Påska varer helt til pinse?

Et etterlengtet løpsreferat kommer endelig. I påska løp Ruudern sitt første løp igjen siden 5-dagars i fjor. I høst ble det for mye jobb med skole og for dårlig form til at denne karen deltok på noen av høstklassikerne. Men en snørik vinter har fått kællen ut av rommet sitt igjen. Det har riktig nok ikke blitt så mange økter over timen, men så løpærn bare mellomdistanse også ;)

Påskeløpet var intet unntak. Tradisjon tro ble det deltakelse i Bohuslunken, Uddevalla OKs mellomdistanse i påskehælja. Deltakelsen forekom i H21, da kællen mente at eliteklassen var langt over evne. Beklagelig løp Ås-studentens store utfordrer i år, en HSK'er i NTNUI drakt, i eliteklassen.

Nervene var selvfølgelig til stede før start, selv om det kun var 3-4 påmeldte i klassen (skulle vise seg at det var 6 gjennomførte til slutt). Oppvarminga gikk som planlagt etter år med rutine. Noe som tvilen gnagde sterkt på var derimot det o-tekniske. På 2 år hadde det blitt gjennomført færre økter enn man kan telle på to hender, og kun blitt løpt 3-4 økter på kart siden oppturen på 5-dagars i fjor.

Å løpe rett i 1.post ble derfor en utfordring. En diffus post hvor det ble løpt på tvers av kurvene. En liten sleiv på 10-20 sekunder ble fasiten før pipet fra kontrollen ulte ut i skogen. Men så fikk særpingen opp farta, formen føltes helt på topp! Farta mot andrepost var enorm og selvtilliten steg når en gikk rett i. Farta ble holdt oppe på vei til tredje, men her kunne ikke o-teknikken holde følge, en 10-15 sekunders sleiv ble følgene når man kommer på feil side av den lille kollen. Myra var diffus, det skal sies ;) Neste post går også veldig greit, leser på myra og nord-sør kollene, den gule kollen, ny myr og hopper rett ned på kontrollen. Til neste klarte ikke farta å følge etter, en liten mote opp i fra bekken satte en stopper for det. Mot sjettepost merka særpingen at han hadde starta litt vel hardt og merka at det trengtes langt mer mengdetrening enn bare 1-1,5 timers økter på ski. Selve strekket var greit, men posten var klassisk svensk. Her skal det orienteres helt til du har nesa i postdetaljen. Står på kollen og ser to steiner, men ingen skjerm? Joda, lå rett «under» den første ...

Videre fløt det på, lese kart i fart var noe vanskelig, men kom seg. Til 10. post var det mye folk og en del påfølgende nøling førte til litt tidstap. 11. posten var tung. 12. gikk overraskende bra inne i det grønne, men til neste gikk det ille dårlig. Skulle vært helt i kanten av myra, men med en horribel kurs førte det NABs løper rett ut på den bløte åpne myra og for langt til høyre for popsten. Her tapte nok vår kar nesten minuttet. 14.posten kunne sammenlignes med en N-åpen post, hva skjer med en post i et stikryss i åpent lende i en H21 klasse? Vår løper var derimot storfornøyd. 15.posten ble tatt med største ro, en vanskelig post inne i det grønne hvor kontrollen lå lavt i søkket. Neste post vitner om hvor lett man mister hodet på slutten. Særpingen var sliten i kropp og sinn og ventet bare på oppløpet. Han håpet på los til siste, men det var lite folk å se. En litt for kort titt på kart og kompass sendte karen i helt feil retning. Et lite mareritt på vei til sistepost. Heldivis var ikke tidstapet så stort, men opp i mot minuttet må medregnes. Spurten var og er alltid en kamp med seg sjøl. Det kan alltid stå om sekunder, selv om det ikke gjorde det i dag.

I mål var vår kar helt greit fornøyd med løpet. Formen hadde vist seg helt grei, det samme gjorde o-teknikken, selv uten pleie på lang tid. Det viste seg også at Ås-UMB løperen og NTNUI løperen hadde løpt veldig jevnt, hadde de stilt i samme klasse hadde det kanskje stått om sekunder! Dette ga en lyst på mer O. I disse eksamenstider har treningstimene gått litt ned, men når sommerferien slår inn, slår forhåpentligvis mengdetreninga inn også.