Kadaverløpet 2012

Årets løype ble lagt av Ziggen, mange var nok håpefulle til at denne løypa skulle være noe lettere enn fjordårets og kanskje noe mindre veiløping. Dette innfridde Ziggen så absolutt.

For min egen del hadde jeg ikke løp Kadavern siden mitt første løp i 2007. Da ble jeg nr.10 og var godt trent. Mye har skjedd siden den gang. I år hadde jeg kommet i gang med mer jevn trening, men av ymse årsaker i høst har ikke oppkjøringa vært like god som den kunne vært. Jeg gikk derfor for ikke å åpne for hardt og heller prøve å holde et jevnt tempo hele veien.

Starten var som tradisjonelt kaotisk. Mange ble tatt på senga når vi brått skulle løpe motsatt vei av startpunktet og det var å ta første og beste rygg. Jeg havna litt bakpå, men var heldig nok til å se Koffern snike seg ut av hovedfeltet og løpe vestre isteden for høyre i et boligfelt hvor teten løp rett inn i en blindgate. Det var artig å se Godtepåsan, Magic og Lucky komme beinende forbi en liten stud etterpå hehe. Til første gikk det tungt, sikkert pga manglende oppvarming, men greit å spare på kreftene i dag. Ut av posten virka det som jeg lå langt bak, løp derfor konsekvent venstre isteden for høyre hvor alle andre løp. Om jeg skulle ha noen sjanse på å ta inn måtte jeg prøve et annet veivalg, og det funka. Løp et rett-på-veivalg hvor jeg traff en trakktorsti hvor jeg fikk opp dampen litt. Og til min store overraskelse møter jeg Koffern og Godtepåsan ut av posten! Real vitamininnsprøytning. Neste strekk var nesten bare gamping, holder et jevnt tempo isteden for å prøve på noe dumt, som å ta døm igjen. Men, like før åsen som 3.post skulle ligge på toppen av, skulle jeg over en bekk, det var markert en sti over, så tenkte ikke noe mer over det. Stoppa for å knyte lissa like før bekken og hørte et vræl like foran. Kan bekken ha blitt større i regnet? Løpe videre for å finne en 4-5 meter bred flommbekk...Banner høyt, men må over. Siger uti og får et realt kuldesjokk. Heldigvis var det en lang oppoverbakke på andre siden av bekken hvor jeg fikk noe varme tilbake. Finner 3.post greit, men åsen var større enn antatt. Første mat var det heldigvis et bål ved, hadde knapt føling i fingra. Klokka viste 1.30t.Tok noen minutter ekstra pause for å få varme, var ingen å så på jordene bak. Til 5. gjaldt det å løpe rundt på sti. Strekket til 6.post var dagens beste, for et fantastisk terreng! Høy åpen furuskog, god sikt og en lett yr i lufta fikk det hele til å virke nasjonalromantisk. Vel framme ved posten hadde jeg lenge grubla over hvor jeg burde løpe til 7.post. Beina begynte å li møre, så bestemte meg for å løpe rundt og ikke løpe feil og miste tid i skæven.

Strekket ble lett nok o-messig, men allerede ved Bjørkebekk begynte det å prikke i legga. I bakkene ned mot Kråkstad ville også låra gi beskjed om at de ville hvile. Men det er fortsatt litt igjen til mål. I det jeg passerer Kråkstad har løpinga blitt redusert til det noen ville kalt kappgang. Krampa satt i begge legga. Det var med stor lettelse at andre mat endelig kom for syne rundt en sving. Litt kake og saft hjalp på motivasjonen, men merkelig nok ikke på legga... Inn til mål var det en blanding mellom kappgang i nedoverbakker og på flater og krampeaktig gange oppover. Så over skuldra hele tida, det begynte å bli en stund siden sprekken, men det var heller ikke langt til mål. Ved Sentralkrysset så jeg til min stor forskrekkelse at Grevlingen jr kom i et jevnt og raskere sig enn meg nede i bakken. Prøvde å svare, men holdt på å gå rett i asfalten, legga orka ikke. Rett utafor H5 seg Halvor forbi. Øyna et håp da jeg ikke så han foran meg i langbakken på vei mot GG-hallen, men det viste seg at han hadde løpt Åsmåsan isteden. «Bakken» opp fra undergangen, forbi Rådhuset og Erik Johansen var knallhard. Ville aller helst legge meg ned og råtne sakte opp som et realt kadaver.

Kom til slutt i mål, klokka viste litt over 4 timer, legga og låra stive som pælær. Brownies og saft har aldri smak så godt. Nå, to uker etter, har endelig legga sluppet taket og kneet bestemt seg for å spille på lag likevel. Bare 50 uker igjen til neste Kadaverløp.