Mareritt

Marerittet rev og slet i meg i natt. Alfonsson hadde kjøpt seg Nissan Micra. Et mareritt i seg selv, men den jæveln hadde bestemt seg for å bruke den som postdetalj på NM langdistansen. Etter en god innledning kom jeg til Micra-posten som en av de første løperne. Postbeskrivelsen sa "oppe på Micra" og jeg klatret forsiktig opp på panseret og videre til taket. Ville ikke ripe opp lakken. Men stemplingsenheten var ikke på taket! Etter en stund kom ei kjerring og stemplet inne i bilen mellom forsetene. Jeg ble forbanna. Etter å ha klatret ned og stemplet, fikk jeg se Alfonsson selv stå der og geleide løperne inn til stemplinga. Jeg løp bort til han, stakk to fingre i været og skreik: "To minutter! To minutter tapte jeg på å lete på taket av den drittbilen din! Jeg skal ha fratrekk i tiden!!"
Plutselig fikk jeg se at det var kartbytte i bagasjerommet. Det gikk rundt for meg, kartet jeg tok opp stemte ikke med noe. Det var helt gult, uten myrer og høydekurver. Strekene og ringene var uforståelige! Panikken grep meg, og jeg begynte bare å løpe som f**n i en retning.
Jeg våknet i det jeg forsto hva som skjedde. Alfonsson hadde tatt med de gule tegnearkene til ungene istedenfor kartene. Jeg løp panisk og orienterte etter en barnetegning. Og det var NM langdistanse.