Sesongen er over og vi har all grunn til å være fornøyde. Tronen som Oslo og Akershus beste o-klubb er erobret, og for å si det som det er, den blir ikke ledig med det første. Det er derfor smigrende, men også overraskende at det stadig kommer seriøse forsøk fra de andre småklubbene i regionen på å lure enkelte av våre menn over i deres stall. Ikke overraskende på den måten at vi ikke forstår vår egen attraktivitet, men på den måten at de faktisk virkelig ser på Ås-UMB som en klubb som ikke er for eliteløpere. Utrolig merkelig, egentlig.
Hakket rarere er det jo faktisk at tilflyttere til Oslo-regionen stort sett aldri vurderer oss som et klubb-alternativ. Seriøse o-løpere må tydeligvis til en klubb med et par ansatte trenere, en natt-cup som kopierer den originale og et stafettlag som kjemper om den gjeve 25. plassen i Tio. En fordel er det tydeligvis også dersom det er få fellestreninger og alle klubbens eliteløpere bor et stykke unna. Det er utrolig hva man kan bruke som lokkemiddel hvis man bare pakker det inn bra nok.
Vi har tradisjonene, vi har miljøet, vi har løperne. Kanskje det er på tide å se på oss som den klubben vi er, nemlig bedre enn de fleste andre.. Det handler om respekt.
3 kommentarer:
Meget bra innlegg! Selv om det gikk et par år før man innså at det var på plass med et klubbskifte, så har jeg aldri angra ett sekund! Poenget mitt at det er jævlig morro å bidra i en klubb der du bor og det er sykt kult å trene med de du løper sammen med på stafetter.
Det enkle er ofte det beste. Man må trene selv
Herlig!
Kan jeg spørre hva kontraktsforslaget inneholdt. Har lurt litt på hva som får en vestkantgutt til å gå til en østkantklubb. Ble du tilbudt en fet sign-on-fee, eller ble du bare lovet et en gratis overtrekksjakke og et par icebugs?
Forresten: hvem vil vel forlate "det utvilsomt mest spennende seniormiljøet i norsk eliteorientering akkurat nå"?
Legg inn en kommentar