Var veldig usikker på formen før Tio. Hadde trent lite i vinter, var i hele tatt veldig usikker på om jeg kom til å løpe i det hele tatt. Sa til meg sjøl at om jeg ikke kom med på 1.laget var det ikke non vits i å dra 6 timer i buss for å bryte ned kroppen enda mer. Men klarte på et mirakuløs måte å havne på 1.laget, forstår det ikke helt sjøl ennå...Fikk heldigvis en kort etappe. 8.etappa passa nok ganske bra for meg, ikke noe lenger i hvertfall.
Tidlig ferdig med pakkinga, hele 1 dag før, ekke vanlig kost det...
Bussen bortover sitter jeg å slapper mest mulig av. Spare de få kreftene en har. Brukte tida på musikk og lese om overtrening, og en og annen sang som Steinholt dro i gang...Piken i dalen var jo en gammel slager. Kommer til stedet der vi skal bo, et hotell!! Med Sarpsborg var det aldri snakk om noe mer enn herberge, Ås-UMB snakker klasse, nice! Ser på film om kvelden, Constantine, spesiell film, men blir relativt tidlig kvelden. Står opp kl. 09.00 dagen etter, luksus! Ungdommene dro tidligere så seniorene kunne få sove lenger, aldri skjedd tidligere. Ned å spise hotellfrokost, men vanskelig å få i seg mat, spenningen sitter i kroppen. Trøkker det likevel i meg langsomt...Så opp å se på TV, 2 episoder av Scrubs, enda bedre...Så avreise, hadde pakka litt dumt, baggen var tung. Kommer til arenaen, utrolig bra! Utafor et slott, ingen gjørme, kort vei til omtrent alt. Går litt rundt for å gjøre meg kjent, sportsbutikken var der som vanlig, men litt for få doer, merka det senere. Følger delvis med på dame- og ungdomsstafetten. Rekker også å løpe 25 minutter på dagen, veldig rolig. Fant også til slutt soveteltet, litt hawaii det systemet der i år...
Så spise mye og sove.
Sover en time før jeg hopper ut av teltet og ser herreløperne beiner i vei, dog noe grumsete uten linser...Klarer ikke å sovne etter det, må ut å gå litt. Kommer tilbake etter en time og slokner momentant. Hører stemmer på natten i teltet. Teten ligger 1 time foran stipulert og Ås 30 min foran stipulert. Je je, lenge til jeg skal opp, men blir vekka av en telefon en time senere om at jeg burde stå opp og gjøre meg klar, nesten 3 timer før jeg skulle løpe, passa bra.
Står opp og rusler bort til klubbteltet, hører der at Ås har vært opp helt blant de 50-60 beste! Blir skikkelig nervøs da, har aldri vært så høyst oppe i Tio så langt ut i stafetten. Spisinga går trått, men får i meg 5 skiver + en banan. Så begynner ventinga. Orker tilslutt ikke å vente lenger, og begynner å varme opp. Spenningen i kroppen er uutholdelig, er skikkelig kvalm, nesten så jeg brekker meg flere ganger. Er egentlig ikke så uvanlig, er ofte ganske spent før løp, men ikke så spent da. Er oppe ved målgangen og ser sveinung komme inn. Da er det rundt en time til jeg skal ut. Lunter videre på arenaen. Kommer bortom teltet 25 minutter senere og møter Sveinung fra 6 etappe. Han kommer med nyheten om at laget er diska. Da sank det en stor stein i fra brøstkassa, en enorm lettelse. Ble brått veldig motivert til å løpe bra og fort. Burde jo ikke vært sann da, skulle ha kjent den følelsen da vi fortsatt var med i stafetten, men tenkte nå at det ikke spilte non rolle åssen det gikk, ikke noe press, bare flyt.
Står og venter i vekslingsfeltet 30 min senenere. Hans Kristian kommer og jeg får vekslet ut kl.06.16.
Føler meg faktisk pigg i starten, men det har jeg også pleid på alle treninger, for så å truttne og dabbe av, merka jeg begynte å blir sliten mot 1.post. Ignorerte dette og fortsatte framover. Gikk rett i 1.post, knota litt oppe på kollen, tenkte å runde rundt til venstre, men dro like greit rett over. 2. gikk jeg også rett i, men tror jeg løp litt dårlig ut av posten, burde kanskje ikke dratt så langt ut til høyre, men følte at det var ganske greit der og da. Nøla litt til neste, men rett i. Litt tøfft strekk, veldig kort og mange løpere overalt. Tapte kanskje 10 sek inn i 4. Sto rett ved posten, men så den ikke bak noen greiner, måtte stoppe og lese kartet og så meg til venstre og der var den. Resten av postene til broa gikk veldig bra, tapte ikke et sekund på bom, men klarte ikke å løpe like fort som de andre. Likevel var det noen som hang på meg helt inn til mål. Det ga meg en trygghet på at jeg ikke løp så altfor sakte. På «langstrekket» etter broa var det mye tråkk. Bruker tråkka opp til det grønne platået , for så å dra ut til venstre. Det var det jo skikkelig deilig terreng. Helt åpen furuskog og nydelig bunn. Løp langs kollene, passerte stiene, inn i det spisse søkket og over myra og rett til steinen og posten bak. Nøla litt til neste, treffer en post før den jeg skal til, menfortsetter og hopper ned fra skrenten og rett i posten. Neste post lå i en lite oversiktlig skråli. Senker tempo og jogger bortover, får med alle postene før jeg kommer ut i ingenting, men drar mot høyre og kommer på venstre side av kollen, skulle kommet oppe på kollen. Men tar meg lett inn og ser kollen. Misser kanskje 30 sek. Han bak bommer, deilig...På vei mot neste post som ligger på andre siden av en stor kolle tar jeg meg tid til å se på resten av strekka, ingen veivalg, bare rett på. Nøler litt inn i posten, ser nemlig en post 3o meter før den jeg skal til, men drar videre og ned i søkket hvor flagget er. Har fått to bak meg nå. Han ene prøver seg til venstre, mens jeg drar rett på. Kortstrekk og jeg kommer først. Denseln løperen prøver å rykke ned til neste post, en stein i en bratt skråli. Lar han løpe, men kontrollerer kursen hans, for langt til venstre, legger meg mer til høyre, men kommer likevel litt til venstre for posten. Taper ingen ting, kommer inn i et tråkk som går rett til stemplingsbukken. Nest siste post måtte vi oppover igjen. Føles som jeg løper helt alene nå, men det ligger en bak og en som prøver et veivalg til høyre. Merker de ikke. Opp på stien, over kollen, ny sti, ned langs ny kolle og over flate og opp på ny kolle. Lurer litt når det kommer to poster etterhverandre, sjekker kodene nøye og tar den som ligger som nr.2. Rett i. Faktisk det beste strekket på min etappe. 0 i tidstap. Ned til sistepost kommer Denseln løperen foran og ligger foran i hele innløpet og i mål. Ligger bare selv bak og kontrollerer tempo. Opp den siste bakken til innløpet gikk det tungt, var sliten nå, men var snart ferdig også. Reunder toppen og tio åpenbarer seg. Utrolig deilig å løpe innløpet og se på telleren at jeg har løpt opp 4-5 plasser. Men trøkket, utrolig, ubeskrivelig. Helt religiøst. Får levert over kartet til Murry og rusler bort til avlesningen. 40.21 min, hadde tippa at jeg løp på 40 min etter noe rundt der. Får en Cola og sjokolade av morsan på vei til teltet. Greit å få fyllt opp med karbohydrater nå. Kommer meg ned til teltet etter å ha konversert litt, og begynner å varm ned. Det blir litt punktert av målgangen i 10Mila. Måtte se den. Og som en rysare det ble. Skikkelig trøkk. Hubman var rutinert og strategisk og rykka i siste bakken, Emil var for sliten til å svare. Grattis til KOK. Så var det å jogge litt til. Spise, dusje (innendørs dusj i år!!!!!) og slappe av, heie inn de siste løperne. Dagens høydare kom da Muri skulle inn i mål. Sarpsborgs anakre kom løpende i mål, men vi tilskuere ønska høyere fart og hoppa over gjerde og begynne å døtte. Da smalt det i beinet til Muri...Sikkelig krampe, hele beine rista, så jævelig vondt ut for å si det sann...men til stor underholdning for tilskuerne. Det vi da skulle gjort var at vi skulle har bært han til mål, tenk det, tidenes Tiomålgang, men han kom seg på beina og løp videre, med enorm applaus fra mange tilskuere lenger nede i svingen.
På veien veien hjem satt jeg på med Trøsken/Sarpsborg, skulle til legen dagen etter. Hadde nemlig fått nok. Noen timer etter min etappe hadde jeg store problemer med å gå vanlig, det kom og gikk med store smerter i kne. Det jævla kne hadde plaga meg helt side påskeaften og nå var det faen i meg nok. Gikk til legen på mandan og fikk konstatert det jeg hadde regna med hele tiden, irritasjon/betennelse i en slimpose over venstre kne. At jeg fikk treningsforbud i 1-2 uker var vel heller ikke overraskende. Går nå på en voltarenkur og må ta 3 piller hver dag.
Men all ros til 10Mila, dette har vært min desidert beste Tio på de 5 gangene jeg hadde vært med. Ingen gjørme, forholdsvis varmt vær, innendørs varme dusjer, kort vei til omtrent alt, utrolig fin arena med et slott og alle ting. Kun en ting å trekke på, og det var doene. De burde vært tømt i løpet av nattan. Det lå rett og slett dritt oppe på ramma på søndagen på ganske mange doer. Kanskje dovogner som man har flere av i norge hadde vært en idé?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar