To uker har gått siden undertegnede satte seg på flyet til Amsterdam for å ta fatt på sitt utvekslingsår som student ved University of Life Sciences i Wageningen, Nederland.
Amsterdam viste seg å være en by utenom det vanlige: en svimlende og søtlig lukt hang i lufta langs hovedgatene, mens halvnakne damer danset i butikkvinduene. Dette var sterke sanseinntrykk for en landsens student fra landbruksuniversitetet på Ås. Heldigvis dukket jordene straks opp idet toget tøffet ut fra Amsterdam.
Vel framme i Wageningen (36 000 innb.) fikk jeg meg et rom i 15. etasje i det som enkelte ville omtalt som kjippkjappernes hovedkvarter, Bornsesteeg. Dusj, do og kjøleskap deles med 11 andre. Kanskje lukter det vel mye piss på do, det ligger litt for mange køllehår i dusjsluket og det er relativt vanskelig å klemme inn varer i kjøleskapet, men pytt-pytt, jeg har hatt det ganske så morsomt de første to ukene.
Så hva har skjedd? Det har vært fadderuke. Vi var gjennom ulike aktiviteter som rebusløp, idrettsdag (mange snodige idretter jeg aldri har vært borti før (og forhåpentligvis aldri kommer borti igjen)), vi deltok i en tradisjonell nederlandsk ”cantus” (allsang m. øldrikking + straff til de som ikke følger forhåndsbestemte regler), konserter, standup og ulike fester (rollerdisco, skumparty, silence disco etc.). Nattematen er selvsagt pommes frites med majones – eller mer presist: majones med pommes frites. Det er faktisk ganske digg(!) Øllen koster 1€ for 0,25 l, men er like utvanna som på Samfunnet.
Det virker som en del har kommet hit for å utnytte de liberale røykereglene. Etter hvert har samtalene en tendens til å pense seg inn på hasjkvalitet, noe jeg ikke har alt for mye peiling på. Som en avveksling kunne det heller vært fint å snakke litt om f.eks. kartkvalitet:
Illustrasjonsfoto. NABs representant savner ”Den gode samtalen” om kartnorm og veivalg!
Mandag deltok jeg på friidrettsklubbens fellestrening ledet av en gammel eksentriker. Jeg har løpt svært lite de siste ukene, så jeg var mer enn klar for å løpe et par mil. Dessverre viste det seg at løpetrening her i all hovedsak er synonymt med drill-øvelser, noe jeg ikke har et alt for godt forhold til. Jeg lurer av og til på hva som får folk til å bli løpsdrillinstruktører. Er det noen av de samme drivkreftene som fikk en kortvokst og bebartet mann til å få sitt folk til å marsjere på 1930 og -40-tallet? Ikke vet jeg, men jeg fulgte i hvert fall lydig regimet som plutselig omringet meg.
Nå er jeg småsyk (
Håper treningen til NM går som planlagt i gamlelandet og at Tveite er løpsklar! Jeg benytter også anledningen til å gratulere Håvard den yngre med mil. NM-gull!
Doei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar