Det er ikke alltid ting går slik man vil. For eksempel var det et par ting i helga som ikke gikk slik jeg ville. Etter mellomdistansen var jeg rett og slett i villrede. Jeg hadde ikke vært i nærheten av å prestere og jeg visste ikke hvorfor. Gode råd og egen fornuft sa at løpet måtte glemmes så fort som mulig, men tankene kvernet fortsatt rundt fadesen da jeg brått ble oppmerksom på noe Steinsholt jabba om. Det skal innrømmes at det ikke er hver gang jeg hører etter når Grevlingen har noe å melde, men denne gangen fanget han min interesse. Han pratet om ungdommen nå til dags, om hvordan vi brukte pulsklokke i konkurranser. "Pulsklokke er et hjelpemiddel man bruker til å trene, når man skal løpe konkurranse må man strippes helt" var budskapet. Jeg tenkte på meg selv noen timer før, når jeg sto på start, uten pulsklokke, men med fem klare tekniske arbeidsoppgaver for løpet. Jeg hadde ikke vært strippet, jeg hadde tenkt på for mye, det hadde blitt for hektisk og jeg hadde løpt som en stressa høne. Det gikk opp for meg at arbeidsoppgaver er noe man bruker når man trener. Jeg har visst dette lenge, men når det gjelder er det fort gjort å ville gjøre noe ekstra. Noen ganger må man påminnes selv det mest innlysende. På langdistansen gikk jeg ut med tomt hode og et ønske om å ha det gøy. I én time koste jeg meg i skogen før jeg gjorde feil. Feilene ble for store for å oppnå det jeg ville, men løpet ga fine svar på at jeg er på sporet av å bli god igjen..
Så i dag har jeg vært ute og jagd elg. Jeg pleier å gjøre det når jeg er frustrert, men med friskt mot. Elg bryr seg ikke om at jeg er B-landslagsløper på vei mot Euromeeting fremfor A-landslagsløper på vei mot EM. Den løp for livet akkurat som den pleier når jeg legger meg på hjul. Og som vanlig stakk den av inn i et grøntområde etter en kort, men intens spurt over et hogstfelt.. Den feigingen..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar