Husker egentlig ikke så mye fra løpet, mye er fortrengt. Men jeg erindrer at jeg til start ikke følte meg helt «bra». Var veldig nervøs og hadde ikke fått konsentrasjonen inne. Likevel gikk 1.posten ganske bra, kom litt for langt, men den sleiven var ingen ting i forhold til det som skulle komme. Jeg beina mot 2.post, formen var fin, skulle løpe i bakkene. Men når jeg skulle nærme meg posten var det noe som ikke stemte. Terrenget var liksom feil. Og så hadde man skikkelig dårlig sikt pga all den einer lignende busken som vokste overalt. Men tok meg inn, tapte nok bare, jeg gjentar, bare, 2-3 min her. De to tre neste postene gikk greit, slet med einerbuskene og mye torner og dårlig løpbahet i skrålia. 5. ble det også en liten sleiv. Til sjette begynte vel hele elendigheten egentlig. Hehe, må le av det hele...Løp til feil post, dro mot 9., når jeg skulle til 6. Men det verste da var at jeg fikk en bom på niende...Tapte nok rundt 4 min til 6. Så gikk det ganske så bra til 7. og 8. Så skulle jo niende posten være planke, men bomma på posten igjen! På dette tidspunktet begynte motivasjonen til å løpe videre å komme på et lavmål. Bommer igjen til tiende, havner på feil kolle og må snu. Da, når jeg skal inn i posten ryker treningen de neste 2 månedene. 10.posten ligger nede i en liten kløft, skal hoppe opp på skrenten da jeg hører et høyt dumpt smell. Da gikk kneet. Smertehylet som fulgte må vel ha blitt hørt på over 1 km. Det gjorde så helvetes vondt, klarte ikke å gå på en god stund. Halta til posten og fikk stempla. Flere løpere kom til og lurte på om det gikk bra. «Yes, it's OK», «It's OK!», og jeg lunta videre. Idiot. Jeg var jo egentlig ikke i fysisk stand til å gjennomføre løpet nå, og like bortenfor sto noen folk med båre. Men jeg er sta da, bryter ALDRI løp...I ettertid er det helt tullete å tenke på at jeg gjennomførte løpet. Men halta videre. Da kom vel den største bommen jeg har hatt. Brukte 28.26 min til 11.posten...Det må ha vært minst 24 min bom. Kneet gjorde det vanskelig å få noen flyt, og posten lå midt i et einerhav. Men jeg fant posten! Et under ville mange si...Etter den posten tror jeg smertene må ha gått litt ned og at jeg skjerpa meg skikkelig, for på kartet ser jeg at jeg nesten ikke tapte tid på bom etter det. Skal jo sies at jeg halta og jogga da, tempoet var lavt. I mål så har kneet hovna opp skikkelig. Dagen etter kunne kneet minne om en liten håndball...Da hadde jeg en uke igjen av treningssamlinga, den ble litt punktert kan en jo si. Trente likevel en del, var vel ikke så bra for kneet, men er man i Portugal på treningssamling, skal det trenes. Helgen etterpå klarte jeg også å få til et par gode løpe til tross for kneet, løp på smertestillende. De neste 2 månedene ble preget av mye sykling og vannløping. Var hos en fysioterapeut som bare rista på hue når han så kneet...ble en og en halv uke uten trening etter det besøket.
Så nå har dere sett mitt verste løp. Med en gedigen bom og flere middels bommer, pluss kneskade topper dette løpet lista, var nok over 30 min tidstap bare på bomming. Før dette løpet var det mellomdistansen under Coop O-festivalen 2003 som sto gjeldene. Samlet bom var da estimert til 26 min. Det ble strøket med glans etter dette løpet hehe...
Resultater Coop sprinten 2003:
Resultater The Challenge Day (M20A/JunMB)
Resultater The Perfect Day (M20A/JunMB)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar