I mangel av en bedre tittel velger jeg gårsdagens dato. I går skjedde med mye rart. Mange hadde nok Kent-konserten på Samfunnet som det største høydepunktet i almanakken denne dagen. Mitt forhold til dette svenske bandet, som jeg forøvrig intill for svært få år siden trodde var en mann ved navnet Kent, er heller noget abstrakt, ingen direkte känslar for å bruke svenskenes ega språkdrakt. Billett hadde jeg imidlertid anskaffet meg, mest på grunn av mulighten for å henge på Samfunnet med masse folk. Dessuten var det en del o-løpere der også. Ryktene går på at både norges nestbeste mannlige og den beste kvinnelige orientereren hadde funnet veien til Ås denne kvelden.
Tidligere på kvelden hadde jeg æren av å trene sammen med norges beste mannlige o-løper. Og med storfint besøk av Sindre Østhagen fra Fredrikstad lå alt til rette for at det skulle bli noen helsikes bra intervaller! Coach Henrik hadde bestemt at i dag skulle Håvard få det tøft på trening. Han skulle presses maksimalt! Dette betydde at vi andre måtte regne med å gå langt ned i kjelleren for at det skulle bli ei skikkelig hardøkt. Som Quick Step teamet pakker seg rundt Tom Boonen gjorde vi tilsvarende rundt Håvard. Dro opp farta for at kapteinen skulle komme med den ultimate finishen på hvert bakkedrag. Svetten rant og kjeften var full av blodsmak. Etter 8 av 12 drag var Steven De Jong helt ferdig. Jobben måtte overlates til en lettbeint Simo. Kapteinen lå stadig trygt plassert langt unna bussen. 12 bakkedrag ble gjennomført. Vi ofra oss, vi blødde, men om Mr Lucky vinner VM i 2010 så kan jeg si til meg selv: Dæven, det var jommenmeg verdt det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar