Kveldstur i stjerneklare Vardåsen

Bilde hentet i fra Asplövet

Onsdag kveld hoiet det tvers over gangen og under leiligheten der jeg bor. Mye tydet på et snarlig bodegabesøk for de fleste. Noe de festklare sikkert ikke la merke til var en lyskjegle som la i vei over jordet mot Vardåsen.

Det er noe ganske herlig å komme inn i flytsonen når man løper på kjente stier i mørket. Særlig når man løper alene. Alt man enser i verden er det man ser i lyskjegla foran seg. Det eneste man hører er den jevne pusten i takt med steget. En gang så jeg ut mot høyre og fikk Tio-minner. Det var nok noen gatelykter et stykke borte ved en gård, men med litt godvilje så var det et stort felt som kom løpende. På veien tilbake stoppet jeg opp i en av hogstfelta og skrudde av lykta. Øyeblikket det blir svart åpner en ny verden seg. Man ser silhuetten av skogen rundt seg og på himmelen brer hele melkeveien seg ut. Det skal mye til for å veie opp for slike opplevelser. Selv en steike god kveld i bodegaen har vanskelig for å slå en kveldstur i mørket.