Mimrer litt

Nå er det lenge siden jeg har skrevet et skikkelig løpsreferat. Har ikke vært spesielt mange løp i år, så det er vel hovedgrunnen. Men dere klager vel ikke av den grunn tenker jeg hehe...Likevel vet jeg at det er flere som har savnet disse referatene, ikke minst de gamle Disiplene fra orienterare. Har derfor bestemt meg for å skrive litt om det beste løpet mitt hittil. Jeg har hatt en del jevne gode løp, løp hvor jeg har fått bedre plasseringer enn dette løpet jeg skal skrive om, men jeg har aldri vært så fornøyd, og kommet som et troll ut av esken på et o-løp noen gang. Jeg snakker om mellomdistansen på O-festivalen i Eiker i 2004. Jeg løp da H16, siste år som ungdomsløper. Hadde hatt en fin sesong lokalt før dette løpet, men hadde ikke regnet med at jeg skulle kline til såpass på et så stort løp. For dere som har lest mine løpsanalyser tidligere og ikke har funnet det helt tilfredsstillende så er det mulighet til å hoppe av nå hehe... Enjoy.

Mellomdistansen under O-festivalen 2004, H16
av Thomas Ruud, til ære for Disiplene

Dette var året jeg oppdaget AC/DC, hele veien fra Sarpsborg til Myrmoen travbane runget det i øra fra min nyinnkjøpte Mp3 spiller. Alle skulle ha det den gangen. Jeg tenkte årets sesong i bilen. Hadde vist meg som en kapabel mellomdistanseløper. Fikk Veivalg for første gang og hadde studert hver eneste cm av mellomdistanseløypene i bladet. Gjorde alt for å hindre en gjentakelse av fjordårets O-festival. Mellomdistansen den gangen hadde vært en katastrofe, et forferdelig løp. Dette året var det tid for revansje. Vinteren hadde blitt brukt til intervaller, skulle være bedre trent enn i fjor. Hadde blitt løpt i fra en gang på et løp i Våler, det var en siste gang. 5 min intervaller med de eldre var fasiten under vintertreningen, det hjalp. Vårsesongen hadde vært fin. Nå var det O-festivalens tur. Hadde starta med mentale forberedelser før løp denne sesongen, hadde funka fra første løp det ble prøvd ut. Så denne starten var intet unntak. Lukka meg helt inne før start, prata med ikke en sjel, kanskje et nikk til hils en sjelden gang. Husker jeg brukte mye tid på uttøyning. 3 min før start ble jeg ropt opp. Gikk nesten skjelvende inn, var skikkelig nervøs. Pustet rolig inn og ut, fikk roen. Fokuset kom inn, andre lyder ble dempet. Tunnelen var et faktum. Fikk se på kartet 1 min før start. 1.posten var vanskelig, alle poster var vanskelige. Det skjerper konsentrasjonen. Retningsløping til 1. Etter noen sekunder med hvileløs piping var jeg i vei. Løftet blikket og skulle treffe midt på søkket. Løp opp bakken, merket melkesyren, men fortsatte. Nølte litt inn i posten, men så kollen og posten på andre siden. Det bli kanskje i meste laget å ta det strekk for strekk utover, men skall kutte litt på det. Til andre stoppet jeg litt tidlig, korrigerte bare med skrenten, rundet rundt og opp og i posten. Neste strekket var det beste på hele løpet, sikkert en av de beste jeg har løpt i alle løp. Så minimalt på kartet. Løp over flata, opp i søkket med skrenten, fulgte stien oppover, over toppen, skrå nedover mot venstre, inn mellom skrentene, runde opp under stupet, løp skrått mot høyre i lia, se oppover til høyre, søkka gikk sammen, løfte blikket, skrenten, posten. Et nær perfekt strekk. Til 4. husker jeg ikke så mye, gikk veldig fort, men nøla en del. Neste strekket var det eneste3 jeg har tapt noe tid. Har lært at man skal ta postene ovenfra og søkte dermed opp over hogstfeltet og ned igjen. Skulle nok bare ha løpt rundt der. Men bomma ikke. De neste strekka inn til mål husker jeg løp det jeg orka. Stålkontroll inn i begge postene. Ned til siste husker jeg det var et enormt gjørmehav hele veien, tæra på kreftene det da. Så var det bare innspurten igjen, var helt kjært, men fikk tyna meg litt til. Etter å ha stempla i mål knakk jeg bare sammen i beina, satt der i et par minutter før jeg klarte å gå.
Skjønte at jeg hadde løpt et OK løp, ingen bom var jeg veldig fornøyd med, men 5.posten gnagde litt, hadde vært det perfekte løp da. I SOL-leiren var de ganske sjokka, dette hadde de ikke regna med. Det hadde vel egentlig ikke jeg heller...Sjekka resultatlista og fikk en ganske god følelse, var blitt blant de 10 beste i H16. Husker at en fra SOL sto der da (Knut for kjente), og at han var strålende fornøyd. Var bare Kristian Kullerud og jeg som hadde en km-tid på 8 min eller bedre i klubben. Nå hadde Kullis løpt litt lenger da hehe...Premieutdelinga var en stor opplevelse, var blant de som fikk plass oppe på lastebilen og var like bak flere av de jeg kjente fra østfold.
Dagen etter var jeg blitt sjuk. Tok meg helt ut på mellomdistansen. Men det var et godt løp, er ikke mange gangene etter dette jeg har klart å kjøre meg så langt ned i kjelleren.

Link til resultatene fra 2004.