Tio 2012

Svetten silte, det var klamt, mørkt, ikke få panikk!

Et par av boyza ble sjokkskadet på Tio, mens noen av boyza var det før av.

       
Hvem åpnet ballet?  Lucky Luke og det er jo bra. "Koffer itj bruk kruttet når du har det?" sitat trønder. Lucky selv, sa ifra om at han var fornøyd med kveldens innsats før han gikk til køys. Det siste han sa glemmes ikke; han ønsket å kunne komme inn i tet en gang. Ute på etappen var det visstnok slåssing om å stemple, noe som ikke hører o-løypa til. 

         
På andre strackan løp Bingert konge, men han er jo ikke bedre. 

På tredje løp Magge. Da han kom til en post, sjekket han koden. Koden var ikke riktig! Han leitet litt til, og så kom han tilbake til samme sted igjen?! Magge har i det siste blitt god til å sjekke koder, og derfor sjekket han den samme posten om igjen. Joda, det var da riktig kode! Tror det ble en smule varmt i Mossekværna på denne tiden av døgnet. Likevel gjorde han det greit og fikk veksla. 

         
Långa løp Sigge. Lenge gikk det ganske bra å ligge på halen av ei klynge og være i laber form. Klynga la inn litt slakke så en kunne løpe seg opp litt ved å kutte strakt. På 8.kontrollen smeller det, klynga deler seg, og for Sigge er Nord plutselig Syd. Kartan stemmer inte. Alt er mørkt, det bommes. Heldigvis snur nord seg, og posten dukker opp sammen med en annen trønder. Mens resten gikk bedre. 

         
På åttande strackan løp Ruudern utan å få skrekkan. Godt gjort av en fra Særpsborg, sett ut ifra at han bare trener på matter og sykler litt.

       
Siste etappen løp Havrebukken bra, ut ifra treningsgrunnlag. Men sett ut i fra antall treningstimer på Bodegaen er vel dette litt skuffende. Særlig med tanke på spurten.

Ellers deler NAB en forbannelse over A2 kart: en må jo nesten være breiskuldra jevel eller en ren byråkrat for å brette et o-kart snart. Ber om at 15000 overlever som målestokk og at folk som ikke ser på 15000 tar kartet nærmere nesen eller på ryggen til han som løper foran. Eksempelvis på långa natten, hvis du er en langsynt tulling!

Til slutt: imorgen drar KoffiBanan på MR, da blir det sikkert en del blogging fremover. Når han da blir friskmeldt.

Jeg er lei

Noen ganger kan man bli så lei. Og når man er lei tenker man ting som ikke alltid bør skrives.

For eksempel når NOF kompletterer VM-troppen. Burde jeg ikke vært blant Norges 6 beste på mellom eller 5 beste på lang, tenker jeg på morgenøkten. Det virker ikke forståelig å være utelatt fra en slik liste, og i et kreativt øyeblikk slår det meg at det vitner om et gangsyn av muldvarpkaliber hos de som har blitt gitt jobben som innebærer oppgaven med å ta ut et lands beste løpere. Jeg kunne ha skrevet at noen i den ansettelsesprosessen vel må ha løyet på CVen og at noen andre må vel ha latt seg lyve for, men det ser jeg selv at er et billig og usaklig personangrep, så jeg får holde meg for god til sånt. Men når man, for et par-tre år siden, som 26 år gammel løper får beskjed om at løpere som ikke har prestert i verdensklasse før de er 25 år veldig sjelden klarer å gjøre det og derfor ikke blir satset på av NOF, har i grunn alt det etterfølgende vært som forventet. Det er visst noen som sier at han er motiverende. Jeg kjenner ikke til de sidene.

Ops, jeg skrev det allikevel. Da blir det vel som forrige gang, at jeg får beskjed om at jeg er uønsket på landslaget inntil jeg beklager det som det den gang var noen andre som hadde skrevet. Det innebærer ingen stor endring for meg, og virker sånn sett å være noe jeg kan leve med.

Og Asplövet, takk for din kommentar om fotisett der oppe i herlige Troms. Det er det mest motiverende jeg har hørt på lenge, og leder meg inn på den smale og fine sti igjen. Jeg registrerte forøvrig at du selvfølgelig hadde farten inne. Det er nå på tide å søke tilbake til selve gleden ved vår flotte idrett; fine terreng, herlige løyper, nattorientering, treningssamlinger, langturer i godt selskap og fjell-løp.

NAB-skandale

Pressemelding (Ås, 11.02): NAB ønsker å gå ut med en offentlig fordømmelse av en av våre representanters handlinger den senere tid. Vår mann, Ziggy, har brutt tilliten han har hatt til å operere på egenhånd i ulike påmeldingsløsninger. Dette har blant annet resultert i påmeldinger til - og senere deltakelse i - EM-testløp i Ski-0 tidligere i år. Det presiseres at dette selvsagt er handlinger vi tar sterk avstand fra! Heldigvis har vi raskt fått bekreftet at satsingen ikke er særlig seriøs – ettersom han ikke en gang greide å kvalifisere seg til mesterskapet. Men nå ser altså nykommeren ut til å være på tynn is igjen. Vi henstiller utviklerne av Eventor om å ta hensyn til slike kasus, og har innebygd en form for barnesikring (som blant annet frahindrer Ås-UMB-medlemmer å delta i ski-0).

Luke 22

Voksne menn gråter ikke. Det gjør derimot voksne gutter. Det er vanskelig å unngå å felle tårer på orienteringssportens vegne når man leser Keiseren uten klær sine siste kommentarer i en artikkel på orientering.no. Nok en gang trekkes det paralleller til skiskyting og endringene som er gjennomført der de siste 30 årene.

"Sammenlikningene er påtrengende", sier Keiseren.

La oss da formulere et enkelt spørsmål. Hvilke endringer, som påvirker det faktum at utøverne skal drive med skigåing og skyting, har skiskytterforbundet gjennomført? Verken finkaliber, skøyting, selvanviser, jaktstart eller fellesstart har senket kravene til ski- eller skyteferdigheter. Snarere tvert i mot. La oss så formulere et nytt spørsmål. Hvilke endringer, som påvirker det faktum at vi skal drive med skogsløping og finne veien selv, har orientering gjennomgått? Både knock-out, fellesstart, TV-poster og sprint senker kravene til en eller begge av de nevnte ferdighetene.

Forskjellene er påtrengende, sier NAB.

Utvikling må gjerne komme, men det må skje på idrettens premisser. Hvis ikke står vi tomhendte tilbake foran kamera. Tårene kom ikke før artikkelens 3. siste setning. "Vi trenger nå et sterkt IOF som våger å se etter nye løsninger og sette krav til nasjonale arrangører om at profesjonell TV-produksjon er like viktig som vanskelighetsgraden på 4. post."

Har han ikke forstått noe?

Når bør man legge opp?

Spørsmålet som stilles i overskriften er kanskje ikke lett å svare på. De kan være ulike årsaker til at man velger å avslutte en karriere. Mange gir seg etter å ha vunnet det som er å vinne, noen legger opp på grunn av skader, mens Tveite aldri legger opp.

Er det å være o-teknisk evneveik en god nok grunn til å legge opp? Tanken streifet meg mange ganger i løpet av den 1.etappen på KM-stafett i Sverige i formiddag. Etter en gedigen bom på 1.etappen bygget de destruktive tanken seg gradvis opp i hjernebarken. Det i seg selv er ikke akkurat noe å ha med seg videre underveis i løpet. Med o-teknisk selvtillitt på et bunnivå lavere enn ideen med å innføre fellestart i VM i Orientering begynte tanken om å "legge opp" å dominere stadig mer. Tanken på i tillegg å ha ødelagt for resten av laget var også en lei tanke. I bakhodet surra selvsagt Tveites stadig bruke frase etter at han har disket eller ødelagt for laget, sist under 10mila i vår, at det viktigste er at en hadde det morro selv. Problemet var bare at jeg ikke hadde det noe morro i skogen. Eller jo, jeg fikk se en pen elgokse!

Tross dagens opplevelse, føler jeg at det ikke er noen grunn til å legge opp, men heller sette opp en individuell opplæringsplan for seg selv. Den går i korte trekk ut på å gjennoppbygge grunnleggende ferdigheter i o-teknikk.

VM, pre-sprint

Det er snart mesterskapsstart i Trondheim. Dessverre uten NABs på start. Det er bare en ting å si; vi har gjort noen grep og kommer sterkere tilbake. Generelt bryr vi oss ikke så mye om sprint, men i og med at det er fremtiden får vi prøve å engasjere oss litt.

Pre-sprint
På sprint skal vi visstnok publikum vinne,
det skal bli vått nedentil hos hver eneste kvinne,
og hver eneste mann skal kjenne kribling i buksa,
selv om de raskeste sikkert har juksa.
Med herlig virvar og sexy appeal,
går vi o-løpere inn i en fremtid med stil.

VM-sprinttest i Verdal

Roser er grønne
Violer er grå
Jeg er fargeblind
Men NOF vet det ikke så…

Jeg måtte løpe med fargeprint i dag.

Offesettrykte kart er alfa og omega i orienteringsidretten. Ikke siden Tveite deltok i bryllupet til Rolf Vestre i 1994 har det blitt gjort en kartbrøler tilsvarende det NOF gjorde i dag.

Her i Rinnans nabokommune går tankene til utskillingen av fargeblinde og jøder for ca 70 år siden. I dag fikk noen av de fargeblinde sin oppreisning i form av offsettrykte kart. Er dette måten Verdal OK og NOF gjør opp regionens gamle synder på? Kanskje litt sent siden vi vet at jødene fikk Israel allerde i 1949. Verdimessig kan det imidlertid sammenlignes.

Ulempene med en fargeprint er at fargene blir for svake og man må bruke mye mer tid for å kunne tyde kartet. Det er en utrolig tanke at Norsk orienterings høyeste organ går aktivt inn for å skape forskjellige konkurransevilkår.

Om å bedekke et jorde

Det var på tide å bedekke et jorde i dag. Pissregn, 20-30 cm snø og hat krever annerledes virkemidler enn vanlig. Målet var å dekke hele jordet med spiralløping, og det var på tide å finne ut om et mål kan være motiverende uansett hvor dumt det er. Litt skuffet over eget intellekt måtte jeg etter en drøy times snøpulsing og 25 runder på et jorde med syre i låra, konstatere at svaret sannsynligvis er ja.

Duell 4

Fredag kveld var det duket for den 4. duellen mellom atletene. Bryting stod på agendaen, og det lå til rette for en tett og spennende duell i Ås-hallen. Nye tilskuerrekord ble det til og med.

Red. ble hyret inn som dommer for at det hele skulle bli rettferdig. Nettopp dommeren skulle vise seg å komme i fokus under denne duellen. Med høyt adrenalin og testosteronnivå ble duellantene brifet kort i reglementet. 3* 2min var kampens lengde i vektklassen 70+.

Kampen startet jevnt og det så lenge ut til at Spettet hadde et litt større overtak på kampen. Med et perfekt lavt tyngdepunkt og smidighet som en katt smatt han stadig unna Mr. L sitt grep. Et lite øyeblikks oppmerksomhetssvikt og en gedigen dommerskandale førte imidlertid et rundkast og at Spettet havnet på rygg. Da påstod dommeren at kampen var over, til ville protester fra den tapende part!

Moralen er at man kan klage så mye man vil på dommeren, men man kan heve seg over det hele og gratulere vinneren med en vel utført brytekamp både teknisk og taktisk. Mr. L var bedre denne fredagskvelden. Stillingen er nå 2-2 og neste øvelse er temposykling.

Rødt kort

For første gang på en god stund var jeg trygg på at jeg hadde noe å hente i NM-sprint. Formen er bra og kvaliteten på min generalprøve, KM-sprint, var likeså. Jeg ble derfor noe overrasket over den hjernedøde innsatsen som åpenbarte seg i kvalifiseringen. Jeg er ingen spesiell råtass på speilvendt kart, men jeg føler meg trygg på at resultatet ikke ville blitt dårligere dersom det hadde vært navigeringsgrunnlaget. Da jeg uten hell hadde gjort meg ferdig med den innledende skogdelen, ble det tydelig at jeg heller ikke var i nærheten av å mestre gateorientering. Det mest gjennomført dårlige løpet gjennom karrieren var etterhvert et faktum. Rødt kort.



I steden for nedjogging ble det for alle deltagende boyz rett ut på langtur med lokalkjente Bolla som guide. Det var en deilig tur, og selv om vi var dårlige til å sprinte fikk vi hvertfall trent mer enn alle de andre den dagen.

Siden kvalik-løpet var fullstendig blottet for lyse øyeblikk, konsentrerte jeg meg de siste minuttene om å absorbere følelsen jeg hadde i kropp og sjel. Det er mye energi i slik irritasjon og frustrasjon, og det var verdt å forsøke å spare mine klubbkamerater for dette. Det er lagt lokk på dette nå, men det skal slippes ut som selve Guds vrede på NM-uka.

Spettets første brev til NAB

Kjære BoyZ!
Håper dere har hatt en fin sommer med mye bra trening!
En dag uten trening er som kjent en dag uten mening!

Først av alt vil jeg gratulere Lucky med sølv i NM-Ultra. Dette lover bra fram mot NM-uka hvor vi skal prøve å bite skikkelig fra oss. Når vi får finpussa Mr 21 og unge Sørensen nå i august kan vi jo håpe på at det kan glinse fra jakkene våre etter at stafetten er over. Det gjelder å ha ambisjoner. Aller først skal det lekes litt i Sveits og Euromeeting.

Selv er jeg i ferd med å utvikle Abicere Leprous rent bortsett fra at det ikke har gitt meg utslett men rammet beina mine. Ultra-lang ble en gedigen skuffelse som endte med et overtråkk etter bare 7,5 min løping. Nå snart ei uke etter er beinet fortsatt vondt og ikke nok med det, så er akillessen blitt litt værre igjen også. Kort oppsummert kan mine ønsker og drømmer oppsummeres i dette diktet på ei linje:

Alt jeg vil er å løpe

Ellers vil jeg benytte anledningen til å ønske Slakter'n god tur til Nederland og studering i Red Light district i Amsterdam. Her kan nok Kadaverformen finpusses! Ryktene går også om at Ruuder'n skal starte i Seljord. Satser på at han blir high på å trene der slik at han kommer seg vekk fra AK-klassene snart. Det blir dretbra for å si det sann.

Vi sees snart BoyZ!

Nede for telling

Det hele startet på o-festivalen da Bolten dro til med en kraftig overtråkk og fulgte selv opp vm-testløpene og seinest idag med samme fatale hendelse. Etter en tøff helg i Østerdalen ble det også for mye for Lille Røffe og Mr. Lollipop som i ettertid måtte pine seg gjennom lange sykkeløkter etter overbelastning i akilles og strekk i låret. Heldigvis hadde Nord-Amerikas beste o-løper returnert til Ås for å opprettholde NABs ære i o-løypa, men lykken ble kortvarig denne gang da han etter kort tid ble lagt inn på sykehuset med blindtarmbetennelse. Noe sier meg at det ikke står så bra til med Finliraren heller. Og da er det bare Japsen som ikke er nevnt. Han er skadefri, frisk og rask, men dessverre forsvinner han til Nederland om bare en måned. Heldigvis er det lenge igjen til NM-uka, vi krysser fingrene for trenden skal snu.

Massakrering av lysløypa

Massakrering av lysløypa

Her om dagen var jeg ute å mosjonerte med mine løpsfrender. Vi hadde hørt rykter om hogst i lysløypa, men var ikke helt forberedt på det vi, bokstavelig talt, snublet over. Vi krysset lysløypa et par-tre ganger, siden vi løp på de blåmerka stiene i sarpsborgmarka. Joda, det finnes det også. Nymerka for tre år siden, men svært lite brukt utenom den lokale orienteringsklubben. Men tilbake til lysløypa altså. De stedene hvor vi krysset grusveien så det mildt sagt forferdelig ut. Den gode gamle atmosfæren med skogen tett på løypa var borte. Isteden så det ut som det var tilrettelagt for 3-felts lysløype omtrent hele veien. Mine løpsfrender og jeg ble sjokkerte og opprørte. Etter over 10 år som fast bruker av lysløypa og sarpsborgmarka, hadde jeg ikke sett for meg slik en skjebne for sarpingenes (tidligere) beste friluftsområde. Årsaken til snauhoggingen er nok for å hindre at noen av strømkablene, som går fra lysstolpe til lysstolpe, skal bli skadet eller ødelagt av fallende trær. Men man trenger da ikke noe isfjell i drinken? Det hadde vært helt greit å tatt med seg motorsag og felt et og annet tre som sto litt utsatt til, og kanskje tynet litt i de tetteste områdene øst i lysløypa. Men å bruke en dommedagsmaskin langs løypa, det blir for mye! Et sted hvor disse ivrige løyperydderne virkelig kunne gått berserk, er i nordenden av Skjørendalen, hvor den blåmerka stien går under høyspentlinja. Her har stien grodd helt igjen. Men nå som store deler av lysløypa er hogga, vet vi hvordan det vil se ut om noen år. Det vil bli enda tettere. Det vil ikke holde seg åpent i det hele tatt, lysløypa vil bli slik den er helt i sørenden ved hundesletta og oppover mot svenskeberget. Løvtrærne vil dominere og skape en tett vegg rundt løypa, slik det er i sør nå. Godt gjort folkens! Det er forøvrig her, og kun her, det burde vært ryddet fra starten av. Men er det ryddet noe særlig der nede? Nei. Hvorfor er ikke godt å si... Det man i det minste kan håpe på er at de som massakrerte lysløypa har vett nok til å rydde opp etter seg.

Ukentlig bruker av lysløypa og sarpsborgmarka

Opptrening

I går skulle jeg løpt en lengre tur på kart i Kalnes-Vister, i dag en kort joggetur med styrke og i morra en intervalløkt i gode gamle Særpemarka. Men tirsdagens o-teknisk gikk ikke helt etter planen. Fikk først et lett overtråkk på venstre fot, ikke noe spesiellt, kunne fint løpe videre. Men så halvveis på den første runden var jeg litt uoppmerksom, da gikk det dritt. Har ikke tråkka såpass over på flere år. Hørte det faktisk knake litt... Produktet ser jo ut som noe tortur etter Slakteren... Fikk raskt iset ned og hevelsen ble ikke så ille, men de litt lilla områdene var noe jeg oppdaget da jeg dro på meg sokkene på morran i dag. Ble litt overraska hehe.
Så det ble en kort sykkeltur med styrke i dag, og i morra blir det intervall på sykkel. Fredag får ankelen hvile helt slik at jeg kan være gjennomløper i hælja. Får håpe den er bra til da i hvertfall og at det ikke var noe som røk på tirsdag...
Det som er litt ironisk er at jeg løp med joggesko for å trene opp anklene hehe...eh

Aldri mer

I går oppsøkte jeg igjen Konnerud, stedet Gud skapte for å plage meg. Jeg burde visst bedre. Alt startet i 2002, da natt-NM og jr.NM-stafett gikk nede fra sletta. Jeg hadde en flott start på nattløpet og hadde mulighet på medalje da jeg tråkka over så kraftig at jeg ikke klarte å fullføre. Dagen etter skulle jeg, med kraftig opphovnet og teipet ankel, løpe sisteetappe på FSKs favorittlag i stafetten. Jeg gikk ut med store medaljemuligheter, men klarte ikke å finne et søkk som ikke eksisterer, og vi endte på 17. plass. Jeg bestemte meg for aldri å returnere til dette helvetes stedet, men siden sr.NM skulle arrangeres der noen år senere ble jeg tvunget til å ta turen. Langdistansen startet bra. Jeg lå topp-5 halvveis, men sprakk noe så helt utrolig på slutten. I tillegg ble jeg disket fra 20. plassen fordi jeg ikke hadde registrert stempel på publikumsposten alle så at jeg var på. Mellomkvalifisering startet med 3 minutter bom. Derfra og inn løp jeg som et dyr og ble nr. 12 i mitt heat. Det kunne jo faktisk nesten ses på som flaks, men det viste seg i finalen at det var en flaks jeg kunne klart meg uten. Dagen etter var det stafett, og jeg gikk ut sammen med Rostrup i tet på sisteetappe. Rett skal være rett, jeg løp et bra løp og ser tilbake på dette med positivitet, men vi endte på den sure fjerdeplassen. Nok engang bestemte jeg meg for aldri mer å returnere til dette helvetet.

Men så kom innbydelsen til skitur fra min gamle kamerat Kullerud. Under tvil takket jeg ja. Det var dumt. Etter tre timers skigåing ble jeg offer for en hockeytakling i en utforkjøring. Knekk, knekk sa det, og brått var jeg redusert til en skiløper med sår i ansiktet, men uten staver. La det være sagt, jeg har bestemt for aldri mer å returnere til dette helvetet.

Intervju med dumpet o-løper

Som verdens ledende o-portal er det viktig å vise flere sider av de store sakene i o-verdenen. Vi publiserer derfor et intervju gjort med en løper som inntil i dag var på NOFs utviklingsgruppe, men nå er ute i den bitende kalde novemberluften.

Naked Aas BoyZ: Hvordan føles det å bli dumpet?
Dumpet o-løper: Som NAB er det en sjelden følelse jeg faktisk aldri har erfart på egen kropp. Alt nytt er til en viss grad spennende, så sånn sett er det positivt. Dessuten er det vel bare en håndfull overtrente, skadede eller kronisk syke løpere som er rangert som bedre enn meg, noe jeg bør si meg fornøyd med.

NAB: Hva betyr det egentlig å bli dumpet fra Utviklingsgruppa?
Dumpet o-løper: Litt usikker på det selv. Det kan jo bety at jeg er ferdig utviklet, noe jeg jo er på mange måter.Jeg har faktisk vært kjønnsmoden i over ti år allerede, og rent mentalt ble jeg som de fleste NAB tidlig voksen og moden. Ledelsen oppdaget muligens dette og lot meg gå. Den andre løsningen er at jeg ikke har utviklingspotensiale i det hele tatt. Noe må det jo være. Man kan jo ikke bli kastet ut av en utviklingsgruppe dersom man fortsatt er på bra nivå og i utvikling. Det ville jo vært latterlig.

NAB: Fører dette til noen endringer i satsinga?
Dumpet o-løper: Det siste jeg fikk med meg før dumpinga var at det er bra å bli trent av gamle stjerner. Jeg har derfor tatt kontakt med den eldste og største stjerna jeg kjenner, Tveite, slik at vi sammen kan slenge dritt om alle dustene på landslaget som bruker deo og kam. Jeg regner med å sette av et par kvelder i uka til dette, så treningsmengdene blir nok mindre. For å kompensere for reduksjonen i mengde kommer jeg til å jogge Kroerrunden på 42 minutter hver morgen.

NAB: Hva tro du om neste sesong?
Dumpet o-løper: Tror og tror. Jeg pleier å vite mer enn jeg tror, men la oss nå for moro skyld si "tror". Jeg "tror" at det skal bli jævlig deilig å si til semi-stjernene i NOF at, "nei, jeg er nok dessverre ferdig utviklet" når de neste år kommer og vil ha meg med igjen.

NAB: Er du bitter?
Dumpet o-løper: Nei, ikke i det hele tatt. Landslaget er for homofile og danseskolelærere.

Dagens nøtt

Det er noe som heter at man skal være forsiktig å kaste glass om man sitter i steinhus, eller var det omvendt?

I allefall så kunne jeg ikke dy meg. Hva er dette?

Irritasjonsmomenter!

Den jevne Naked Aas boy er et sindig vesen uten behov for å fare opp som en sputnik over den minste urett her i samfunnet. Et sted går allikevel grensa. I dag ble den nådd.

JEG ER MEKTIG IRRITERT OVER FOTBALLSPILLERE SOM SYTER OG KLAGER OVER DOMMEREN HVER JÆVLA HELG! DISSE IDIOTENE TJENER ALTFOR MYE PENGER ETTER HVA DE PRESTERER. IKKE NOE GÆRENT OM MIN MOR, MEN JEG SER PÅ HENNE SOM EN STØRRE TOPPIDRETTSUTDØVER ENN ALLE FOTBALLSPILLERE I NORGE TIL SAMMEN!


Daniel Nannskog er en idiot

Idag fikk Moldespilleren Vegard Forren en ny kontrakt med Molde FK. Det innebærer at juniorkontrakten han hadde på 300 000 kr i året blir kraftig forbedret. VG skriver at han har imponert kraftig denne sesongen.

ALLIKEVEL ER MOLDE DET LAGET SOM HAR SLUPPET INN 4. MEST MÅL I TIPPELIGAEN. JEG FINNER DET IKKE IMPONERENDE AV DENNE JUNIORYPLINGEN I DET HELE TATT. HAN HAR OVERHODET IKKE GJORT JOBBEN SIN!

Det var det! Takk!

Drittbikkjer

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var kineser.

Som når jeg løper og møter ei gammel kjerring med en stor og løs hund. Den drittbikkja kommer knurrende mot meg med leppene trukket opp over tennene. Og den dumme kjerringa sier: "han er snill, han liker bare ikke sånne joggere som kommer overraskende på oss i skogen". Og jeg svarer: "for det første gamle kjerring, bikkja di skal være i bånd, for det andre gamle kjerring, jeg jogger ikke, jeg løper, og for det tredje gamle kjerring, som o-løper er det min plikt å komme overraskende på folk i skogen"

I Kina spiser de hund. Men først slakter de den.

KM i dritt!

I dag var det KM, hvor det offisielle navnet er Kretsmesterskap i mellomdistanse. Igjen kan man si at Naked Aas boyZ prega resultatlista både på godt og vondt. Som overskriften tilsier er ikke undertegnende særlig godt fornøyd med egne prestasjoner.

Ett etterhvert langt liv i skogen og o-løypa har lært meg at det ikke hjelper å være deppa og sur i lengre tid etter at man har løpt totalt ræva. Det pleier jo som regel å gå likedan helga etter. Så hvorfor havner man i en sånn ond sirkel hvor man gjør de samme feilene gang, på gang, på gang, på gang, evt. igjen, og igjen og igjen og igjen. Er man ikke bedre?

Jo, selvsagt! Når man har løpt Orientering i over 10 år så skjønner man hva det går ut på. Problemet er bare at man aldri lærer av sine feil. Hva kan man gjøre for å lære av sine feil og for å luke bort dumme bommer? Svaret tror jeg er like enkelt som genialt, man må øve mer!. Øve evt. trene på kart. En må bli venn med kartet. Alle kart er like, og som helt sikkert en viss franskmann har sagt, det gjelder bare å gjøre det enkelt nok for seg selv.

Man må forstå, deretter øve for å så mestre. Øvingsprosessen er lang og tung og man må kanskje regne med tilbakeslag, men målet må være at du en dag har øvd så mye at du klarer å holde et jevnt nivå uansett.

jeg skal være den første til å innrømme at pr dd har jeg ikke det som skal til for å være på et visst nivå, ja jeg vil vel si at jeg ikke engang er på et nivå.

Kanskje BoyZa skal etablere en samtalegruppe om o-teknikk?