Skinkaloppet

Du gamla du fria. Orienteringssportens supermakt. En svensk juletradisjon ble født her i Vancouver i går. En tradisjon som jeg selv faktisk ikke hadde hørt om. Etter sigende er det en vanlig foreteelse i svenske klubbstugor rundt om i det ganske grannland. Nemlig Skinkalopp.

Opplegget her var som følger. Vi fikk vite løypelengden, 5 kilometer, og ble bedt om å gjette hvor lang tid vi kom til å bruke. Deretter var det av med klokka og i gang med å løpe. Standarden var enkel, ingen poster hengt ut og en bebyggelse som var totalt forandret siden kartet ble laget. Men det spilte ingen rolle. Poenget var jo å treffe sin egen stipulering. Selv estimerte jeg 37 minutter, og hadde følelsen av at det gikk litt for fort. Måtte derfor legge inn en bom på vei til mål for å få litt ekstra tid. Og det ble jevnt. Min tid ble 36.28 min. Ganske bra estimert bare ved hjelp av den biologiske klokka, men enda bedre var faktisk Andy, som slo meg med ett sekund, og altså var 31 sekunder unna sin egen stipulering. Dermed kunne han ta hjem juleskinka, som var premien det ble løpt om.

Løypeleggeren (midten) gratulerer vinneren (høyre).

Her er kartet:


Etterpå fortsatte kvelden med potluck party, som betyr at alle tar med seg en matrett hver. Personlig var jeg mest spent på den siste tingen vi skulle gjøre, nemlig å lage ingefærbrødhus. Det viste seg å være noe så normalt som pepperkakehus. Og vi som kjenner til Bakermester Harepus (EN KILO PEPPER!) vet jo at pepperkaker egentlig ikke er pepperkaker, så kanskje ingefærbrød er et bedre navn? Det var uansett vanskelig å få taket til å stå, så mitt hus endte opp som båt.