mandag 10. mars 2008

Barneoppdragelse

Det er vel slik at de fleste av dagens unge o-løpere har fått orientering inn med morsmelka. Så privilegerte er dessverre ikke alle. Selv ikke i verdens rikeste land.

Et eksempel fra virkeligheten: Her en dag var jeg en del sammen med niesen min på 1/2 år. Foreløpig lever hun et bekymringløst liv. Tiden går for det meste med til å sove, spise, kanskje gulpe litt i sofaen eller på en pen duk, leke, bæsje på håndklær, suge pupp og le av morsomme lyder.

Alt fint så langt, men om noen år – når andre barn løper småtroll og deltar på nybegynnerkurs – kan jeg da være sikker på at hun får ta del i dette?

Eller kan det tenkes at foreldrene hennes vil gjøre annet enn å:
- Tilbringe netter på liggeunderlag i klamme asbestinfiserte gymsaler?
- Betale 8000,- for en litt kraftig lommelykt man også kan ha på hodet?
- Reise Østlandet rundt til eksotiske destinasjoner som Løten, Bamble og Råde for å labbe rundt i regnvær på gjørmete jorder?
Kan det ut fra et slikt resonnement tenkes at man velger å holde o-sporten skjult for barnet sitt, når man ikke orienterer selv? Det frykter jeg:○(

Siden jeg ønsker å være en god onkel, så får jeg ta rekrutteringsoppgaven i egne hender.

1. post på programmet var oppgradering av rangle i bilsetet:


1 kommentar:

Anonym sa...

Jeg måtte lese siste setning (om rekruttering) minst to ganger før jeg skjønte at det ikke var snakk om planlagt egen rekruttering, men av niesen!