Onsdag var det ny onsdagstrening for NABs utenriksmedarbeider. Denne gangen i Queen Elisabeths park.
Kanadierne er nemlig ganske like nordmenn i at de trykker sine gamle føydalherrer til sitt bryst og vil ha dem som statsoverhoder. Dermed er den britiske dronningen også kanadisk dronning, og en av de finere parkene i byen heter Q.E. Park. (En bydel her heter forresten også New Westminster, og administrasjonssentrum i British Columbia heter Victoria (jmf. Kristiansand, Kongsberg etc.).)
Vel fremme viste parken seg å være svært så fin, med opplyste fontener som sprutet vann i ulike fasonger. Opplegget var litt annerledes enn det pleier, tsjekkeren Jaroslav hadde nemlig laget memory-o. Dette gikk ut på at vi hadde kartoppslag ved samlingsplass, med 27 poster inntegnet. Disse kunne man ta i hvilken som helst rekkefølge man ville, og så mange om gangen som ønskelig. Men på hver post man kom til var det et nytt kartoppslag med en post som man ikke skulle løpe til, men tegne inn på sitt eget kart (som man IKKE fikk ha med ut i skogen) vel tilbake i mål. Dobbel hukommelsestrening med andre ord.
Som lokalukjent satset jeg på en defensiv taktikk, med en post om gangen. Dette viste seg å være akkurat passe. Er på ingen måter noen lek å løpe om natta uten kart samtidig som man husker hvor man skal, og så skal huske hva man skal tegne inn på kartet etterpå! Øket etter hvert til 2 om gangen, og den siste runden jeg skulle ut var planen å ta 3 poster.
På vei ut til den første av de 3 postene kjente jeg noe som stakk i hodet. Jeg slo tilbake i ren refleks, og det forsvant. 2 sekunder senere skjedde det igjen. Noe grep tak i hodelykta og røska og reiv. Jeg rev av meg lykta og fektet med armene. "Hmm... må ha vært en flaggermus", tenkte jeg og fortsatte løpet. I mål var det dog flere som fortalte at de hadde blitt angrepet av en sinna ugle på nøyaktig samme sted, så forklaringen kom for en dag!
Etter løpet ble jeg forklart at det for utlendinger er obligatorisk å bli med hjem til en kanadisk familie og forberede Halloween. Så, i alle fall, det ble en svært så hyggelig kveld hos familien Oram, noen av ildsjelene i o-gruppa her. Etter middag fikk jeg et gresskar og en kniv. Innmaten ble skåret ut og øyne, nese og munn laget. Med lysene slått av og Petzl-lykta inni så det akkurat sånn ut som vi lærte i engelsktimene på Eknes Ungdomsskole.
1 kommentar:
dette var langt innlegg gett
Legg inn en kommentar