torsdag 5. februar 2009

Om å synes synd på seg selv

Så kom dagen jeg har frykta en stund. Helt siden mandag har jeg kjent at det er noe som er på gang. Har vært litt småsliten og trøtt. I går da jeg våknet kjente jeg det lugget da jeg svelga. Da var det fram med akevittflaska og gurgle et par glass. Dagen gikk fint og jeg kjente ikke noe mer.

Kvelden kom og jeg var sliten etter en lang dag. Løp en liten tur, og satte meg i sofaen. Langa neppå noen glass med akevitt med den trua om at jeg skulle kjenne meg frisk og fin i halsen i dag. Det skjedde ikke!

Da jeg våkna i dag tidlig var halsen værre, og hodet dunka. Akevitten hadde tydeligvis gjort vondt værre. Derfor blir det en rolig dag hvor man kan synes synd på seg selv, og hvor statistikken i treningsdagboka ryker. Årets første tomrom er et faktum. Kanskje er det lurt, men det er også litt trist.

3 kommentarer:

løpebolla sa...

Det er trist å høre at du hangler:( Du kan glede deg over hvor gøy det blir å begynne å trene igjen.

fast sa...

det er bra å hangle

standup sa...

men det er enda bedre å hångla :D