NM mellomdistanse kvalikk

Jeg må på forhånd beklage meg dypt. Løpet var helt uten sidestykke. Det dårligste jeg har prestert på flere år, med tanke på et noenlunde treningsgrunnlag. I uka, eller kanskje så mye som de to siste ukene før kvalikken føltes det som formen ikke helt var der, kroppen var tung. Det samme føltes under oppvarminga, så derfor ble det en lett oppvarming. Dagens første feil. Det var nok bare hodet som spiller med en, for formen forsvinner ikke på en uke. Det gjelder å løpe i rundt 30 min og bli skikkelig god og varm, men det ble med 15 min. I det jeg står i båsene før start føltes det som at teknikken skulle svikte helt også, klarte ikke å komme inn i løpsmodusen. Likevel gikk jeg rett i førstepost, men merka at jeg faktisk ikke var inne i løpsmodusen. Tryggheten var ikke der. Likevel gikk strekket mot andre gikk også bra, runda til høyre for vannet og skulle bare flyte i skrålia og nå det grønne og posten. «Bare». Er farlig å tenke sann, da slapper man av og blir ukonsentrert. Akkurat det som skjedde. Kan ikke ha vært mer enn 10-15 meter i fra posten, men fant den ikke på første forsøk i hvertfall. Panikken brer seg og jeg har ikke kontroll. Mente da at jeg hadde tatt riktig av søkka før posten og skulle bare dette rett ned i'n? Løper ned i et bløtt tråkk. Lurer noe jævelig på det tråkket. Tror jeg har kommet for langt opp, så følger det ned. Vannet??? Hva gjør vannet der? For langt ned, inn mot posten går jeg omtrent, men kommer over posten, så må litt ned. Den inngangen jeg egentlig skulle hatt. Tapte minst 3-4 min. Neste går faktisk greit, og neste der igjen. Men mister litt motet når jeg ser en som tar meg igjen med 4 min til 4.post.....Skulle klart å holde den personen bak, så god kan jeg være. Til 5.post får jeg opp dampen nedover, og har sann passe kontroll og litt flaks og treffer myra med den utløpende flombekken. Så begynner det å balle på seg. Jeg tar av bekken alt for tidlig, leter så for langt oppe i lia, når jeg først ser de gule stripene på kartet etter litt, løper jeg nedover, men får likevel en sleiv inn i posten. Syns faktisk kartet her var litt utydelig med tanke på vegetasjonsgrensene, men nok om det, jeg løp ræva læl. Jeg blir forbanna når jeg blir tatt igjen av en stor gruppe, og mister helt mottisen når jeg løper feil til neste post. Tenker «hvorfor i helvete driver jeg med det her egentlig?» Snur meg å få se posten et stykke bak... Mot neste banner jeg for meg sjøl og skal igjen «bare» opp i skrålia og opp i et grønt søkk. Kommer alt for langt til venstre. Vurderer å bryte løpet på dette punktet, hadde jo brukt så jekelig lang tid, men fortsetter, ser feil ut av sjuende, tror jeg løper ut av 8.posten... Får en liten ekstra runde og sleiver inn i 8.posten. Møter heldigvis KjellA inn i posten som drar meg med videre. Han skal nok ha mye av æren for at jeg ikke bare lunta tilbake til arenaen og dret i resten av løpet. Er med i gruppa hans til neste, så skal jeg være god og ta posten alene, bommer igjen. Resten av løypa gikk det en liten fanden i meg, men her har jeg faktisk løpt helt greit! Bommer ikke, og holder et jevnt tempo. I innløpet hører jeg folk heier, godt å høre, men hadde løpt så dårlig, så kronet ikke verket med en spurt. Konklusjonen er vel den at det holder ikke å sykle 50 mil på en sommer, og ikke løp nok høyøkter, og for all del, ikke nedprioritere kartøktene. Fram mot neste års NM må det drastisk flere kartøkter til. Syklinga kommer jeg kanskje til og med til å øke med den nye landeveissykkelen. Men harde løpeøkter i terrenget må det også bli langt flere av. Ås-drakta skal ikke besudles igjen!