lørdag 16. mai 2009
Om menneskerettigheter
Urbaniseringen av o-sporten har som kjent medført mange onder. Når man går gjennom en sesong med flere poster på hushjørner og hekkeender med 1:5000 kart, enn i deilige to-streks myrer og småfrekke høydepunkt i lysegrønt og på 1:15000 kart, skjønner man at sporten går feil vei. I tillegg til de skammelige løypene er også samlingsplassene noe annet enn hva de engang var. Ungdomsskoler, barnehager og forsamlingshus med "ta av o-sko ute"-skilt gjør meg forbanna. Dersom det er en menneskerett for dårlige o-løpere å få fellesstart på natt-NM og for homser og danseskolelærere å få barn, bør det da for helvete være en menneskerett å få gå på dass med piggsko.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Vel talt!
Det eneste tilfellet der hushjørne-o kan ha en misjon er som en innfallsport til orientering for barn( f.eks. urb-o /skolesprinten). Men barn fortjener større utfordringer i takt med egen utvikling (man sitter ikke og ser på barne-tv når man begynner å få pubes).
Som o-løper må man gjennom en dannelsesprosess (f.eks.: småtroll -> sprintløp -> stirike nærterreng 1:10 000-> kontinentalt terreng -> ”nordisk skogsterreng ”) for å verdsette o-sportens egenart. Dessverre er det mange som ikke vet bedre og ignoranter, som sier seg fornøyd bare arrangementet de deltar i kalles o-løp og de får utdelt et kart m. løype.
Noen av preferansene til den distingverte o-løper på øverste dannelsesnivå er:
- ønsket om langdistanseløyper med langstrekk (på 1:15 000 kart) med flere veivalgsmuligheter
- de synes natt-o er selve essensen i tanken om orientering som idrett (uten fellesstart vel og merke)
- de oppsøker o-løp pga terrenget og ikke hvorvidt samlingsplassen er universelt utformet og det er innendørs dusjmuligheter.
Disse få, som verdsetter o-idrettens egenart, ser det ut til å bli stadig færre av. I nær fremtid vil de ikke ha noe reelt tilbud, hvis NOF fortsetter på samme kurs.
AMEN
Legg inn en kommentar