Slaktern har tidligere omtalt området rundt Nordre Topper i mindre flatterende ordelag. Dagens langtur bød derfor på en enorm overraskelse av det positive slaget. Vi ble alle overrumplet, men særlig Spettet ble revet med av opplevelsen. I og med at dette i stor grad preget hele vår videre løpetur, er det naturlig å lage et lite dikt omkring det som skjedde og det som ble sagt i ettertid. Ordlyden i diktet er til en viss grad valgt for å gjenspeile de forholdene og den stemningen som rådet i gruppen, i området rundt og etter passeringen av Nordre Topper. Av familiehensyn og fordi det ikke er aldersgrense på denne o-portalen er imidlertid en del gode rim utelatt i denne omgang. Jeg kaller diktet "Spettets oppstandelse".
Spettets oppstandelse
På vei til Tirudmåsan forbi Nordre Topper,
hjertet til Spettet nesten stopper.
Ei smekker jente løp foran på 4.20,
Spettet gikk nesten opp i lys lue.
Det var tydelig at Spettet var tent som jernet,
det skrapa i grusen, han drømte seg innenfor klærne.
Han drømte om å ta henne med opp på måsan,
der han skulle få utløp for alt i påsan.
Men Spettet var redd og turte ikke prate,
så han fikk liksom aldri scenarioet til å starte.
Men han skisserte det livlig på vår videre tur,
fra nå av er det på Nordre Topper Spettet bedriver kur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar