Pressemelding: -"Beklager"

Etter helgas arrangementer og medfølgende skandale ser NAB det nødvendig å komme med en pressemelding. Kun et mindretall av NAB var, som seg hør og bør, involvert i sprintløpet på lørdag, men vi ble allikevel rammet av et av de største baugskuddene o-miljøet på Ås har opplevd siden det famøse utdrikkingslaget til Rolf Vestre. Det faktum at en av våre egne skulle synke så dypt, gjøre noe så simpelt og ha så liten egenkontroll at han tar medalje i NM-sprint kom som et sjokk på oss alle, og vi arbeider nå på hver vår måte med å bearbeide følelsene.
-"Jeg beveger med meg senket blikk blant mine venner, og beklager det jeg gjorde i helga. Det faktum at jeg gjorde sprint-riktige ting underveis, og at jeg ikke klarte å holde igjen på slutten er ting jeg må leve med resten av livet", sier en lavmælt Mr L.
NAB ser alvoret i hendelsen og ønsker å advare alle barn og unge mot å prøve slikt selv. -"Jeg håper omverdenen vil huske meg som løperen som vanligvis ikke kvalifiserte meg til NM-sprint finale, og at vi raskt kan sette en strek over det som skjedde i helga. Beklager", avslutter synderen.

Påska varer helt til pinse?

Et etterlengtet løpsreferat kommer endelig. I påska løp Ruudern sitt første løp igjen siden 5-dagars i fjor. I høst ble det for mye jobb med skole og for dårlig form til at denne karen deltok på noen av høstklassikerne. Men en snørik vinter har fått kællen ut av rommet sitt igjen. Det har riktig nok ikke blitt så mange økter over timen, men så løpærn bare mellomdistanse også ;)

Påskeløpet var intet unntak. Tradisjon tro ble det deltakelse i Bohuslunken, Uddevalla OKs mellomdistanse i påskehælja. Deltakelsen forekom i H21, da kællen mente at eliteklassen var langt over evne. Beklagelig løp Ås-studentens store utfordrer i år, en HSK'er i NTNUI drakt, i eliteklassen.

Nervene var selvfølgelig til stede før start, selv om det kun var 3-4 påmeldte i klassen (skulle vise seg at det var 6 gjennomførte til slutt). Oppvarminga gikk som planlagt etter år med rutine. Noe som tvilen gnagde sterkt på var derimot det o-tekniske. På 2 år hadde det blitt gjennomført færre økter enn man kan telle på to hender, og kun blitt løpt 3-4 økter på kart siden oppturen på 5-dagars i fjor.

Å løpe rett i 1.post ble derfor en utfordring. En diffus post hvor det ble løpt på tvers av kurvene. En liten sleiv på 10-20 sekunder ble fasiten før pipet fra kontrollen ulte ut i skogen. Men så fikk særpingen opp farta, formen føltes helt på topp! Farta mot andrepost var enorm og selvtilliten steg når en gikk rett i. Farta ble holdt oppe på vei til tredje, men her kunne ikke o-teknikken holde følge, en 10-15 sekunders sleiv ble følgene når man kommer på feil side av den lille kollen. Myra var diffus, det skal sies ;) Neste post går også veldig greit, leser på myra og nord-sør kollene, den gule kollen, ny myr og hopper rett ned på kontrollen. Til neste klarte ikke farta å følge etter, en liten mote opp i fra bekken satte en stopper for det. Mot sjettepost merka særpingen at han hadde starta litt vel hardt og merka at det trengtes langt mer mengdetrening enn bare 1-1,5 timers økter på ski. Selve strekket var greit, men posten var klassisk svensk. Her skal det orienteres helt til du har nesa i postdetaljen. Står på kollen og ser to steiner, men ingen skjerm? Joda, lå rett «under» den første ...

Videre fløt det på, lese kart i fart var noe vanskelig, men kom seg. Til 10. post var det mye folk og en del påfølgende nøling førte til litt tidstap. 11. posten var tung. 12. gikk overraskende bra inne i det grønne, men til neste gikk det ille dårlig. Skulle vært helt i kanten av myra, men med en horribel kurs førte det NABs løper rett ut på den bløte åpne myra og for langt til høyre for popsten. Her tapte nok vår kar nesten minuttet. 14.posten kunne sammenlignes med en N-åpen post, hva skjer med en post i et stikryss i åpent lende i en H21 klasse? Vår løper var derimot storfornøyd. 15.posten ble tatt med største ro, en vanskelig post inne i det grønne hvor kontrollen lå lavt i søkket. Neste post vitner om hvor lett man mister hodet på slutten. Særpingen var sliten i kropp og sinn og ventet bare på oppløpet. Han håpet på los til siste, men det var lite folk å se. En litt for kort titt på kart og kompass sendte karen i helt feil retning. Et lite mareritt på vei til sistepost. Heldivis var ikke tidstapet så stort, men opp i mot minuttet må medregnes. Spurten var og er alltid en kamp med seg sjøl. Det kan alltid stå om sekunder, selv om det ikke gjorde det i dag.

I mål var vår kar helt greit fornøyd med løpet. Formen hadde vist seg helt grei, det samme gjorde o-teknikken, selv uten pleie på lang tid. Det viste seg også at Ås-UMB løperen og NTNUI løperen hadde løpt veldig jevnt, hadde de stilt i samme klasse hadde det kanskje stått om sekunder! Dette ga en lyst på mer O. I disse eksamenstider har treningstimene gått litt ned, men når sommerferien slår inn, slår forhåpentligvis mengdetreninga inn også.

Nyheter i tiden og intervju med løypelegger

I de sydlige strøk er snøen nå blitt borte, og vi er på vei inn i en fruktbar o-sesong. Det er et godt vårtegn når Swennis har fått levert Masterpapirer på overtid. Heldigvis har den flittige studenten funnet fram lettvektskoene sine fra den fine kjelleren i H5, som nå er fri for slam og kloakk, takket være løypelegger i NM sprint. Framtida til Swennis selv er ganske så usikker for tiden, for uten om at han tenker seg til Skien å jobbe, som planleggjar eller platesveiser. Tiden gjenstår å se hva det blir av denne karen. Men det er håp, for forleden dag hørte vi at han skulle satse for Ås i minst 2 år til. Så da satser vi på at han er med oss, og løper ifra Nordberg og Skien OK på Ås by Night & Fog, istedenfor at han blir saftblander for Skien OK.

Løypelegger i NM, også selvutnevnt "sprintboy" har funnet en halvgod erstatter for seg selv i Lucky Luke. Så gjenstår det å se om Lucky vil leve opp til navnet eller bare gresse over til mellomdistansen med et grynt. Løypelegger selv henviser stadig vekk til public message i NM sprint-programmet, og her står det blant annet at det er stedvis bratte partier. Tatt i betrakning at PM skribenten synes det er hardt å gå opp trappa i H5, og bruker døgn ut og inn i Ruudern gropa, så vet en nå ikke hele hvordan disse bakkene egentlig er. Løypene som skal løpes i Nm-sprint skal tross alt ikke være lenger enn 13-15 minutter, så gjenstår det å se om noen kan takle stipulert vinnerttid, eller det blir gjort som i fjor; at tiden blir simulert den aktuelle tidsonen eller at den mentalt blir riktig i forhold til forventet avvik.

I forhold til fjorårets NM finner vi ikke Bolla eller Spættet påmeldt, og årsaken ligger visstnok i at de hadde tittet over resultatene fra fjoråret og funnet ut at det rett og slett ble en litt for lang treningsøkt i en annen klimasone.

Det gode liv.

I går måtte Bolla og Spettolini avlegge gamle trakter på Ås et besøk. Av og til er savnet av både Vassumbakken og Kroerrunden stort. Tre blank fart forbi Rustad skole og en påfølgende sprekk fra Kroer kirke og inn er gode minner fra mange fine år på Ås.

Et obligatorisk stopp i Hellekroken med Grændis var en selvfølge. Det var da det slo oss at gutta som bor i Hellekroken nå, ja de lever det gode liv! Det første som møtte oss var en Skippy i full gang med å steke pølser på en mildt sagt tilgriset komfyr. Tydelig at gutta ikke tar så hardt på fellesvaskinga. Det gode liv! Koffer'n lå godt henslengt i "Ruuder'n-gropa" og så på lite meningsfylte TV-programmer, og så ut til å ha få bekymringer om kommende eksamner. Det gode liv! Siggy aka. "pinnjbrækk-champion" så fortsatt ut som var i en seierrus etter den historiske bragden i Kvist-kvaset forrige helg. Et eneste stort smil. Det gode liv!

Bollert og Spettolini takker for en hyggelig time i "the garden of Paradise" og ser fram til Von Vollær'n til høsten. Kan ikke vente med å smake på vinen, den smaker av det gode liv.