Una Cerveza por favor Del 2

Da er påska inne i sin siste hælj. Flere av dere lettkledde lesere er kanskje av gårde for å løpe diverse påskeløp i Sverige eller Danmark. Forhåpentligvis løp dere også langtur i går, på Langfredag. Det er vel den dagen i året man kan legge ut på en real slitetur og tyne det man har av krefter. Eller man kan gjøre som mattelæreren min fra vgs oppfordra oss til, å sitte å regne matte hele dagen. Han mente at vi også burde lide litt den dagen her. Men løpa ja. Jeg og Læffen løp i H21, mens de andre gutta løp i H21E. Vi frykta langdistansen, noe som viste seg senere å være fornuftig. Derimot hadde vi flere felles strekk med de andre og lik løype i flere av løpa.

Halve oppholdet i Spania var kun trening, når hælja nå nærmet seg skulle vi også delta på løp, Andalucia 2-dagers (med 4 løp?). Det betød tidlig opp om morran, for så å løpe og en ettermiddagsøkt senere på dagen. Det første løpet var en prolog i et vanvittig raskt terreng. For min egen del var det lenge sia sist jeg løpe en mellomdistanse, denne var dog noe kortere. Sjeldent har man vel også kunnet jogge i fra hotellet og til løpet. Målet før løpet var å løpe i et godt tempo, men for all del gjøre et godt teknisk løp. Den samme gamle leksa. Et delmål var også å slå Læffen, ryktene sier at han også er en real finlirare. Slik konkurranse skal man da ikke kimse av, en feil og man blir pusta i nakken.

Det var noe jeg gjorde mye av på prologen. Terrenget var som kjent raskt, men at det skulle være såpass raskt. På vei til første post løp jeg rett forbi, trudde det var en annen post. Det samme gjentok seg til andre post. På vei til tredje sjekket jeg målestokken, det kunne da fan ikke være 1:5000 eller 1:7500? Noe det ikke var. Resten av løpet gikk ikke helt smertefritt, kartet var knotete og flere steder så jeg rett og slett feil av hva som var kolle og søkk (opp eller ned om du vil). Den verste feilen kom ved 13.post, hvor jeg følte meg trygg på å gå rett i, siden vi hadde hatt en post på en tidligere økt 50 meter bortenfor. Det grønne viste seg å være ymse, men brått føyk en kar ut fra et tråkk og sannelig kom han ikke fra posten. Vel i mål hadde jeg nok tapt opp mot 3-4 min til sammen på bom. Noe norske arrangører kan ta til seg er å servere cola som løpsdrikke, ikke feil etter et løp.

Neste løp på programmet var langdistanse i en kystnær skråli. Det mest bemerkelsesverdige før start var et hus, liggende helt alene med en vannvittig utsikt mot Atlantern. Hadde dette vært i Norge hadde prislappen brått loggi langt oppi millionklassen. Huset kunne ligna på noe fra en Bond-film hvor skurken bodde. Selve starten på løpet var litt kaotisk, klokka ved starten funket ikke og veien til startpunktet gikk i 180 grader, og brått skulle man løpe parallelt med starten på vei til førstepost. Koffi var svært frustrert over dette. Moralen må ha vært lav når han vurderte å bryte etter 300 meters løping. Til tredje post (for min del i H21) var det et jekla hardt strekk. Vurderte flere kuttemuligheter rundt kollen, men dro til slutt over hele kollen. De neste strekka gikk bra, på vei til 5. var terrenget ganske kult, åpen furuskog med sandete bunn med innslag av steiner. Akkurat slik jeg hadde sett for meg det spanske terrenget. Den illusjonen ble brått revet bort på vei til 6. post. Gampa på ned søkket, bare lave busker og fin bunn gjorde at tempoet var høyt. Det lysgrønne tenkte jeg at kanskje var litt som i Norge, halvtett granskog. Det var det ikke. I PM anbefalte de bruk av beskyttelsesbriller under løpet, pga lavthengende greiner. Vi tok det litt med en klype salt. Dårlig avgjørelse. Det viste seg nemlig å være en form for dvergfuruskog. Selv jeg, med en litt under middels høyde, slet stort i den tette lave furuskogen. Har aldri sett noe lignende, og så langt fra sjøen! Skulle kanskje tru at man fant slikt lenger nede hvor det var mer vindutsatt. Til neste post skulle jeg dra på rett gjennom det grønne og treffe post ut i fra kursen. Gjorde ikke det, la igjen litt tid her. Videre gikk løpet ganske bra, fikk skjerpa meg. Traff postene bra og holdt et godt tempo. 14. strekket var brutalt. På vei til 16. var det å beine på nedover, deilig var det også å se folk slite opp i fra de første postene. Inn i posten gikk det derimot jekelig dårlig. Skulle runde rundt kollen og treffe gropa. Gjorde ikke det. Leta rundt i den tette driten, for så å dra ned på stien (fin utsikt mot havet) og så opp i driten igjen. Fant posten etter vel 5 min...De siste postene gikk ok, langs med stranda var motvinden demotiverende, blåste minst kuling midt i mot. Med den ene kjempebommen, ble tidstapet rundt 7-8 min tilsammen. Helt forferdelig egentlig.

Senere sto jeg og Ziggen på sistepost for å se de andre NAB'ene slite i motviden. De fleste var missfornøyde med terrenget, men Magic hadde opparbeidet seg et så strekt hat at han kuttet på løypa når det var to kilometer igjen, nede på flata. En sjefsavgjørelse som ikke lot gå ubemerka hen senere på kvelden.

Siste løp av Andalucia 2-dagers hadde arenaen på stranda ved Barbate. Fantastisk flott tidlig om morran. Før løpet var jeg skikkelig «taggat», og terrenget virka lovende. Hadde kun to tidstap i bom under løpet, inn i 4.posten, leste jeg feil og løp forbi posten, men tapte ikke mye. 12. posten leste jeg også litt feil, trudde det skulle være et søkk/gå nedover, men det var faktisk en kolle. Snudde meg og så posten bak meg. De resterende postene var perfekte. En sak som faktisk var ganske oppsiktsvekkende og som fikk en del oppmerksomhet  senere på kvelden var strekktida mi fra 16. til 17. post. Her beinet jeg det jeg hadde. Jeg visste jeg ville tape en del i sanda på stranda. Kanskje jeg kunne ta igjen litt av det tapte på det strekket her? Det gjorde jeg faktisk, på noen. Nå husker jeg ikke sekundene helt nøyaktig, men jeg hadde altså 1:09 på strekket. Nærmeste NAB'er eller tidligere NAB'er hadde ca. 1:15. Dette var helt uforståelig for gutta, et rent gampestrekk og Ruudern hadde gitt hele gjengen buksevann! Selv ikke Terje Gundersen klarte å slå tiden. Derimot klarte 3-4 andre å løpe fortere.

Dette løpet var ikke en del av Andalucia 2-dagers, men mer som et treningsløp, med kanskje et av verdens beste startfelt. Det var dags for enmanns-stafett, eller fellesstart som man også kan si. Læffen hadde bestemt seg tidlig for å stille seg bak Terje og holde ryggen så lenge som mulig. Personlig ville jeg ikke sprenge meg til startpunktet. Første runden gikk ganske bra. Stussa litt når Lucky kom løpende forbi like før passering, hadde han vært bak? Den andre sløyfa var tydeligvis noen få hundre meter lengre. Ut på andrerunden havnet jeg helt alene, men av og til tok jeg igjen noen som virra rund, eller de hadde en annen gafling. Fikk et durabelt oppgjør med et par stykker fra Varegg mot slutten, dessverre var han ene bedre til å hoppe over gjerder. Sikkert en småkriminell fra Bergensområdet.

Formen hadde vært overraskende god under treningsoppholdet. På forhånd var usikker på om jeg ville klare å gjennomføre alle øktene, men det viste seg å gå veldig greit. Faktisk steg formen utover uka. På treningene og løpa virka det som at jeg klarte å slippe opp mer og bare kjøre på, som en brems var tatt av beina og hodet. Muligheten til å ignorere smerte og melkesyre var tilstede. Forhåpentligvis vil denne evnen være med videre ut sesongen.

Una cerveza porfavor! Del 1

Hele 6 år har gått siden jeg sist var på treningssamling. Den gangen var det i Portugal. Da jeg i høst ble invitert til å være med på en ny treningssamling med gutta i H5 og Lucky kunne jeg ikke si nei.

Turen gikk denne gangen til Spania og Los Canos de Meca som ligger på sørvestkysten vendt mot Atlanterhavet. Funfact er at Cape Trafalgar ligger ved nettopp dette stedet, og ute i farvannet her for rundt 200 år siden slo Admiral Nelson den kombinerte franske og spanske flåten. Det kom noen historiske sus de gangene vi passerte fyret på et par treningsøkter, for ikke å snakke om noen fantastiske solnedganger. Bare synd sola gikk langt fortere ned her enn på våre breddegrader.

Allerede på vei mot vår destinasjon og basecamp holdt kanskje NABs største håp denne sesongen å sprekke fullstendig på et supermarked. Dette til tross for at han har vært i området før og var fult klar over pris på alkoholholdig drikke. Utsagn som «Det er litt synd vi er på treningssamling» når hyllene med vin og sterkere drikke ble passert vil lage ekko langt inn i denne og kanskje neste sesong. Heldigvis (eller?) forholdt han seg nøktern og tørrlagt gjennom hele treningssamlinga, noe enkelte andre deltakere ikke kan påberope seg.

Det ble trent 2 økter hver dag, med et snitt på noe over 2 timer daglig. De fleste oppnådde godt over 14 timer effektiv løpstrening i løpet av uka. Restitusjonen ble derfor tatt meget seriøst og soleksponerte balkonger ble flittig brukt, noe beklagelig da enkelte deltakere presterte å sovne flere ganger uten nødvendig beskyttelse. Tomatfaktoren var tidvis høy. Andre ble hørt humrende på sine mørke rom til ymse TV-serier.

Den o-tekniske treningen foregikk hovedsakelig i et skogsområde mellom Canos de Meca og kystbyen Barbate. Terrenget besto av åpen barskog (en form for furu) med åpen til tett krattskog under. Det kunne enkelte steder by på høy fart og intensiv orientering eller høylytt banning da noen satt seg fast i en av de lokale tornebuskartene.  

Noen av dere har kanskje observert at ingen løpskart er blitt presentert. Frykt ikke. Løpskart med fyldige referat vil komme i artikkelens del to i løpet av helgen.

Från Sälen till Mora

I helga var det Vasaloppet. En skikkelig langdistanse på 90km, akkurat som vi liker! Denne gangen var vi to NABs og en tidligere NAB som deltok. Skippy hadde trent godt og lenge for dette løpet. I motsetning til Laffen som få dager før fikk muligheten til å gå. Såklart sier man ikke "nei" til å få gå 9 mil på ski i strålende solskinn i Dalarna. Spettet gikk for andre gangen. Selv om han begynner å dra på åra, klarte han å forbedre seg fra 2011.

Her ser vi at Laffen slår hele 17 personer i spurten. Desverre var det fire som ble for sterke på de siste meterene.