Training with Ruud, part 1: Bjønnåsen

De siste ukene har jeg ved to anledninger fått audiens hos kongen av Særp. Jeg har fått ta del i hans treningshverdag – og gjennom pilegrimsferder til Bjønnåsen og SOL-hytta føler jeg å ha kommet litt nærmere ”mannen, myten og legenden”, og hans sagnomsuste treningsmetoder og -omgivelser.

Enhver som har vært regelmessig innom denne siden, eller har snakket med med Ruudern in persona, kan umulig ha unngått å høre om Bjønnåsen (Ruuderns propagandamaskineri ville nok gjort selv Goebbels stum av beundring). Bjønnåsen er Ruuderns referanseterreng – det alle andre terreng måles opp mot: ”Njaaa, sammenlignet med Bjønnåsen så …”, ”Kolleparteine minner veldig om Bjønnåsen” etc. Kunne det virkelig være så fint som det Ruudern til stadighet gir uttrykk for? Er Bjønnåsen en glemt perle, oversett av alle – fra NOF til UNESCO?


En entusiastisk Ruudern poserer mer enn gjerne foran Bjønnås-skiltet.

Det var med dyp ærefrykt og store forventninger jeg tok fatt på stien som skulle føre oss opp alle høydemeterne til Bjønnåsen (127 moh.). Jeg befant meg på historisk grunn – det var opp nettopp denne stien faren til den lokale helten ”Kullis” skal ha satt sin uslåelige rekord på strekningen parkeringsplassen– Bjønnås-hytta.

Vel oppe på Bjønnåsen skulle vi løpe en løype Ruudern hadde lagt:



NB! Må ikke forveksles med den legendariske tretimersløypa, der ”Larsen” hadde 12 min. på kilometeren.


Ruudern åpner "the gate to Heaven".

Jeg hadde hørt Ruudern puste og pese noen meter bak oppover stien fra parkeringen, og var derfor svært skeptisk til hvordan tempoet ville bli. Men da hadde jeg ikke regnet med alle de nye kreftene Ruudern skulle få av å være i sitt naturlige habitat: Målestokk 1:15 000, et kart fra midten av 70-tallet og omgitt av det innbydende Bjønnåsen-terrenget – det var liten tvil om at ”Finliraren” var i sitt rette element!

Vi byttet på navigeringa, noe som gikk ganske bra, til tross for Finlirarens stadige distraksjoner: ”Se her a! Erre ikke fint a?”, mens det ble pekt iherdig til alle kanter. Og når vi passerte hogstfelt, tett vegetasjon og annet knot: ”Det er jo variert og da!!!”.

Området viste seg å hovedsakelig bestå av realt skogsterreng, der de slakke furukledde åsryggene var høydepunktene. Jeg hadde på forhånd antatt at Ruudern kunne ha smurt litt tjukt på i sine karakteristikker, og hadde derfor senket forventningene litt. Det førte til at jeg var svært godt fornøyd med turen, da vi returnerte til Bjønnås-hytta etter halvannen times løping. Nå kan jeg endelig ikle meg dette statusplagget!

Oppdatering

Her føler en liten oppdatering:

• Lucky har løpt bra på NOM i Finland
• Slakter'n har trent på Bjønnåsen med Ruuder'n
• Vi ble nr. 84 på Jukola.

Videre framover er det o-festivalen og VM-testløp som gjelder for NAB sin del. Vi er derfor inne i en seriøs treningsperiode for tida hvor blogging desverre har blitt litt nedprioritert. Vi lover å komme tilbake utover sommeren, etter at vi har blitt enda hetere og enda brunere av all treninga i finværet som kommer. I mellomdida kan dere nyte dette kartet.

Gærne æljer

Her om dagen løp jeg intervall i Sarpsborgmarka igjen. Denne gangen 7*3min med 1.30min pause. Løp stort sett i terrenget. En bra økt. Under nedjogginga på vei tilbake mot SOLhytta støtte jeg på en lokal kjendis. Æljen sto rett foran meg 20 meter lenger oppe på stien. Instinktvis så jeg rundt meg etter kælvær. Ingen, bare den ene, tror det var en æljku. Men var fortsatt litt nervøs, for det har vært mye æljstoff i SA for tida. En Æljku med to kælvær har nemlig dreve å reka rundt i de søndre områdene av marka å skremt og angrepet mosjonister og andre særpingær. Med dette godt i minne tok jeg ingen sjanser, jeg gikk rett til angrep. Neida, gjorde ikke det. Gikk litt bakover på stien, men elgen følgte meg og holdt avstanden. Da tenkte jeg at dette hadde vært en jobb for Lucky, som har jaga ælj før. Jeg prøvde å rope og skremme den vekk, men den må ha vært helt døvhørt, for den rikka seg ikke av flekke. Sto bare å så tett ut og så ned mot meg. Når den så begynte å komme mot meg, trakk jeg meg unna. Æljen gikk ned på lysløypa og frigjorde stien for meg. Lenger borte hørte jeg det kom noen folk. De fikk seg nok en overraskelse hehe.

Ferdaminne frå sumaren 2009 del III

Har vært en tur til Wyoming. Staten hvis laveste punkt er på over 2000 meter (tror jeg). I Laramie, en av de få byene i denne delstaten, bor Mikell. Han har kartlagt 180 kvadratkilometer, og blir veldig glad når noen kommer og løper på dem.



På lørdag arrangerte han en trening, 13,3 kilometer var distansen, og lufta var tynn. Mer enn 8000 føtter over havnivået, som de sier her borte. Ble igjen, og fikk to bra treninger på søndag, kun avbrutt av et kraftig snøvær med lyn og torden.

Kjenner det virkelig på pusten når man løper i Galdhøpigghøyde. Møtte to hjorter også. De er raske, og har hvit stjert som er veldig lett å se. I morgen skal jeg spise frokost på McDonald`s, sånn bare for å ha gjort det. Må jo passe på å eksponere seg litt til ekte hurtigmatkultur. Overnattet på motell i Laramie, og ble imponert over antallet våpenforhandlere i byen.

Bildet nedenfor viser hvordan det ser ut når det snør. Bildet nedenfor der igjen viser hvordan det ser ut når det ikke snør.







Legg også merke til stedsnavnene på kartet under :-)



Her er artikkelforfatteren. (Ikke legg merke til hva slags jakke han har på seg)



Annet som har skjedd:
- Leiebilforhandleren visste om Sondre Lerche!
- Har tatt buss i USA. Med to andre passasjerer i bussen. 15 kroner for en lang tur. Tror dette landet er ganske fint så lenge man holder seg til de bra stedene.
- Sjekk hvor mange norske bokstaver det er her: http://www.rmoc.org/index.php?option=com_content&task=view&id=86&Itemid=111&PassedEventID=2009-PeacefulValley3
- Kaktus gjør vondt å få inn i foten!!!!!!!!!!!

Hva hadde skjedd hvis..

Dagens stafettetappe gikk bra veldig lenge for vår mann. Spenningen på Ås var stor da vi fulgte GPS-trackingen og så at Lucky nærmet seg oppløpet med noen av verdens beste o-løpere rundt seg.

Det er 500 meter igjen og tre menn kjemper om fjerdeplassen, de stempler på 10. posten omtrent likt. Gueorgiou drar rett på, mens Lucky med Föhr halsende etter sklir mot høyre. Gueorgiou fortsetter rett på, mens tospannet forsvinner lengre og lengre vekk fra streken, er dette virkelig smart? Når gutta så forsvinner ut av GPS-kartet og Gueorgiou cruiser inn til 4. plass aner det oss at dette ikke var smart. Hva gikk galt?

Etter en kjapp titt i bildegalleriet fra dagens løp ser man at noe mangler, halsen til Lucky er naken, hvor er buffen fra gårsdagens storløp? En kjent mann sa engang Never change a winning team, og man kan bare forestille seg hvordan Lucky hadde knust Gueorgiou og Föhr i spurten dersom dette velkjente klesplagget hadde hengt rundt halsen som vanlig. Kan også nevnes at han hadde beste spurttid, noe som lover bra før Jukola. Og da regner vi med å se han med buffen på plass der den hører hjemme.

Håvard nr. 9 i NOM!

Det ble en spennende formiddag for oss som er over gjennomsnittet interessert i tracks, onlineposter og Rådes store sønn.

Håvards form er god, så NAB hadde store forventninger før NOMs viktigste distanse. Vi hadde riktignok ikke fått noen rapporter fra modeleventen, men med et tidlig startnummer, så fikk vi raskt bekreftet at det var liten grunn til bekymring. Det ble til slutt en strålende 9. plass - en plassering Håvard også var godt fornøyd med.



I morgen skal Håvard løpe stafett sammen med L. Skjeset (1.) og A. Weltzien (2.). Etter det er det mellomdistansen på tirsdag som gjelder, før han mot slutten av uken slutter seg til Ås-UMBs sterke Jukola-lag.

Endelig tilbake!

I går kveld kom Sarpsborg største og minste (på en gang) turistatraksjon tilbake. Er det vårflommen? Kai Roberts trompetkonsert? Borregaardspipa? Neida, ingen av disse. Den dukket opp i sotort kvantum under den o-tekniske treningen på østsiden av Sarpsborgmarka (gressløkka på bortsiden av Bergsvingen barnehage for de som er lokalkjente...). Heldigvis var den ikke ute i skogen, ennå. Jeg snakker selvfølgelig om vår kjæreste Tuneflua. Denne lille saken som er i slekt med knotten ligger nok tett opptil alle særpehjerter. Om 2-3 uker er den nok på sitt mest tallrike. Hvis du da vil komme virkelig tett innpå Tuneflua, bør du ta deg en tur til Trøsken/Agnalt, i nærheten av Sølvstufoss. Så skal du besøke Særp, er tiden snart inne.