen foran og ligger foran i hele innløpet og i mål. Ligger bare selv bak og kontrollerer tempo. Opp den siste bakken til innløpet gikk det tungt, var sliten nå, men var snart ferdig også. Reunder toppen og tio åpenbarer seg. Utrolig deilig å løpe innløpet og se på telleren at jeg har løpt opp 4-5 plasser. Men trøkket, utrolig, ubeskrivelig. Helt religiøst. Får levert over kartet til Murry og rusler bort til avlesningen. 40.21 min, hadde tippa at jeg løp på 40 min etter noe rundt der. Får en Cola og sjokolade av morsan på vei til teltet. Greit å få fyllt opp med karbohydrater nå. Kommer meg ned til teltet etter å ha konversert litt, og begynner å varm ned. Det blir litt punktert av målgangen i 10Mila. Måtte se den. Og som en rysare det ble. Skikkelig trøkk. Hubman var rutinert og strategisk og rykka i siste bakken, Emil var for sliten til å svare. Grattis til KOK. Så var det å jogge litt til. Spise, dusje (innendørs dusj i år!!!!!) og slappe av, heie inn de siste løperne. Dagens høydare kom da Muri skulle inn i mål. Sarpsborgs anakre kom løpende i mål, men vi tilskuere ønska høyere fart og hoppa over gjerde og begynne å døtte. Da smalt det i beinet til Muri...Sikkelig krampe, hele beine rista, så jævelig vondt ut for å si det sann...men til stor underholdning for tilskuerne. Det vi da skulle gjort var at vi skulle har bært han til mål, tenk det, tidenes Tiomålgang, men han kom seg på beina og løp videre, med enorm applaus fra mange tilskuere lenger nede i svingen.

På veien veien hjem satt jeg på med Trøsken/Sarpsborg, skulle til legen dagen etter. Hadde nemlig fått nok. Noen timer etter min etappe hadde jeg store problemer med å gå vanlig, det kom og gikk med store smerter i kne. Det jævla kne hadde plaga meg helt side påskeaften og nå var det faen i meg nok. Gikk til legen på mandan og fikk konstatert det jeg hadde regna med hele tiden, irritasjon/betennelse i en slimpose over venstre kne. At jeg fikk treningsforbud i 1-2 uker var vel heller ikke overraskende. Går nå på en voltarenkur og må ta 3 piller hver dag.

Men all ros til 10Mila, dette har vært min desidert beste Tio på de 5 gangene jeg hadde vært med. Ingen gjørme, forholdsvis varmt vær, innendørs varme dusjer, kort vei til omtrent alt, utrolig fin arena med et slott og alle ting. Kun en ting å trekke på, og det var doene. De burde vært tømt i løpet av nattan. Det lå rett og slett dritt oppe på ramma på søndagen på ganske mange doer. Kanskje dovogner som man har flere av i norge hadde vært en idé?

torsdag 1. mai 2008

10MILA - Epilog

Tidlig på vintern, 5 måneder til Tio, ingen følelse, bare en trang til å trene litt. Må jo være i form til Tio. Kanskje jeg får Långa, den legendariske etappa? Senere på vinteren, følelsen begynner å komme, så vidt, et blaff i ny og ne. Er formen god nok? Er jo bare 2 måneder igjen til Tio!
Mars, Tio-uttak, følelsen kommer, må prestere for å komme med på laget. Prestasjonssulten begynner å komme. 2 dager før, pakking. Gjelder å legge ved alt av lykketøy og spesielt varmt tøy. Begynner å merke spenningen, følelsen. 1 dag før, på bussen, gjør alt for å slappe av. Musikk, blader, alt for å prøve å dysse ned følelsen. Klarer kanskje å sove godt den natten.
Dagen da alt starter. Slappe av tidligere på dagen, prøve å sove litt på kvelden, må sove. Stå opp for å se starten, en religiøs stemning når startskuddet går. Legge seg å sove igjen, eller ligge å høre på speakeren? Opp 2,5 timer før en skal ut. Spise, om en klarer, spenningen fører til kvalme og liten matlyst. Men må ha i seg energi. Oppvarming, temme følelsen, roe ned, fokusere, rett i posten, grovorientere. Hvor blir det av han på etappa før? Der, få kartet, nå gjelder det. Men, spenningen forsvant? Bare flyt, og ro. Løper til blodsmaken setter inn, og enda litt til. Så sistepost, endelig. Innløpet, snart setter åpenbaringen inn. Runde svingen og opp bakken. I det en runder toppen åpenbarer 10Mila seg. Livet står stille i 10-20 sekunder. Åpenbaringen, dette er meningen med livet, trøkket, menneskene, bråket. Følelsen. Og så er alt over. Du har levert over kartet til neste mann og rusler til avlesning. Rusen sitrer i hele kroppen. Følelsen. Tioånden. Er alt for lenge til neste gang.