Langtur i historiske omgivelser

I dag bestemte to av medlemmene i utviklingsgruppa seg for å utforske Ås. Den beste måten å gjøre det på er å besøke turskattene som er hengt opp rundt omkring i kommunen.

Ferden starta fra Hellekroken og mot Holstadmarka og Salstein, en gammel husmannsplass. Her var det tydelige minner etter et husmannsliv. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer.

Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).

Husmannen må ikke forveksles med en leilending som bygsler en et matrikulert bruk, et gårdsbruk.



Deretter gikk turen langs den Fredrikhalske Kongevei, navnet på veien mellom Christiania og Fredrikshald, i dag Halden. Veiløpet går for en stor del tilbake til oldtid i form av stier og enkle kjerreveier. Opprustningen kom som en følge av behov for å flytte tyngre militært materiell gjennom Akershus og Østfold. Det var kong Christian IV, Christianias grunnlegger, som i sin tid gav forordning om å gjøre veien mellom Oslo og København til kjørevei for hest og vogn. Veien, som først var i kjørbar stand rundt år 1700, fikk navn etter kong Fredrik IV. Den svenske krigerkongen Karl XII benyttet veien under Det første Norgesfelttoget i 1716.

Den Fredrikshaldske kongevei var hovedveien sørover til den gamle Mosseveien ble anlagt på 1860-tallet.

Etter å ha matet på denne historiske veien en god stund kom vi fram til Stuene. Der fant vi greit "Turskatt-tavla". Neste mål ble tatt ut på kartet, og nå skulle det virkelig løpes på. Nøstvedtfunnene ved Tusenfrud var målet. Nøstvedt-perioden var fra7000-4000 fKr. Det var altså her vi kan anta at den første Ås-beboer holdt til.

Etter å ha vært en tur på feil ås (løp opp for treningens skyld) løp vi fort videre til Kopås, et utkikttspunkt på andre siden av Pollevannet. Isen holdt bra over innsjøen og vi fant det lurt å holde igjen litt i stigningene opp til selve toppen. Rett i posten og kursen mot Vardåsen på Nordby ble tatt ut.

Mye gamping langs vei, samt en del stigning gjorde sitt til at det begynte å merkes i beina. Sluten hadde kommet sknikende også, og klokka viste snart 3 timer. Imidlertid er vi veltrente gutter i vår beste alder, så alt dette småpjattet om sprekk påvirket oss ikke nevneverdig. Tavla ble funnet og vi kunne vende nesa hjemmover. Etter litt snøpulsing og spising av en funnet banan på veien kom vi vel hjem, 3 timer og 45 minutter etter at vi begynte. En begivenhetsrik tur gjennom Ås sin historie!