tirsdag 30. oktober 2007

Och vi vänter nu på täten...

Denne dagen starta tidlig. Allerede kl 07.45 tråkka jeg i vei til skolen for å lære. Lysten på å lære er stor om dagen. Føler jeg har en indre drivkraft i det meste jeg foretar meg og motivasjonen har kommet tilbake etter at den fikk seg en liten knekk tidligere i høst. På skolen satt jeg og skrev, drøfter for og i mot, hit og dit. Det skal gjøres om man god pedagog skal bli sier dem. Allikevel var det noe som jeg lengtet etter. Plutselig ble jeg minnet på det! Takket være en naked aas boy som spurte om jeg ville være med å løpe langtur i det fine været! Egentlig var det det jeg ville, mest av alt denne formiddagen, nemlig det å løpe. Bare la tankene vandre. De mest kreative stundene finner man ofte alene , i skogen. Her er det fint å tenke. Allikvel måtte jeg sitte inne og tenke, innestengt på et trangt grupperom uten noe særlig innbydende rammer for kreativ tenkning. Det gikk ikke! Jeg klarte ikke tenke! Skrivesperre. jeg bestemte meg for å gå ut en tur i finværet, være i ett med det vårherre en gang skapte. Jeg er sikker på at han skapte det for at vi skulle ta det i bruk. Det fungerte! Igjen var jeg inne på rett spor iforhold til det å motsi sine egne argumenter igjen. Fornøyd kunne jeg sette meg på sykkelen vel vitende om at dagen hadde båret frukter. Men dette var ikke dagens høydepunkt.

Etter middagen gjorde jeg idag som alle andre dager. La meg ned for å slappe av en liten stund før jeg hadde tenkt meg ut for å trene. Kl 1800 hadde jeg bestemt meg for å dra ut. Klokka er 17.58. Jeg er skikkelig kjørt. Trøtt og sliten. Får mest lyst til å fortsette å ligge i senga. Plutselig slår det ned i meg som et lyn i fra klar himmel! Jeg får et flashback fra dagens forelesning om konsekvensepedagogikk. Den går kort fortalt ut på følgende prinsipper:

Frihet

Valg Ansvar

Handling Konsekvens Læring

Som menneske har jeg frihet. Jeg kunne valgt å bli i senga. Jeg hadde to valg, ikke trene eller trene. Jeg velger en av delene, altså handler jeg og det medfører en konsekvens. Jeg står ansvarlig for det selv, og jeg lærer noe ut av det.

Kl 18.03 var valget tatt, og det var enkelt. Jeg vil utvikle meg som løper! Jeg tok på meg treningsklærne og hodelykta. I det jeg tente lykta, begynte igjen tanken å vandre. Fram til april 2008. Tio-Mila. Det er noe magisk ved Tio-Mila. Plutselig befant jeg med på startstreken. 1.etappeansvaret var blitt mitt. Jeg visste at jeg måtte overbevise idag! Legger meg ca midt i feltet. Det går fort unna i starten akkurat som forventet. Rett i 1.post! Bra start. formen kjentes bra. Tydelig at treningen i vinter har hjulpet! Ved runding av samlingsplass rett før veksling hører jeg Per Forsberg. Är det täten? Ja, det er det! Ås-UMB. Tror ikke det jeg hører. Brått blir jeg revet tilbake i min egen virkelighet i det jeg setter beinet ned litt feil og faller. Jeg våkner midt i mine egne tanker av at jeg ligger å spreller i gjørma i Nordskogen. Men jeg tenker med meg selv; Dæven dette var morro!

1 kommentar:

Anonym sa...

Kommer det ikke snart noen fler nakenbilder??