Spørsmålet som stilles i overskriften er kanskje ikke lett å svare på. De kan være ulike årsaker til at man velger å avslutte en karriere. Mange gir seg etter å ha vunnet det som er å vinne, noen legger opp på grunn av skader, mens Tveite aldri legger opp.
Er det å være o-teknisk evneveik en god nok grunn til å legge opp? Tanken streifet meg mange ganger i løpet av den 1.etappen på KM-stafett i Sverige i formiddag. Etter en gedigen bom på 1.etappen bygget de destruktive tanken seg gradvis opp i hjernebarken. Det i seg selv er ikke akkurat noe å ha med seg videre underveis i løpet. Med o-teknisk selvtillitt på et bunnivå lavere enn ideen med å innføre fellestart i VM i Orientering begynte tanken om å "legge opp" å dominere stadig mer. Tanken på i tillegg å ha ødelagt for resten av laget var også en lei tanke. I bakhodet surra selvsagt Tveites stadig bruke frase etter at han har disket eller ødelagt for laget, sist under 10mila i vår, at det viktigste er at en hadde det morro selv. Problemet var bare at jeg ikke hadde det noe morro i skogen. Eller jo, jeg fikk se en pen elgokse!
Tross dagens opplevelse, føler jeg at det ikke er noen grunn til å legge opp, men heller sette opp en individuell opplæringsplan for seg selv. Den går i korte trekk ut på å gjennoppbygge grunnleggende ferdigheter i o-teknikk.
1 kommentar:
Må ikke deppe over å ha ødelagt noe for meg, i alle fall! Ikke bare fikk jeg en fin tur i skogen - det er ellers også nokså uvanlig å ha gleden av å gå ut i tetstriden på sisteetappe :-)
Legg inn en kommentar