Sanking

Diverse former for sanking er populært på høsten. Undertegnede har fått noen liter blåbær og sopp inn under taket, men idag var det annet som skulle sankes. Noen NABs valgte å dra å løpe KM sprint. Der ble det innkassert sølv og bronse. Det var også mulig å holde seg i Ås for å løpe Årungen Rundt. Her bruker tydeligvis ikke forbundet alle pengene på små km-medaljer og store skjermer, så sankingen her ble av en annen dimensjon.

Penger som kommer godt med under UKA!

Luke 13

NAB liker å gi en balansert fremstilling av ris og ros på vår verdensledende o-portal. Etter en passende mengde ris i retning NOF de siste årene, er tiden, som følge av denne nyheten, moden for litt ros. NAB har alltid gått ut i fra at det er en mulighet for at NOF er ålreite folk innerst inne. Vi ser deres vage antydning om at langdistansen skal bevares, som en bekreftelse på nevnte mulighet. For de som mener vi med dette går for langt i vår lovprising av NOF, bør det nevnes at det er så lenge mellom hvert rosende NOF-oppslag at vi føler vi kan koste på oss en viss sjenerøsitet i slike tilfeller. Desuten er det passende å være storsinnet i adventstiden.

Med slik rundhåndet ros regner vi med at NOF ikke skuffer oss når det etter praten igjen blir alvor.

Betraktninger omkring NM, VM og diverse sånt noe

NM langdistanse er ferdig for i år, og godt er det vil sikkert NOF si. Uansett overordnede holdninger ble det et løp de fleste kommer til å huske. De gode løypene, det tidvis fine/tidvis sadistiske terrenget og de underholdende tracksa har bidratt til dette. På samlingsplass var B-teamet til NOF mest synlig (finnes det noe A-team?), men de andre er sikkert fortsatt fyllesjuke etter "the best WOC ever". De hadde vel drukket litt når de fastslo det også.

Det er interessant at man på en høsthelg i Indre, Sørreisa eller Kroer for den saks skyld, får vesentlig mer variert og interessant terreng enn det man fikk i Trondheim. Det er tvilsomt om det skyldes tilgjengelige terrenggodbiter i omegn. Vi boyza følger som kjent o-sirkuset svært tett, og det er en ting både vi og andre har merket oss posthumt WOC. Lovordene, jubelen og drikkevisene har ljomet, mens realismen har vært nærmest fraværende fra norsk hold. La oss være ærlige, løypene var gjennomarbeidet og ok terrenget tatt i betraktning, men de var allikevel virkelig dårlige. Når utenlandske løpere drar hjem i frustrasjon og skuffelse over det vi nordmenn har servert, er det litt rart at vi drar ned nisselua og tar en skål for at vi nok en gang er kongene av o-sporten. Publikumsmessig var WOC et steg mot den ultimate plan, men nok en gang vil vi spørre: skal det virkelig være verdt å ødelegge sporten bare for å få 50 000 seere?

Forøvrig vil vi rette honnør til alle de store og små løpsarrangører landet rundt som stadig gir oss et herlig tilbud blant terrengmessige lekkerheter og rariteter. La dere aldri kue av NOF, og planlegg ikke nødvendigvis løp etter hvor nærmeste travbane, kjøpesenter, torg eller hoppbakke er! Noe må vi jo bruke igjengrodde setervoller til.

Veien videre

VM i Trondheim er over! Det ble en gedigen folkefest og sportslig suksess. Til og med værgudene holdt sin beskyttende hånd over Trønderlag denne august-uka. Det sier jo sitt. Derfor er det bare å gratulere Norsk Orientering med et godt gjennomført verdensmesterskap.

Etter å ha nirunka på WOC 2010 i snart 4 år er det på tide å tenke framover. Hvordan skal orienteringsidretten se ut i framtida? For mange var det nok et klimaks at det ble banka igjennom fellesstart under IOF sitt kongressmøte. For oss som fulgte langdistansen og mellomdistansen på NRK-TV og live på WOC sine hjemmesider opplevde nok de største høydepunktene da det ble dobbelt norsk på langdistansen og gull på mellomdistansen. Øvelser, som etter min mening var meget god underoldning slik det ble framlagt i sitt eksisterende format. Med fare for å virke bakstreversk tror jeg ikke en fellestart vil gjøre det mer publikumsvenlig. Det er en sterk undervurdering, på grensa til latterliggjøring, av publikum om at det til enhver tid skal være førstemann i mål som vinner, fordi det er det vi skjønner. Jeg har aldri sett så mye kjentfolk på TV noen gang som under VM i Orientering.

På en langtur dagen før en massemønstringsstafett i mai, ville en av NABs deltakere på denne langturen spare seg litt til dagen etter. Det var da en levende legende i norsk orientering kom med de berømte ordene: "Du skal jo løpe med unger og kjærringer! Det er ikke noe å spare se til!" I framtida er menn kanskje nødt til å løpe på samme lag i et VM med kjærringer fordi en tror det skaper bedre underholdning i TV-ruta.

Videreutvikle dagens teknologi, gjør sendingene enda bedre og orientering har potensiale til å bli velså underholdene TV-idrett som skiorientering, vi trenger ikke kopiere skiorientering på alle punkter for å få det til.

Kanskje det er noen som våkner litt utpå vårparten i 2011, etter at den verste hodepina fra VM-bakgrusen har gitt seg, og innser at de gjorde noe de angrer på i "fylla".

Det er merkelig.

Sesongen er over og vi har all grunn til å være fornøyde. Tronen som Oslo og Akershus beste o-klubb er erobret, og for å si det som det er, den blir ikke ledig med det første. Det er derfor smigrende, men også overraskende at det stadig kommer seriøse forsøk fra de andre småklubbene i regionen på å lure enkelte av våre menn over i deres stall. Ikke overraskende på den måten at vi ikke forstår vår egen attraktivitet, men på den måten at de faktisk virkelig ser på Ås-UMB som en klubb som ikke er for eliteløpere. Utrolig merkelig, egentlig.

Hakket rarere er det jo faktisk at tilflyttere til Oslo-regionen stort sett aldri vurderer oss som et klubb-alternativ. Seriøse o-løpere må tydeligvis til en klubb med et par ansatte trenere, en natt-cup som kopierer den originale og et stafettlag som kjemper om den gjeve 25. plassen i Tio. En fordel er det tydeligvis også dersom det er få fellestreninger og alle klubbens eliteløpere bor et stykke unna. Det er utrolig hva man kan bruke som lokkemiddel hvis man bare pakker det inn bra nok.

Vi har tradisjonene, vi har miljøet, vi har løperne. Kanskje det er på tide å se på oss som den klubben vi er, nemlig bedre enn de fleste andre.. Det handler om respekt.

Friidrettsskalp

Under kveldens testløp til Holmenkollstafetten skjedde det noe høyst uventet. Det ble en aldri så liten friidrettsskalp fra Spettets side.

1500 m
Spettet 4,21 min
Bolten 4,29 min

Vinneren var forresten Spettet, men det teller ikke i denne konkurransen...

Friidrettsskalp

Under kveldens testløp til Holmenkollstafetten skjedde det noe høyst uventet. Det ble en aldri så liten friidrettsskalp fra Boltens side.

1230 m
Bolten 3,38,8 min
Spettet 3:40,4 min

Vinneren løp forresten ca 8 sek fortere, men det teller ikke i denne konkurransen ...

NABs Weekly picture: Lucky's Strike

I ukas bilde presenterer vi Lucky's Strike fra natt-NM som endte med sølvmedalje. Det er 5 personer på bildet. Men det er kun 9 hender som synes! Hvor er den siste hånda? Ikke rart junior-jentene ser fornøyde ut. Kanskje de har funnet ut hvorfor Lucky alltid løper med buff?

Link til artikkel i ØB her

Punktering

Har hatt en rar kul på leggen de siste 6-7 ukene. Trolig etter kollisjon med en tømmerstokk. Den har til tider vært veldig vond å løpe/tveitejogge med. Tilbake i hjembygden ble det derfor en tur til Drammen Sportsklinikk. Fysioterapeuten stakk to laaaange nåler inn i leggen, rørte litt rundt, og sa at dette skulle lede vesken bort.

Hun ga meg dessuten en nål som suvenir, slik at jeg kunne skryte av det. Oppdrag utført.



Og god jul til alle!