Komplekse ting

Damer er damer. Alle er enige om at de er ”komplekse” (eller vanskelige å ha med å gjøre for å si det på en annen måte). Vi menn er også, til manges overraskelse, komplekse. Det slo meg da VG, som ansvarlig samfunnskorrespondent, slo opp at dama som vant konkurransen om å spille Sandy i ”Grease” viste fram trusa i jubelscenene. Tankene mine dreide over på den berømte jakten vi menn liker så godt. Jakten på kvinnen. Jakter vi bare for å se trusa, eller ligger det dypere behov bak?

Sannheten er rett og slett kompleks. Dersom vi får se trusa kjapt blir vi fornøyd. Vi har fått det vi kom for. Men rovdyr er ikke lenge mette. Uansett, jakten er over for denne gang og dama er sjelden særlig interessant lenger. Kompleksiteten bør slå deg når jeg sier at vi også er fornøyde dersom vi ikke får se trusa med en gang. Jakten blir lengre, samtidig som det innimellom viser seg at det finnes andre ting enn trusa som er interessant på ei dame. Og da mener jeg ikke bare det som er innenfor trusa, eller bh´en og det som er innenfor der. La oss ikke utbrodere det her, men vi NAB vet at damer kan ha andre kvaliteter. Kvaliteter som kan temme rovdyret i oss.

Jakten er som det perfekte o-løp. Man vil til mål for å oppnå det som er en o-løpers store mål. Samtidig er flyten så fantastisk underveis at man ønsker at løypa aldri skal slutte.

Mannlige o-løpere er toppen av kompleksitet.