Luke 5

Invitasjoner til dagens langtur hadde gått ut til nær og fjern, og alle var velkommen tur-retur Gaupestein. Oppmøtet var imidlertid kritikkverdig. Som tidligere nevnt lever vi i forfallstider. Slaktern viste seg som en mann og møtte opp med kun en banan innabords. Det skulle vise seg å bli i minste laget. Vår sportssjef hadde antydet at strekningen vi skulle tilbakelegge utgjorde 24 km. Jeg visste bedre, men valgte å holde det for meg selv. Totalt ble vi to Ås-bosatte NOF-hospitanter og en slakter.

Etter en times løping snudde Slaktern hjemover. Det var forventet, da nattens snøvær gjorde det vanskelig for han å sikre næringsinntak på vanlig måte; ved å finne bananer i grøftekanten. Dette er en risikopreget taktikk som antagelig bør vurderes fremover. De to hospitantene fortsatte videre. Tyrvings hospitant var tvilende til om det var mulig å gjennomføre hele turen, men viste vilje ved å fortsette innover fra Granerud. Praten gikk om treningslære og liknende, og begge var skjønt enige om at Thierrys teknikk er et feilspor. Ås-mentor Tveite har tidligere sagt at franskmannen ikke kan løpe orientering, og vi er rimelig enige. De snødekte myrene i Gaupestein var tunge, men etter 20 km kom vi fram til selve steinen. Der møtte vi to skigåere som påpekte det vi så gjerne ville høre, at vår løpetur var imponerende. Hjemturen kunne starte. Ås-hospitanten hadde lovt korteste vei hjem, men en viss bekymring spredde seg da Tyrving-hospitanten etter drøye 30 km mistet litt trykket og påpekte at han var klar i hodet, men svimmel og med ujevn pusterytme. En Kvikk-lunsj sikret de siste kilometerne. Vel hjemme, etter 37 km og 3.45, var Ås-hospitantens bedre halvdel i gang med å kontakte Røde Kors, noe som må være et kvalitetsstempel på økta man har gjennomført.

Takker med dette NOF for sin hospitantordning. Det er tydelig at denne fungerer etter hensikten.