Micro, et avsluttet kapittel?

Noen av dere har kanskje registrert at en nakedaasboy har gitt micr-O-konseptet pepper i siste nr av Veivalg. For de av dere som ikke har Veivalg, gjengis artikkelen i sin helhet her og nå:

For noen år siden ble micro-orientering innført for å fremme orienteringsidrettens verdi som tv-idrett. Debuten kom på Vårspretten, med fullt tv-team tilstede, men ingen tv-sending som resultat.. Imidlertid fikk jeg som løper et inntrykk av at konseptet skulle testet og gjennomføres i en del løp, slik at øvelsen skulle finne sin form. Etter dette løpet har micro nærmest utelukkende vært arrangert på testløp eller mesterskap. I fjor virket det imidlertid som om NOF til en viss grad innså at micro hadde vært et godt forsøk, men heller ikke mer. Som en slags krampetrekning ble NOM-testløpene arrangert med macro-gafling, en idé som strider mot alle prinsipp om rettferdighet i toppidrett. Det sier seg selv at alle løpere må løpe samme løype dersom konkurransen skal være verdig alle deltakerne som har forberedt seg i et år på å komme til NOM. Det faktum at macro som stafettgafling ble tvunget på fjorårets NM-arrangør er et annet kapittel. Det var derfor svært overraskende å oppdage at det i skrivende stund ikke er avklart om det skal være micro i Verdenscup i O-festivalen (det blir ikke micr-O, red.anm). For det første burde det være en selvfølge at det ikke burde inkluderes når det ikke ble arrangert micro i fjor, for det andre burde dette vært avklart for flere måneder siden. Jeg forstår ikke hvorfor micro fortsatt holdes i live med kunstig åndedrett. Det virker som det er gått prestisje i å etablere konkurranseformen mot flertallets mening.

I 2006 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske eliteløpere. Flere av løperne reagerte på skjemaets spørsmål og manglende mulighet for å fremme egne synspunkt. Resultatet er presentert på NOFs hjemmeside på en måte som bekrefter at statistikk kan være misvisende. Selvfølgelig syns mange løpere at micro var gøy og et eget o-element, samtidig som det er rettferdig og nyttig for å bli en bedre o-løper. Men sier dette noe som helst om at løperne var fornøyd med måten micro var innført på? Orientering er gøy og lærerikt i de fleste former, og studie av postbeskrivelsen er klart et nytt element.. Sannheten var at 50 % av seniorene (som løp flest micro-løp) mente at NOF ikke burde jobbe videre med micro. Av de 50 % som var positive, var det mange som førte opp kommentarer med betingelser om ting som burde gjøres annerledes. Andelen ubetingede positive seniorløpere var dermed i klart mindretall.

I spørreundersøkelsen mente mange løpere at det burde arrangeres flere micro-løp dersom micro skulle brukes i mesterskap og lignende. Dette for å gjøre det mulig å forberede seg til de viktige konkurransene. Denne anbefalingen fra landets o-løpere har ikke blitt fulgt. Forsøket på å få inn micro i Verdenscupen i O-festivalen er etter min mening dermed en klar mangel på respekt for løpere som ofrer mye for å nå toppen i en flott idrett. Utenlandske løpere har antagelig et ennå sterkere negativt syn på dette norske soloprosjektet. Det er tankevekkende at mennesker med sterke meninger i ledende posisjoner får muligheten til å trumfe gjennom prosjekter på denne måten. Norge skal være stolte av å ha et nasjonalt forbund som er nytenkende, men en del av det å være nytenkende er å innse når ens egen idé er mislykket.