Treningsleir i villmarka

Klokka 6.45 lørdag morgen pep vekkerklokka for første gang. Etter et par snooze-trykk kom jeg meg opp, og fikk sagt god morgen til min hybelnabo som satt og skrev på et essay og fortsatt ikke hadde lagt seg. Kadaverresultatene (gratulerer Anders!) ble sjekket i selskap med en stor kaffekopp, og etter en kjapp frokost var det på tide å drasse med seg baggen av gårde til bussen. Etter en snau halvtimes busstur kom landsfelle (heter det det?) Thomas Nipen ombord i bussen også, før vi etter en kjapp båttur var fremme i North Vancouver, hvor Canadas landslagstrener (og svenske) Magnus Johansson med samboer Andrea hentet oss opp halv ti.

Derfra gikk turen til et terreng som er svært så omtalt blant o-løperne her borte - Brandywine Falls. De andre i bilen sørget for å psyke meg litt ned på forhånd, ved å fortelle om alle som har møtt bjørn der... Det er riktignok bare svartbjørn, men likevel nok til å sette hjertet i halsen på en skvetten nordmann. Kartet nedenfor viser vei:


View Larger Map

Fremme ved starten kom også en bil til med o-løpere - tilsammen var vi 8 stykker. Opplegget var stjerneorientering, hvor de 4 gutta skulle henge ut en sløyfe hver. Magnus, som er coach, ga instruksjoner om å tenke på flyt og løpe i moderat fart. Skremt av bjørnehistoriene forlangte jeg å få løpe sammen med Thomas, og vi fikk en flott tur i et utrolig fint terreng! Det er en del mer steinete enn det ser ut på kartet, og siden det er høst var alle vann og myrer langt over sine bredder. Uansett, dette var helt utrolig bra! Kart er her.

Etter treninga gikk turen videre til Whistler. Dette er stedet hvor alle skigrenene skal arrangeres under vinter-OL i 2010 og er en skiresort i alpestil. Vår vert for oppholdet var Adrian, en o-entusiast fra Calgary som også har et hus like ved golfbanen i Whistler. Etter en svært god lunsj bar det videre til neste økt - mellomdistanse.

Adrian hadde laget et imponerende opplegg, med blant annet 400 meter til startpost for å simulere VM (3 av folka er nemlig VM-løpere). I tillegg var det passering av "samlingsplass" med kartbytte. Etter et rimelig offensivt løp vant jeg med 9 minutter, og det var ganske morsomt. Premien var en konfekteske med belgisk sjokolade, som skal nytes langsomt utover de kalde høstkvelder. Klikk på kartene nedenfor for å se større versjon.




På kvelden spiste vi middag på en flott pub og fikk en guidet tur gjennom gågatene i Whistler - etter sigende den eneste byen i Nord-Amerika som har gater hvor man ikke kan kjøre bil... Dessuten er det spennende å høre om nordamerikansk orientering. Her er det historier om klubber som har brukt massevis av ressurser på å lage kart, for så å ikke kunne bruke dem hvis grunneieren bestemmer seg for at han ikke er så glad i orientering likevel... Men de har de rimelig godt også, spesielt i provinsen Alberta. Der er det nemlig olje, så myndighetene gir bort mye mer penger enn o-klubbene klarer å bruke!

Søndag morgen var det en veivalgsøkt på programmet, 2 minutters jogg fra huset. Og veivalg var det definitivt. Her er kartet.

Etterpå var det veivalgsdiskusjon på flatskjerm:







Prikken over i-en på samlinga var spart til slutt - o-intervaller på allerede omtalte Brandywine Falls. Magnus hadde hengt ut poster og laget tre gaflinger. Thomas, Patrick Goeres og jeg konkurrerte. Etter å ha startet det hele med å knuse kompasset, ble det litt nøling i de lysegrønne diffuse områdene. Men manglende kompass er ingen unnskyldning, så jeg tok meg sammen. Det ble hard kniving hele veien, og vi så ikke bjørn denne gangen heller.

Klare til start: