Langtur med kalde edle deler

I går kveld var det felles langtur på Tiuråsen. Vi fikk en løype på 10 km og hadde planlagt å briljere oss igjennom utfordringene.

Men f*** som det regna. Og f*** som vi bomma.

Angående fuktighet var det en økt på topp 5 lista. En slik økt hvor man er våt over alt og vannet spruter fra armer og lår hver gang man tar et nytt løpssteg.

Angående bomming var det som å være på nattløp som 16-åring. Den eneste forskjellen var at vi tidvis viste potensial ved å gå rett i en post eller to. Men lykken ble sjelden langvarig.

For de som har vært på Tiuråsen kommer det ikke som noen overraskelse at det går et par store bekker gjennom hele terrenget. Når vi kom til bredden av den ene i går kveld var bekken blitt en elv. Som alltid var jeg innstilt på å bygge bro. Men det var ikke Jo Inge. Han byksa rett uti og kavet seg over. "Bløte er vi uansett", påpekte han, og hva slags grunnlag hadde jeg for å diskutere... En etter en kom vi oss over og de andre påpekte at de var kalde på balla. Jeg sa som sant var at jeg var varm på balla. Simen påsto at det var fordi jeg hadde så korte baller i forhold til han og de andre. Jeg tenkte for meg selv at ballelengden har lite å si dersom man, som Simen, er så kort at man blir våt og kald på ballene bare det er litt dugg i gresset. Dessuten fryser man ikke dersom man har så god blodgjennomstrømning i området som jeg har.

Etter to timer var alle tilbake ved bilene. Kanskje er vi tjukke i hue som løper rundt i skogen en slik kveld, men det er gøy å være tjukk i hue sålenge det er 6-7 andre man har selskap med.