Min nemesis

I mange ulike idrettsgrener har det vært to nesten akkurat like gode utøvere som har dominert over tid – og når de duellerer skrives det idrettshistorie. Thorkildsen vs. Pitkämäki, McEnroe vs. Borg, Smirnov vs. Dæhlie, etc. Disse, som kjemper om pokaler og medaljer, tiltrekker seg all oppmerksomheten og overskygger de øvrige deltakernes prestasjoner. Det kan være fort gjort å glemme at det utkjempes like tøffe dueller lengre ned på listene.

For også jeg har funnet min nemesis – min ekvivalent. En utøver som er nesten akkurat like god (dårlig) som meg selv.

Det var i Vårstafetten, der vi begge løp 5. etappe, vår første duell fant sted. Ikke nok med det, vi løp begge ut i fellesstart. Etter halvveis løp så likhetene ut til å stoppe: Jeg hadde startet bra og fikk flere minutters ledelse, men skjebnen ville det annerledes. Plutselig revnet skosåla og jeg tapte derfor en del tid på å løpe tryggeste veivalg mellom postene i sokkelesten. Mot slutten ble jeg derfor tatt igjen av min rival og passerte mål 2 sekunder bak, etter over én times løping.

Dagen derpå var det langdistansemicro i Solrenningen. Fire minutter etter meg legger den mystiske mannen, som jeg bare kjenner ved navn, av sted. Vi bommer begge litt her og der. På 21. post taper jeg 3.30 og han er plutselig foran meg i løypa. Vi ser hverandre litt til og fra. Jeg har litt større fart, men bommer desto mer. Noen meter i ryggen på Terje G gjør susen, og jeg har igjen overtaket. Jeg rekker å bomme litt til, men det gjør jammen meg han også. Så etter 2 t og 17 minutters løping var det skarve 7 sekunder som skilte i min favør. Han nr. 42 og jeg nr. 41 (vi havnet for øvrig laaangt ned på resultatlista …). Dermed stod det 1-1 i duellen (og skilte 5 sekunder i tidsdifferanse etter 18,9 km løping) før vi igjen skulle møtes i Østfolds skoger påfølgende helg.

Jeløya, 19. april 2008. Etter å ha duellert i stafett og langdistanse så var det klart for å ta på joggeskoa og løpe Lørdagskjappen i E2. Det ble selvsagt jevnt, nok en gang – han nr. 26 og jeg kom på 27. plass. 17 sekunder var hans seiersmargin denne gangen. Basert på tidene fra Lørdagskjappen var det jaktstart i Smaaleneneløpet. Jeg passerer ut på siste sløyfa som nr. 5, han som nr. 15, 3.30 bak meg. Forspranget mitt øker til 6 min før det siste langstrekket. Jeg bommer bort nesten hele forspranget, og han passerer meg på nest siste post og kan defilere inn til 15 plass. Jeg kommer selvsagt inn plassen bak, på en 28 sekunder dårligere tid, etter 1 time og 54 minutters løping. Bittert! 3-1 til han.

På torsdag er det NM og da skal dette revansjeres (jeg starter kun 6 min bak). Og forutsetningene kunne ikke vært bedre! Jeg har hatt vondt i halsen og vært forkjølet i det siste. En slik periode kan ifølge Johan Kaggestad gi en veldig oppsving i form. Det sier han i hvert fall hver gang Hushovd blir forkjøla i Pyreneene.

Men som en kineser sa: Success depends upon previous preparation, and without such preparation there is sure to be failure.

Og basert på tidligere erfaringer vil duellen i NM kunne avgjøres av små marginer. Dette har jeg tatt konsekvensene av i mesterskapsforberedelsene. De siste dagene har jeg drukket en del sportsdrikk for å tilføre kroppen nok salter og mineraler. I går smurte jeg kompasshuset med zalo for å unngå unødvendig bruk av krefter ved kompasskurser. I dag klipte jeg tåneglene. Jeg føler i det hele tatt at jeg er klar til å møte min rival!