Tirudmåsan

For ikke lenge siden ble jeg oppmersom på ei stor, åpen myr på et gammelt Kadaverkart. Myra skulle ligge sør-øst for Tørkopp og bar navnet Tirudmåsan. Jeg har lenge hatt en svakhet for slike åpne myrer, og bestemte meg derfor for å løpe ned dit en dag. Denne dagen skulle vise seg å bli i dag. Jeg fikk med meg Ola og Thomas og vi ble heldigvis ikke skuffet, snarere tvert i mot. Myra inspirerte meg til å skrive et dikt jeg først hadde tenkt til å kalle "Våt og åpen". Imidlertid var myra såpass frossen at jeg velger å gi diktet en egen vintertittel "Kald, men åpen"

"Kald, men åpen" (også kjent under sommertittelen "Våt og åpen")

Vi skulle løpe og finne ei stor åpen myr,
sørøst for Tørkopp, mellom planter og dyr.

Turen gikk først sør mot Tiuråsen,
så knakk vi mot øst for å lete etter måsen.

Vi passerte veien til Garder kirke,
og fortsatte østover med vårt virke.

Vi løp over jordet og over bekken,
Thomas var redd for å subbe nedi med hekken.

Sjokket var stort når terrenget var flott,
det hadde vikke trudd, med det var ganske godt.

Vi løp opp av dalen og var pigge i kroppen,
og traff på skogsveien som gikk oppå toppen.

Vi løp så mot sør noen hundre meter,
og så at skogen vek, men det var ei en seter.

Det var myra vi søkte, så åpen og fager,
slikt er det bare Gud som lager.

Vi løp over hele og den var trygg som jernet,
isen holdt meg og Ola og vi var tørre på tærne.

At vi kunne løpe til slikt det viste jeg ei,
det blir nok lenge til neste gang jeg går lei.

Og hvis alt kjennes kaldt og jeg må bli litt tint,
så løper jeg sør og litt øst så humøret blir fint.