Laget startet turneringen uten noen spesiell form for taktikk. Enkelte forsøkte å få til bra teknisk spill, mens andre igjen moret seg mest med å sabotere motstandernes spill. Men felles var i hvert fall ønsket om seier (og kanskje litt spalteplass i Tuntreet (som igjen leder til gratislister og groupies?)). Og vant det gjorde vi – i hvert fall en stund ... Vi avanserte enkelt til kvartfinale etter seire i volleyball, basketball og innebandy, mens vi røyk på et forsmedelig 0-1 tap mot Gutta fra Calcutta i fotball (dette var forøvrig laget som gikk til topps i turneringen).
Motstanderlaget i kvarten het Stor Ælg, et lag vi skulle møte i alle fire idretter.
Allerede under oppvarmingen kom de første signalene om nedturen som var i vente. Håvard fikk en hard ball i ansiktet, før han like etterpå greide å tråkke over. Så startet kampen med at første skudd på mål traff Ola som et prosjektil rett på nesen, og ” the artist formerly known as The Wall” så nå ut til å rase sammen. Rett etterpå hoppet Kjell etter en ball som skulle stusses videre. I stedet ble han møtt av motstanderlagets største kjempe og regelrett skallet ned. Vi befant oss plutselig midt i en krigssone, og mens dommeren stod og pirket seg i nesa, var vi bl.a. nødt til å kjempe mot en rugg som fikk Nikolaj Valujev til å se ut som Mor Theresa.
Ola er også kjent under kjælenavnet Kubikken. Og hvis Ola tilsvarer én kubikk vil man med utgangspunkt i dette kjente objektet lett se at denne Stor Ælg-spilleren er litt av en gigant:
Dette er også tydelig ut fra sammenligningen med høye Sveinung. Ut fra fotogrammetriske beregninger har vi kommet fram til følgende ganske imponerende mål.
Laget begynte å resignere etter tapet i fotball og i påfølgende basketballkamp. Og når neste gren var volleyball, og 5/6 av motstanderlagets spillere etter eget utsagn spilte organisert volleyball, så begynte håpet om avansement å svinne hen. Vi var nær ved å tilkalle Holstad Ils tidligere storspiller i volleyball, Tveite, men selv dét ville nok ikke hjulpet mye, når resten av laget vårt hadde en bevegelighetsflate på 50 kvadratcentimeter.
Vi hadde møtt våre overmenn, noe som var svært vanskelig å akseptere. Selv ikke en knusende seier i innebandy kunne rette på det. Men vi hadde allikevel mye moro, og vil rette en takk til arrangørene, Simen og Heidi, som lærte oss å kjenne litt på motgangen også. Det blir for lenge mellom hver gang …
- Se Bolten slå ut frustrasjonen her
- Andre blogger om saken her
2 kommentarer:
Etter å ha sett videoen føler jeg meg veldig trygg ved siden av Ola om natta:)
haha. Konge video! Synes Ola så skikkelig gladmongo ut her:D
Legg inn en kommentar