Luke 16

Gårsdagens mildvær egnet seg godt til nattorientering. Som ventet ble det ei herlig økt. Etter en lengre strekning med perfeksjon ble det imidlertid mørkt. Flatt batteri. I grafsete Ås-terreng er det i slike tilfeller langt ut til nærmeste lysning. Lykta var villig til å gi noen 5-sekunders perioder med lys, så alternative løpemetoder måtte til. Forrige uke var det sprintøkt, denne uka ble det altså stiv heks. Full spurt på kurs i 5 sekunder og bråstopp hver gang mørket falt på. Jeg følte meg omtrent som NOF der jeg famlet i blinde etter løsninger. Løsningen kom til meg da jeg stupte gjennom et kratt og endte på hodet i den islagte bekken som omkranset jordet. Jeg hadde funnet en lysning, noe å satse på i mørket, og parallellen til NOF svant naturlig nok hen.