Denne kvelden har vært litt vemodig. Bokas siste side ble lest, kantene på omslaget er blitt litt slitt siden jeg begynte å lese Ringenes Herre. 7 år har gått, ja 7 år faktisk. Feriene har blitt brukt til å lese dette mesterverket, men nå i julen bestemte jeg meg for å gjøre meg ferdig, jeg vår da godt uti Atter en Konge.
Det var litt trist å bli ferdig, boka har «alltid» vært der, bare å starte og lese som om den var evigvarende. Men nå som jeg har lest boka ferdig, kan jeg jo starte å lese den på nytt igjen, men tror jeg drøyer i hvert fall 10 år. Har lest boka i et ganske rolig tempo, da fester det meste seg i hue.
Noe av det som festet seg mest var alle budskapene, om man kan kalle det for det. F.eks. at selv den minste person kan oppnå noe, Frodo som hobbit klarte å ødelegge herskerringen. Samvis (Sam) Gamgod representerte håpet som aldri dør, selv i de mørkeste situasjoner. Man blir også introdusert for en del forskjellige skapninger. Entene er mine favoritter, vandrende trær, man kan se dem i filmen "To tårn". De representerer på en måte den gamle naturen, villmarken. Entene kjemper mot Sarumann som hogger ned skogen Fangorn for å drive sine «fabrikker». Tydelig et syn på at industrialiseringen av verden ødelegger naturen. Det var like aktuelt på Tolkiens tid som nå i disse dager.
Jeg vil anbefale alle å lese denne boka, om du har tid da. Tviler på at de fleste bruker 7 år - rundt 4 måneder er nok ikke helt utenkelig. Boka er virkelig et mesterverk av de sjeldne. Man lever seg inn i historien og det virker nesten ekte. Dette støttes bare mer opp med alt ekstramateriellet som følger med. Hele ættelinjer, språk og historier som strekker seg langt før og etter tidsrommet i Ringenes Herre. «Tolkiens eventyrverden har fascinert mange millioner lesere i generasjon etter generasjon med sin skjønnhet, fantasi og opplevelsesrikdom» står det bak på boka, jeg syns det treffer ganske bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar