Bohuslunken gikk siste søndagen i
påske. Denne påskeuka hadde jeg bestemt meg for å trene mer enn
vanlig, inspirert av spaniasamlinga noen uker tidligere. Målet var å
trene to ganger om dagen, klarte det ikke helt, men ikke langt unna
heller. Trente 2 ganger daglig i 4 dager. Starten av uka var fresk,
det var digg å trene mye og på kart, men dårlig restitusjon eller
et eller annet gjorde at jeg ble sliten mot slutten av uka. Måtte gå
ned til en økt daglig. Formen var litt tung, regna med det når jeg
økte treningsmengden. Men skulle gjerne hatt litt mer futt i låra.
Hadde derfor ikke de største forhåpningene til Bohuslunken, annet
en en god gjennomkjøring. Noe det ble.
Oppvarminga ble så som så, rundt
10-20 min jogg. Og det var varmt denne dagen. Løp med tynn super,
uten hansker, noe som var akkurat passe.
Fikk sett gjennom løypa til
startpunktet; herlig, rett på hele veien i finlirareterreng. De to
første postene var artige, men frykta litt å bomme. Gikk rett i
uten det største tempoet. Mot tredje merka jeg at beina ikke var
helt 100%, det gikk tungt oppover bakkene. En grov kurs mot posten,
ser første tårnet på venstre side og vel oppe på flata ser jeg
det andre tårnet ute i myra. Noe som gikk igjen hele veien fra dette
strekket og til mål, var all snublinga. Hva det kom av veit jeg
ikke, men fikk aldri noen god løpsflyt. Snubla og knota hele veien.
Kanskje det var tela som gjorde det, at marken var frosset og ikke
fikk den samme stabiliteten som om man hadde sonki litt ned i den
våte marka. Uansett, får en litt dårlig kurs over den store myra,
små svinge litt mot venstre, inn i posten hører jeg noen komme bak,
Wingen sjøl. Fan, han skulle ikke komme før om et par strekk, var
planen i hvertfall. Prøver å henge på, tempoet hans er ikke
fryktinngytende, men beina ville ikke i dag. Wingstedt siger i fra på
vei til 5.post.
Resten av løypa går svært bra,
teknisk sett. Bommer ikke på noen poster med unntak av 8.posten. At
den var markert som en kolle, kan jeg ikke fatte, noe en god kompis
og konkurrent i fra NTNUI kunne si seg svært enig i. La kanskje
igjen 30 sekdunder her. Det jeg tapte mest tid på ellers, var at jeg
ikke så postene. Sto på hver jekla detalj, men postflagga var ikke
å se flere ganger. Svenskene har det med at «man skal orientera åt
detaljen, og inte kontrollen», my arse...Når flagget står nede i
et kratt i søkket, da blir det litt vel mye, eller kanskje det bare
er Eliteklassen som er slik? Menn når man nå har orientert seg fram
til detaljen burde man ikke bruke tid på å finne posten for å
stemple...Ved 4.post sto jeg og Wingstedt rett foran søkket og så
ingen jekla post, før vi gikk to meter lenger og den lå omtrent
under ei einerbuske. Begge måtte le. Tapte kanskje 30 sekunder og
opp mot minuttet tilsammen på slikt røveri.
Vel i mål hadde løpet gått greit.
Teknisk sett var det veldig bra. Målet var likevel å løpe på
under 40min, det klarte jeg ikke. Hadde bare et gir i dag, og kunne
løpt mye lenger enn 5,4km på det. Den gutsen og aggressiviteten jeg
hadde i Spania var ikke der. Trenger å få mer tenning i å bli mer
offensiv i løpinga og huet. Psyke seg opp og bli «taggad» ved
start. Noe å jobbe med videre i sesongen. En mellomdistanse er kort,
man rekker nesten ikke å bli sliten, som Skru ville sagt det «må
bare kjøre på Ruud».
Spennende var det nå å vente på Tor
og se hvem som vant årets første duell. Det viste seg at han hadde gressa litt ved
6.posten, 1-0, Ruud – Andersen etter første løp sesongen 2013.
