Voksne menn gråter ikke. Det gjør derimot voksne gutter. Det er vanskelig å unngå å felle tårer på orienteringssportens vegne når man leser Keiseren uten klær sine siste kommentarer i en artikkel på orientering.no. Nok en gang trekkes det paralleller til skiskyting og endringene som er gjennomført der de siste 30 årene.
"Sammenlikningene er påtrengende", sier Keiseren.
La oss da formulere et enkelt spørsmål. Hvilke endringer, som påvirker det faktum at utøverne skal drive med skigåing og skyting, har skiskytterforbundet gjennomført? Verken finkaliber, skøyting, selvanviser, jaktstart eller fellesstart har senket kravene til ski- eller skyteferdigheter. Snarere tvert i mot. La oss så formulere et nytt spørsmål. Hvilke endringer, som påvirker det faktum at vi skal drive med skogsløping og finne veien selv, har orientering gjennomgått? Både knock-out, fellesstart, TV-poster og sprint senker kravene til en eller begge av de nevnte ferdighetene.
Forskjellene er påtrengende, sier NAB.
Utvikling må gjerne komme, men det må skje på idrettens premisser. Hvis ikke står vi tomhendte tilbake foran kamera. Tårene kom ikke før artikkelens 3. siste setning. "Vi trenger nå et sterkt IOF som våger å se etter nye løsninger og sette krav til nasjonale arrangører om at profesjonell TV-produksjon er like viktig som vanskelighetsgraden på 4. post."
Har han ikke forstått noe?
2 kommentarer:
Flott. Fortsett med å stå opp mot maktstrukturene. Det er bra at noen virker bremsende, og ikke tar alt som vedtas og kommer fra de øvre organer for god fisk. Ja til utvikling, men på sportens egne premisser, og uten å ødelegge sportens egenart. Denne motstanden må man kunne ha uten å bli beskyldt for bakstreversk konservatisme. Det er ikke slik at alt var bedre før. Snarere tvert imot. Mangfoldet som dagens orientering åpner for er veldig flott, men må ikke gå over til at de aller fleste løp er mellomdistanse på kart i skogkanten rundt Oslo eller andre større byer. Knock-out sprint og fellesstart er ikke veien å gå. TV messig er fellesstart håpløst kjedelig, med altfor mange dødpunkter. Med intervallstart opprettholdes spenningen bygges opp over lengre tid, og gjør at publikum også legger merke til andre løpere enn de som kommer topp 3.
Krystallklar avkledning av den velbrukte skiskyttersammenlikningen! Jeg hadde etterhvert slått meg til ro med at det jo var et godt argument, men innser at jeg har vært forledet i mange år. En godtroende mann fra bøgda må ut i en selvpålagt strafferunde, dog med et smil om munnen.
Legg inn en kommentar