Hopprenn i den største av Kroerbakkene på nedsiden av vegen var på papiret øvelse nummer 3. Mr L var, som storbakkespesialist, selvutnevnt favoritt i denne øvelsen. Mr L visste også at det hadde vært gode hoppere med hans egen BMI, som for eksempel Dieter Thoma, mens det var svært tynt med storhoppere med Spettets fasong. Det ble derfor et sjokk når Spettet klarte å flytte rennet til den lille bakken på grunn av redsel. Dråpefasongen til Spettet ville komme mer til sin rett der enn Mr Ls sveveegenskaper. Mr L trakk også det korteste strået i startrekkefølgen, og måtte av den grunn sette først utfor. Begge deltagere fikk tre hopp hver, der den som fikk det lengste hoppet var vinneren. Regelverket medførte at den som sammenlagt kunne være best, ikke nødvendigvis vant. Dette gjenspeiler et samfunn som utelukkende har sansen for vinnere, noe vi i utgangspunktet støtter.
Begge deltagere hoppet jevnt bra i første omgang, med Spettet lengst med et hopp på ca 6 m og 40 cm. I andre omgang misset begge hopperne, og det hele skulle avgjøres i omgang tre. Mr L skulle først ut, og han kjente umiddelbart at dette var et storhopp. På veien ned kunne han tilfreds se granbusken som markerte Spettets lengde bli passert. I følge dommerne skjedde dette imidlertid 20 cm etter at svevet var avsluttet. Fakta var dermed at Spettet hadde befestet sin posisjon som best i pingleøvelsen "liten bakke". Kristoffer og Mr L avsluttet med hvert sitt hopp i stor bakke, slik at Spettet kunne oppleve litt ekte hoppsport.
Tilsammen er det nå , utrolig nok, 2-1 til Spettet i atletduellen, noe som gjør at fortsettelsen vil bli utrolig spennende. Neste øvelse er bryting, en øvelse der deltakerne på tross av den enorme høydeforskjellen, korrekt stiller i samme vektklasse.